Integrert plantevern

1. Integrert plantevern i frukt og bær Bioforsk Plantehelse Januar 2006

2. Del 1 Ugrasbekjempelse i jordbær Tekst: Helge Sjursen

3. Frøugras Tunbalderbrå Tungras Tunrapp Åkersvineblom Rotugras Kveke Kvitkløver Løvetann Mjølker Vegkarse Åkerdylle Åkersvinerot Åkertistel Vanlige ugrasarter i jordbær (eksempler)

4. I etableringsfasen er jordbærplantene sårbare for ugraskonkurranse – mest fra rotugras – men også fra frøugras I etablert fase er rotugrasene like uønsket Ved anlegging av plantebed Minst mulig jordklumper Falsk såbed (= såbed før kulturen er sådd) – flamming eller kjemiske tiltak mot frøugras Evt. jorddamping (mot frøugras i frøbanken) Sanerende forkultur mot rotugras Korn m/ god konkurranseevne (bygg/havre) – mot åkerdylle og åkertistel, kveke i moden bygg eller i stubben Eng som slås 2 – 3 ganger (mot åkertistel og åkerdylle) – eller kjemisk tiltak på slutten av enga + dyp pløying Potet m/ god risutvikling – radrensing + kjemisk tiltak – mot flere typer rotugras Forebyggende tiltak I

5. Ugrasreinhold rundt feltene Nabougras kan lett spre seg inn i bærfeltet (løvetann, mjølker) Grasfelt rundt er bra – bør slås regelmessig – evt. sprøytes mot tofrøblada rotugras (÷ åkerkanter / åkerholmer) Forebyggende tiltak II

6. Dyrking med halm Mellom radene Evt. jordvirkende herbicid før halm-leggingen Dyrking på svart plast Bra, unntatt i plantehullene, som bør være så små som mulig Sprøyting problematisk – ansamling i hullene Håndluking bra Jorda fri for rotugras før plastleggingen Mekaniske, manuelle og/eller termiske tiltak Radrensing, harving og/eller skjermet flamming bra i etableringsåret – lite aktuelt i høsteårene (skitne bær) Mot ugras i planteradene: hakking / luking Direkte tiltak I

7. Etableringsåret Selektive kjemiske midler og/eller skjermet sprøyting Tankblanding er aktuelt Høsteårene Kan øke dosen i forhold til etableringsåret Fra blomstring til høsting: ingen sprøyting! Sprøyting mot spirende ugras etter høsting og mot utløpere Mot grasugras utenom ’fredet periode’: ’kvekemidler’ Direkte tiltak II

8. Sommerettårig Gjennomsnittlig 5300 frø pr. plante Sterk aromatisk lukt Spiring god på jordoverflaten, maksimalt 0,5 cm dypt I alle typer kulturer med åpen jord I hager og på gårdsplasser Ofte på hardt pakket jord Tunbalderbrå (Chamomilla suaveolens)

9. Sommerettårig Gjennomsnittlig 600 frø pr. plante God spiring fra ned til 1 cm jorddyp I alle typer åkerkulturer, særlig i åpne radkulturer Åkerstemorsblom (Viola arvensis)

10. Vanligvis vinterettårig, men det finnes økotyper som er flerårige eller sommerettårige Rik frøproduksjon med spredning og spiring gjennom hele sesongen Oftest i mer eller mindre tette tuer, flerårige økotyper har kraftig rotdanning fra nedliggende stengler I alle typer åkerkulturer, gjerne ved etablering av eng, i hager, plener og gangstier – ofte på pakket og oksygenfattig jord Tunrapp (Poa annua)

11. Vinterettårig 1400-7200 frø pr. plante, med spredning og spiring gjennom hele sesongen I åkerkulturer, hager, gartnerier, planteskoler Herbicidresistente økotyper er påvist Åkersvineblom (Senecio vulgaris)

12. Flerårig vandrende med krypende jordstengler – mest i de øvre 10 cm av jorda Frøproduksjonen er ofte dårlig, men viktig ved dannelse av nye kloner Vegetativ formering v/ jordstengler viktigst på kort sikt Tørrstoffminimum i jordstenglene ved 3 – 4 blad I de fleste jord- og hagebrukskulturer, som et av de verste åkerugras Kveke (Elytrigia repens)

13. Flerårig stedbundet med pålerot Gjennomsnittlig 200 frø pr. korg, og 3000 frø pr. plante Danner ingen persistent frøbank Kan lett danne nye planter fra skadde rotbiter Ytterst brysom i eng og beite, men også i plener, hager og parker Løvetann (Taraxacum officinale)

14. Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 10 cm av jorda Ca. 150 – 200 frø pr. korg, ca. 6400 pr. blomsterbærende stengel Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 5 – 7 blad Rosettene i kvile (dormans) om høsten I åkerkulturer, men også i eng, beite og hager Åkerdylle (Sonchus arvensis)

15. Flerårig vandrende med krypende formeringsrøtter – mest i de øvre 20 – 30 cm av jorda Var før ’fenoksysyre-tiden’ det verste åkerugraset – men har fått sin ’renesanse’ i økologisk landbruk Røttene kan gå 2 – 3 m dypt Ca. 20 – 200 frø pr. hunnlig korg Tørrstoffminimum i formeringsrøttene ved 8 – 10 blad Åkertistel (Cirsium arvense)

