1 / 34

Redaksjonell kontroll over publikumsdeltakelse

Redaksjonell kontroll over publikumsdeltakelse. Forelesning 15.02.2010 Karoline Andrea Ihlebæk Institutt for medier og kommunikasjon, UiO. Multiplattform formater med avstemningskomponent. Hvilke dilemmaer ser bransjen med publikumsdeltakelse?

Download Presentation

Redaksjonell kontroll over publikumsdeltakelse

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Redaksjonell kontroll over publikumsdeltakelse Forelesning 15.02.2010 Karoline Andrea Ihlebæk Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.

  2. Multiplattform formater med avstemningskomponent • Hvilke dilemmaer ser bransjen med publikumsdeltakelse? • Hvordan utføres kontroll i multiplattformformater som har en avstemningskomponent? • Økonomiske dilemmaer og regulatoriske føringer for avstemninger • Dilemmaer knyttet til kvalitet og kontroll på tilleggstjenester som Internett

  3. Teoretiske perspektiver • Institusjonelle begrunnelser for deltakelseskultur (Jenkins 2006, Enli 2007) • Endring i maktforhold og industrien bruk av kontroll (Bruns 2005, 2008, Ross 2008, Shirky 2008) • Hovedargument for forelesningen: Ny teknologi har åpnet opp for en større dialog og mulig samarbeid mellom industri og publikum. Utviklingen åpner opp for nye inntjeningsmuligheter, men økonomi må balanseres med tillit. Deltakelse som satsningsområde skaper nye store muligheter for industrien, men også dilemmaer som det må tas stilling til.

  4. Syv grunner til hvorfor bransjen vil ha deg til å delta: • Bygge publikumslojalitet • Nye inntjeningsmuligheter • Eksperimentering og innovasjon • Merkevarebygging • Døgndrift • Umiddelbar respons • Demokratisering (Maasø, Sundet og Syvertsen, 2007)

  5. Redaksjonelle dilemmaer ved publikumsdeltakelse • Økonomi: Inntjening og lojalitet versus ”pengemas”, utnyttelse og anklager om juks. • Kvalitet: Innholdsmessige fordeler versus dårlig kvalitet. • Kontroll: Behov for kontroll versus ytringsfrihet. • Ihlebæk, Karoline (2008): ”Tre redaksjonelle dilemmaer” i Digitale Dilemmaer. • Spesielt viktig for tv-avstemning og MPG/ESC - økonomidilemmaer. • Spesielt viktig for nettdebatter og MPG/ESC - kvalitet og kontrolldilemmaer.

  6. Medienes økonomi • Press for å generere overskudd. • Økt konkurranse. • Nye utfordringer og finansieringsmodeller. • Publikumsdeltakelse genererer penger. • Skaper også mye gratis reklame og spin-of produkter.

  7. Økonomi: inntjening • ”Satsning på publikumsdeltakelse er essensielt i alt du gjør, fordi det handler om inntekter. Uansett om det kommer på tv-skjermen, på Internett, på mobil-tv eller via MMS- eller SMS eller tradisjonelle avstemninger, vil publikumsdeltakelse alltid være et kjempeviktig moment for oss som driver med kommersiell tv. Det er der inntektene ligger, rett og slett.” (Eivind Landsverk, programdirektør i TVNorge)

  8. Økonomi: lojalitet • ”Nytten ligger i at interaktivitet skaper lojalitet. Vi tror at lytterne våre setter pris på å delta i programmer på ulike måter og gjennom det gir kanalen våre lojalitet og bruker Kanal 24 aktivt.” (Sebastian Løberg, programdirektør i Kanal 24 )

  9. Økonomi: prismas • ”En åpenbar negativ konsekvens som har bekymret meg litt og som sikkert bare blir verre, er at publikumsaktiviteter for en del mennesker nok kan oppfattets som et ’pengemas’. Noen vil oppfatte det som hyggelig å kunne delta i programmene, mens noen nok vil tenke at ”skal de tjene penger igjen nå da”. Hvis man har mange slike aktiviteter på alt man gjør hele tiden vil det som for noen høres ut som en hyggelig invitasjon for andre være en slags dørselger som vil ha penger. Det er en bekymring synes jeg.” (Rune Hafskjær, format- og utvikingssjef i P4)

