1 / 34

Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet

Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet.

Download Presentation

Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet Styret i Sykehuset Innlandet har i 2012 gjort vedtak om å etablere et nytt akuttsykehus nærfylkesgrensen, på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. På bakgrunn av dette vedtaket ønsker Sykehuset Innlandet å utarbeide en samfunnsanalyse. AsplanViak har vært engasjert til å utføre denne samfunnsanalysen.

  2. Disposisjon • Premisser og hovedalternativer • Dagens struktur • Mjøsbyen • Demografi og reiseavstander • Regionale effekter • Infrastruktur • Transport og klima • Samfunnssikkerhet • Energi og klima • Oppsummering Samfunnsanalyse for ett nytt felles akuttsykehus i Innlandet

  3. Hovedalternativer • To hovedalternativer utredes: • 0-alternativet: En videreutvikling av dagens nettverksstruktur. • Hovedsykehuset: Samle fire somatiske sykehus, administrasjon, voksenpsykiatri og rus, og institusjoner for rehabilitering og habilitering i ett nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua. Premisser og hovedalternativer

  4. Hovedproblemstillinger • Regionale virkninger: • I hvor stor grad vil en sentralisering påvirke befolkningsutviklingen på et regionalt nivå? • Endringer i rekrutteringsmuligheter:Vil samling til ett hovedsykehus innebære endringer i rekrutteringsgrunnlaget? • Endringer i transportarbeid: • I hvor stor grad vil samlet transportarbeid per år endres som følge av sentraliseringen? • Endringer i reisemiddelvalg: • Vil endringer i reiseavstander føre til at andre reisemidler blir brukt etter en sentralisering ved Mjøsbrua? Premisser og hovedalternativer

  5. Hovedproblemstillinger • Beredskap og samfunnssikkerhet • Betydning for folkehelsen: • Vil en sentralisering av Sykehuset Innlandet påvirke folkehelsen? • Endringer i energibehovet og –forbruket til bygningsmassen: • Vil sammenslåingen til ett nytt hovedsykehus gi energimessige fordeler? Premisser og hovedalternativer

  6. Oversikt over institusjoner med dagens struktur Dagens struktur

  7. Opptaksområde for somatiske sykehus Dagens struktur

  8. Mjøsbyen • Hovedsykehuset planlegges lokalisert i skjæringspunktet mellom tre kommuner. • Kan ikke plassere sykehuset i en av kommunene. • Regionale effekter estimeres for regionen Mjøsbyen, bestående av kommunene Lillehammer, Gjøvik, Ringsaker og Hamar. Mjøsbyen

  9. Mjøsbyen • SSBs befolkningsprognoser for kommunene i Mjøsbyen: Mjøsbyen

  10. Befolkningstall og SSB-prognoser etter bo- og arbeidsmarkedsregioner Demografi og reiseavstander

  11. Avstand langs veg fra Elverum og Hamar Demografi og reiseavstander

  12. Avstand langs veg fra Gjøvik og Lillehammer Demografi og reiseavstander

  13. Avstand langs veg fra Mjøsbrua Demografi og reiseavstander

  14. Reiseavstander for de ansatte i 0-alternativet Regionale effekter

  15. Reiseavstand for ansatte i 0-alternativet Demografi og reiseavstander

  16. Reiseavstand for ansatte med ett hovedsykehus Demografi og reiseavstander

  17. Effekter på befolkning • Estimerer effekten av å flytte arbeidsplasser til Mjøsbyen på befolkningsutviklingen i regionen. • En betydelig del av sentraliseringen skjer internt i regionen. Regionale effekter

  18. Effekt på befolkningsutvikling i Mjøsbyen • En sentralisering vil kun ha moderate effekter på innbyggertallet i Mjøsbyen. Dette skyldes blant annet at: • De fleste ansatte bor allerede innenfor Mjøsbyen. • Noen ansatte vil skifte arbeidsgiver eller slutte, og nyrekruttering vil delvis skje innenfor regionen. • En del ansatte vil og pendle til hovedsykehuset i stedet for å flytte med arbeidsplassen. • Prognoser for aktivitet i 2025 viser at antall ansatte vil være relativt stabil fremover (Hospitalitet, 2012). Regionale effekter

  19. Effekter på rekruttering • Samlet fagmiljø. • Stordriftsfordeler muliggjør bruk av mer avansert utstyr og spesialisering. • Tilknytning til en større by. • Tilknytning til høgskoler. • Forskningsaktivitet. • Tilbud og etterspørsel etter helsefaglig arbeidskraft i fremtiden. Regionale effekter

  20. Infrastruktur • Behov for ytterligere investeringer i infrastruktur er vurdert basert på: • Planer i prosess etter plan- og bygningsloven • Mer langsiktige planer. • I hovedtrekk opprettholdes dagens infrastruktur. • En utbedring av dagens infrastruktur kan redusere reisetid noe. Infrastruktur

  21. Pågående og fremtidige planer for motorveg og jernbane: Infrastruktur

  22. Behov for ytterligere investeringer i infrastruktur • 0-alternativet: • Gjøvik og Hamar: Gitt en viss økning i trafikken til sykehuset frem til 2025 kan kapasiteten i tilgrensende vegnett bli ytterligere utfordret. Det er ikke identifisert større utfordringer i infrastrukturen som vil gi uforsvarlige konsekvenser for trafikken til sykehuset i perioden frem til 2025. • Lillehammer: Ytterligere investeringer for å sikre kapasitet i vegnettet mellom E6 og sykehuset, herunder tiltak som løser opp og forebygger flaskehalser i sentrum. • Elverum:Forutsatt bygging av en ny kryssing av Glomma er det ikke avdekket behov for større investeringer i infrastruktur. Infrastruktur