16. Del 2 Sjukdommer i frukt og bær Foto: Rolf Langnes, Halvor B. Gjærum og Arne Stensvand, Bioforsk Plantehelse Tekst: Arne Stensvand

17. Angrep på bulkemispel (Foto J. Friestad) Angrep på pilemispel (Foto: O. Sandvik) Bakteriesjukdommer • Pærebrann - forårsaket av Erwinia amylovora • Vertplanter: eple, pære, mispler, Sorbus, hagtorn • Skade: skudd og blomster visner raskt, unge skudd blir bøyd som en krok, blad visner fra basis • Angrep skal meldes til Mattilsynet

18. Bakteriesjukdommer • Bakteriekreft - forårsaket av Pseudomonas syringae • Vertplanter: kirsebær, plomme, syrin, skjærsmin • Symptomer: brune flekker på blad, døde knopper og skudd, døde grener • Bekjempelse: sortsvalg, beskjæring, luftig og ikke frostutsatt voksested, spøyting med kopperpreparat

19. Eple- og pæreskurv • Viktigaste soppsjukdomane i kjernefrukt • Spreiing med askosporar frå gamalt bladverk på bakken eller med konidiar frå greinskurv • Greinskurv svært vanleg på pære, viktig på enkelte sortar i eple • Store sortsskilnadar i mottakelegheit, men sprøyting nødvendig i dei fleste sortar • Fjerna gamle blad på bakken og skot med greinskurv vil redusera smittepresset og faren for angrep Epleskurv Greinskurv

20. Pæreskurv Greinskurv

21. Kjølelagersopp • Vanleg på eplesorten Aroma, men kan angripa mange sortar, av og til også på pære • Overlever i gamle fruktgreiner • Runde, nedsokne flekkar • Viktigaste lagersjukdomen på eple i Noreg • Vanleg med sprøyting før hausting i Aroma

22. Mjøldogg Eplemjøldogg Stikkelsbærdrepar (mjøldogg)

23. Mjøldogg Jordbærmjøldogg • Viktig sjukdom i eple, jordbær, solbær og stikkelsbær • Store sortsskilnadar i mottakelegheit • Overvintrar som mycel i knoppar eller som sporehus i gamle planterestar • Karakteristisk lyst soppmycel, ofte raudbrune flekkar på blad, opprulla bladkantar • Vanleg å sprøyta i utsette sortar

24. Gråskimmel • Viktig sjukdom i alle frukt- og bærkulturar • Blaut ròte, gråbrunt mycel med konidiar (sporar) som kan verta pelsaktig • Overvintrar som mycel eller sklerotiar (små klumpar med mørkt, tettpakka mycel) • Primære infeksjonar ofte under blomstring • Viktig lagersjukdom • Sprøyting ofte nødvendig

25. Gråskimmel Sklerotiar på stengel av bringebær og gamalt jordbærblad. Konidiedanning frå sklerotia på jordbærbladet

26. Grå monilia • Viktigaste årsak til rotning i kirsebærfrukter • Angrip blomar, skot og frukter • Fruktene får tørr ròte med karakteristisk sporedanning i puter • Overvintrar i mumifiserte frukter, visne blomsterdelar og fruktskot • Viktig å fjerna angrepne plantedeler • Vanleg å sprøyta under blomstring og på grøn kart

27. Rotstokkròte i jordbær • Raudbrun ròte i rotsokken, visning av plantene • Årsaka av jordbuande sopp (Phytophthora cactorum) som trivest i varmt, fuktig vær • Friskt plantemateriale ved planting og god drenering i jorda er dei viktigaste tiltaka

28. Raud marg i jordbær • Visne planter, dårlege avlingar, berre hovedrøtene att (rottehale-symptom), brunraud marg i røter som er i ferd med å døy. Første symptom som regel i søkk i terrenget der vatnet står lenge • Friskt plantemateriale og god drenering i jorda viktigaste tiltak • ”Farleg skadegjerar”. Difor er det meldeplikt til Mattilsynet ved mistanke om raud marg • Ein annan varitet av soppen gir raud rotròte i bringebær. Den er omfatta av same regelverk som raud marg

29. Bærbuskbladfall • På solbær • Startar med små, mørke prikkar som flyt saman, blada vert nekrotiske og fell tidleg av • Smitte frå gamle blad på bakken • Sprøyting nødvendig på utsette sortar • Solbærfiltrust • Gule felt på oversida av blada, filtaktig sopplag på undersida av blada • Vertveksling med fleire 5-nåla furuartar • Sprøyting kan i enkelte år vera nødvendig

30. Colletotrichum i frukt og bær • Sjukdomen heiter jordbærsvartflekk i jordbær og bitterròte i frukt • Kan angripa svært mange planteartar • Til no mest vanleg i frukt og enno lite utbreidd i jordbær • Truleg ei viss grad av spesialisering (rasar) av soppen på ulike planteartar • Runde, nedsokne flekkar med oransje sporemasse, frukter/bær vil ofte tørka inn • Overvintrar i gamalt, infisert plantemateriale, knoppskjel og skot • Spesialsprøytingar kan vera nødvendig i frukt, særleg i kirsebær