  10. Økonomi: prisnivå og misbruk • ”Du skal være varsom på hvordan du priser disse tjenestene. Å lage interaktivitet rettet mot barn er vi ytterst forsiktige med, i alle fall i forhold til å ta penger for det. Noe av dette er jo regulert via Lotterilovgivningen, men samtidig skal du ha litt etikk på hva du skal ta betalt for og ikke.” (Trygve Rønningen, programdirektør i P4 )

  11. Økonomi: utnyttelse • ”Noen misforstår nok og tror de får større meddbestemmelsesrett enn det de kanskje får, og føler de blir utnyttet i form av at de skal betale en høy pris på telefonregninga for noe som egentlig ikke betyr så mye.” (Hans Peter Hognestad, programdirektør i TV3 )

  12. En historie basert på skandaler • Quiz shows skandaler i 1950-årene, avtalt vinner i Twenty-One. • ”A terrible thing to do to the American people” - President Eisenhower. • Talk shows: manipulert oppførsel. • Laura Grindstaff (2002): “Guests are supposed to signify realness, ordinariness, and authenticity. At the same point, all the instruction about how to feel must give way to real feeling. In effect, guests are supposed to do deep acting so deeply that they do not appear to be acting at all […] They are expected to embody emotion, not just perform it – or else perform it so well that audiences cannot tell the difference between the two.” (p.142). • Ekstrem variant: Jerry Springer: http://www.youtube.com/watch?v=W_334td7t5I • Reality shows: hva er manus og hva er virkelig? • Hybrider: The Hills på MTV. http://www.youtube.com/watch?v=B7DUz2_ZT7Q&feature=related

  13. Skandaler, UK • Store bøter til den engelske tv-industrien fra det britiske tilsynsorganet Ofcom. • Ofcom uttalelse: http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/7497168.stm

  14. Mekanismer iverksatt • Tillitsforhold satt i fare. • Vanskeligere å tjene penger på konkurranser og avstemninger. • Regelverk utbedres.

  15. Skandaler, Norge • Færre skandaler. • Kritikk i forbindelse med sms-tv. • Regulert av Lotteriloven, Markedsføringsloven og Kringkastingsloven. • Tilsynsmyndigheter: Medietilsynet, Lotteritilsynet og Forbrukerombudet. • Felles uttalelse om regelverk for bruk av SMS-tjenester i kringkastingsprogram: http://www.forbrukerombudet.no/asset/2527/1/2527_1.pdf

  16. Tvilsomme saker • Skal vi danse, TV2 • Holdt avstemning selv om ingen gikk ut. • Programleder: ”Vi ønsket en løsning som var så rettferdig som mulig, uten å miste spenningsmomentet i sendingen. For at ikke seerne skulle føle seg lurt, var vi ekstra vare på hvordan vi formulerte oss - og at det kom tydelig frem at alle stemmene gikk videre til neste program” (Guri Solberg, intervju, 12.11.2008) • Seerreaksjoner: ”Dårlig unnskyldning å si at stemme teller neste runde. Hvordan vet man hvem man ville stemt på neste runde? Kanskje danser den du stemte på helt elendig” • Galt eller riktig av TV2?

  17. Brudd med Markedsføringsloven?

  18. Kritikk MGP og NRK • NRK får penger gjennom lisens • Debatt: hva kan de tjene penger på? • Gjelder reklame på nett og tekst-tv, sponsing, salg av varer og avstemninger. • Inntjening via sms må balanseres med publikums tillit.

  19. PAUSE

  20. Nettdebatter • Formater som kryssplattformfenomen (Ross 2008). • Viktig å tilrettelegge for fans gjennom mulighet til å gi kommentarer og gjennom avstemninger. • Journalistikken rundt slike formater er ofte preget av sladder. • Kjendisdebatter ofte preget av hets. • Er nettdebatter ute av kontroll? Hvordan kan de best kontrolleres?