  23. Behov for ytterligere investeringer i infrastruktur • Et nytt hovedsykehus: • Kapasiteten på E6 og rv 4 i retning Gjøvik vil bli ytterligere utfordret fremover • Utbygging av midtdeler til Lillehammer vil kunne være en utfordring for fremkommelighet for utrykningskjøretøy • Gitt kommunedelplan for Mjøsbrua: åpner for firefelts E6 til Lillehammer • ÅDT (mars 2013) i rundkjøringen på Biri til venstre og svingbevegelser samme sted i 2004 til høyre: Infrastruktur

  24. Endret reisetid til somatiske sykehus med bil og ambulanse Transport og klima

  25. Endret reisetid til psykiatriske institusjoner Transport og klima

  26. Reisemiddelfordeling Kilde: RVU 2009 TØI rapport 1130/2011 Transport og klima

  27. Reisemiddelfordeling Kilde: RVU 2009 TØI rapport 1130/2011 Transport og klima

  28. Beregning av transportarbeid • Ansatte: • Basert på data på bosted og arbeidssted fra Sykehuset Innlandet. • Pasienter og pårørende ved somatiske sykehus: • Basert på: • Prognoser for aktivitet i 2025 fra Hospitalitet (2012) • Data for faktisk opptaksområde fra SI i 2007 • SSBs prognoser for befolkningsutvikling • Antakelser om antall besøkende per pasient • Pasienter og pårørende ved øvrige institusjoner: • Basert på: • Dagens aktivitetsnivå • Formelt opptaksområde • SSBs prognoser for befolkningsutvikling • Antakelser om antall besøkende per pasient Transport og klima

  29. Samlet CO2-utslipp av arbeids-, pasient- og pårørendereiser Transport og klima

  30. Beredskap og samfunnssikkerhet • Reisetid til akuttsykehus: • Reisetid for innbyggere i kommuner som ligger lengst øst og vest i opptaksområdet vil øke ved en sentralisering. • Særlig for innbyggere som i dag sokner til Elverum sykehus. • I ambulanse under utrykning vil endringen i reisetid til akuttsykehus være på rundt 40-50 minutter for bosatte i kommunene Engerdal, Trysil, Åmot, Elverum, Våler og Åsnes. • Spesielt utsatt infrastruktur: • E6 sørfra er i dag på enkelte strekninger ved Hamar og Brumunddal utsatt for såkalt 200-årsflom. • Rv 4 sørfra (Gjøvik-Hadeland) er et robust vegsystem. Ved ev. omkjøring er en imidlertid henvist til et lokalvegsystem med varierende standard. • Dovrebanen: Regulariteten på strekningen langs Mjøsa er god, mens banen i øvre del av Gudbrandsdalen har vært utsatt for flomskred. Beredskap og samfunnssikkerhet

  31. Beredskap og samfunnssikkerhet • Virksomheter med antatt stort behov for sykehustjenester: • Viktige industriarbeidsplasser på Raufoss, Hamar/Stange, Brumunddal og Moelv. • Forsvarets virksomhet i Østerdal garnison, på Rena i Åmot Terningmoeni Elverum: Sentralisering av sivile sykehustjenester oppleves etter det vi får opplyst som uproblematisk for Forsvaret. • Naturrisiko og sårbare områder: • Må avdekkes og avklares i videre planprosesser. Beredskap og samfunnssikkerhet

  32. Beredskap og samfunnssikkerhet • Virksomhetsrisiko: • Følgende faktorer bør vurderes for aktuelle tomter: • Trafikkulykkessituasjonen på nærliggende vegnett, ut fra hensynet til tilgjengelighet til sykehuset. • Forurenset grunn fra tidligere virksomhet. • Spesielle risikofaktorer knyttet til virksomhet i nabolaget, f.eks. industri. • Et nytt hovedsykehus forutsettes lokalisert og utformet med tanke på å forebygge, og ev. håndtere, terrorhandlinger og sabotasje. • Folkehelse: • Økte avstander til sykehuset • Valg av reisemiddel til og fra arbeid Beredskap og samfunnssikkerhet

  33. Antatt energiforbruk • Moderne sykehus med moderne utstyr og mange tekniske installasjoner bruker mer energi enn eldre sykehus. • Forutsatt bruk av beste teknologi med hensyn til energieffektivitet kan energibesparelser oppnås ved følgende tiltak: • Bedre bygningskonstruksjon og VVS: 20% • Valg av medisinsk utstyr: 10% • Flytting av energi (varme og kjøling): 10% • Miljøvennlig energiproduksjon: 10% Energi og klima

  34. Oppsummering • Effekter på befolkningsutvikling i Mjøsbyen begrenset. • De fleste ansatte bor allerede i Mjøsbyregionen. • Usikkert hvordan sentralisering vil påvirke rekruttering av kompetansearbeidskraft. • Noe investeringer i infrastruktur må påregnes uavhengig av om man velger fortsatt desentralisert eller sentralisert alternativ. • Reiseavstander, reisetid og CO2-utslipp vil øke totalt sett. • Hensyn til beredskap og samfunnssikkerhet på tas i videre planlegging et at hovedsykehus. • Det er potensiale for betydelig reduksjon i samlet energiforbruk. Oppsummering

More Related