31. Flekkskurv i bringebær • Angrip skot, blad og av og til bær. Lyse, nedsokne flekkar med mørkare kant rundt • Stor skilnad i kor mottakelege sortane er, og sprøyting kan vera nødvendig i utsette sortar • Bringebærskotsjuke • Angrip skota gjennom eldre blad. Brunfiolette flekkar rundt nodia på nye skot, sølvaktig bark med svarte prikkar (sporehus) i barken på fruktberande skot • Kraftige angrep kan gi svake knoppar og dårleg avling • Sprøyting mot gråskimmel vil ofte ha effekt

32. Skjeggmugg/ kulemugg • Viktig lagersjukdom i alle frukt- og bæratar, særleg i jordbær og kirsebær • Kan sjå symptom i felt på overmodne frukter og/eller i svært fuktig vær • Kraftig, lyst mycel med kuler (sporehus) i endane av hyfene • Plantesafta renn ut

33. Grønmugg • Viktig lagersjukdom i pære • Godt reinhald på lager, unngå mekaniske skadar og god klimastyring er viktigaste tiltaka

34. Del 3Skadedyr i frukt og bær Tekst: Heidi Heggen

35. 7 mm Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) I Biologi • En generasjon per år • Overvintrer som puppe i jord eller i vegetasjonen nær jordoverflaten • Klekking av voksne i mai-juli • Egg legges på rognebær eller eplekart i begynnelsen av juli • Larver fra ca midten av juli

36. Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) II Skade • Brune ganger etter larvegnag i eple • Brune ”søkk” utenpå • Bekjempelse • Sprøyting etter varsling

37. Frukttremidd (Panonychus ulmi) I Biologi • 3-5 generasjoner i året • Overvinter som egg (røde) • Nymfer og voksne suger på bladene

38. Frukttremidd (Panonychus ulmi) II Skade • Misfarget bladverk • Avlingsreduksjon året etter Bekjempelse • Bevare nyttedyr • Bruke midler som er skånsomme mot rovmidd

39. Vanlig kartvikler Eplevikler Viklere i frukt (familie Tortricidae)I • Mange arter som gjør skade i frukt Biologi • 1 generasjon per år (vanligvis) • Overvintrer som egg eller larve

40. Viklere i frukt (familie Tortricidae)II Skadeterskel Høy Lav Lav Skade • For arter som overvintrer som små larver • Gnag på bladverk, blomster og av til små kart • For arter som overvintrer som store larver • f.eks. eplevikler • Ofte gnag på og i frukter • For arter som overvintrer som egg • f.eks. vanlig kartvikler • Ofte gnag på kart

41. Viklere i frukt (familie Tortricidae)III

42. Viklere i frukt (familie Tortricidae)IV Bekjempelse • Sprøyting etter skadeterskel eller varsling (VIPS) • Overvåkning med feromonfeller eller bankeprøver • Høy skadeterskel for arter som overvintrer som små larver

43. Frittlevende nematoder I • Flere grupper og arter som kan gjøre skade i jordbær Biologi • Lever på/i planta eller jorda (avhengig av art) • Lite mobile i åkeren • Spres med jord/planter over større avstander • Mange vertsplanter • Flere generasjoner per år

44. Frittlevende nematoder II Skade av Bladnematoder • Redusert plantevekst og mangel på hår • Forkrøplete planter (korte og fortjukka bladskaft) • Blomkålsjuke ved bakterien Rhodococcus fasciens

45. Frittlevende nematoder III Skadeav Nål-, Rotsår- og Dolknematoder • Redusert plantevekst • Dårlige røtter • Nål- og dolknematoder kan overføre virus

46. Frittlevende nematoder IV Bekjempelse • Benytte sertifisert plantemateriale • Vekstskifte / brakk • Ugrasreinhold • Unngå spredning med jord (redskaper, skotøy etc.)

47. Rotsnutebiller (Otiorhynchus spp.) I Biologi • Voksne biller kommer fram om sommeren • Egg legges på jordoverflaten • Larver lever av planterøtter og overvintrer i jorda • Kort puppestadium neste vår, deretter voksne

48. Rotsnutebiller (Otiorhynchus spp.) II Skade • Halvmåneforma bladgnag • Gnag på røtter Bekjempelse • Veskstskifte • Unngå ugras • Unngå svart plast • Plantevernmidler • Nematoder

49. Jordbærsnutebille (Anthonomus rubi) I Biologi • 1 generasjon i året • Overvintrer som voksne under visne plantedeler • Legger egg i blomsterknopp og biter den av • Larver utvikler seg i knoppene • Voksne biller er ferdig utviklet i høsteperioden

50. Jordbærsnutebille (Anthonomus rubi) II Bekjempelse • Kjemisk bekjempelse etter overvåkning • Skadeterskel: 8-10 avbitte knopper pr 40 m planterad Skade • Avbitte blomster- • knopper