  21. Nettsider NRK, MGP

  22. Debatten fortsetter...

  23. Do-kultur på nett?

  24. Dårlig journalistikk? • ”Du får ikke gode debatter på søplejournalistikk. Det er en del forskjellig som publiseres hos oss og ikke alt er like bra. Vi kan ikke forvente at når vi er en sånn knallhard tabloid avis, så skal alle debattene bli geniale når vi lager tåpelig kjendisjournalistikk over en lav sko. Det blir ikke bedre enn det vi gjør det til.” (Mina Hauge Nærland, journalist i dagbladet.no)

  25. Dårlig kvalitet eller dårlig rykte? • Skogerbø og Winsvold (2008): Analyser av nettdebatter i lokalaviser. Konklusjon: nettdebatter ikke så ille som sitt rykte. Få personangrep, mye argumentasjon, avvik fra tema og intoleranse blir slått ned på. • Baldersheim (2009): Analyse av nettdebatt på dagbladet.no. Konklusjon: 0,7% rasisme, 0,7 % injurier og ærekrenkelser, 7% kranglende innlegg. Av 4306 innlegg blir 95 slettet. • Verre enn i en debatt med elitekilder på radio eller tv?

  26. Kvalitetsdilemma • Redaksjonelle gevinster: nærhet til publikum, gratis innhold, bedre journalistikk,. • Problem: dårlig kvalitet og/eller dårlig omdømme. • Mediebedrifter kan miste troverdighet og deltakelsen reell påvirkningskraft. • Stikkord: kontroll og styring. • Så hvordan styres nettdebatter?

  27. Juridisk ansvar

  28. Vær Varsomplakaten

  29. Presseetiske debatter: Forhånd vs etterhåndskontroll og anonymitet • Forslag til revidert VVP, 4.17, 2005: ”Digitale meningsutvekslinger er underlagt samme redaktøransvar som annen debatt. Som hovedregel skal innlegg underlegges redaksjonell vurdering før publisering, der hvor dette er teknisk mulig. Digitale debatter må overvåkes fortløpende, og krenkende innhold fjernes og sperres så raskt som mulig.” (Revisjonskomiteen, 2005) • Anonymitet: rett til å debattere uten fullt navn for å kunne varsle om forhold og tørre å si upopulære ting vs demokratisk ideal om en offentlig debatt mellom identifiserte borgere. • Hva synes du?

  30. Interne regler

  31. Ulike kontrollmekanismer • Bruk av moderatorer (kan utføre kontroll før eller etter bidrag er publisert) • Systemer som rangerer bidrag • Krav om full identifisering • Ulike former for registrering og verifisering • Selektivt utvalg av artikler som blir debattert • Begrenset åpningstid • Selvjustis

  32. Undersøkelse av norske nettaviser • Kontroll utført hovedsaklig i etterkant, men ofte kombinert med skjønn om saker som trenger forhåndsmoderering. • Ulike former for registrering er vanlig, men retten til å kunne debattere anonymt står fortsatt sterkt. • Moderatorer er brukt av alle. En voksende rolle i medieindustrien som kan utføres av eksterne moderatorer, ansatte moderatorer, redaksjonelle medarbeidere eller brukere. • Moderatorer jobber etter institusjonelle og organisatoriske rammeverk og retningslinjer, men også i stor grad etter skjønn. • Kan stenge brukere ute, men modereringen foregår mest i form av å overvåke debatten, gi advarsler og redigere i tekst. (Ihlebæk og Ytreberg 200, Ihlebæk upublisert)

  33. Sluttkommentarer • Tv-programmer i dag er i økende grad multiplattformformater. • Industrien ønsker å tjene penger på deltakelse. • Må balansere ønsket om inntjening med lojalitet og tillit for at troverdigheten skal opprettholdets. • Avstemninger regulert av ulike tilsyn og regelverk. • Nettdeltakelsen regulert gjennom Norske lover, pressens plakater og interne regler. • Det jobbes mye med å finne riktig nivå på kontrollen slik at debatten blir saklig og seriøs, samtidig som det er ønskelig med en åpen politikk slik at brukere ikke forflytter seg til andre mer liberale forum.

More Related