norsk spr khistorie komprimert l.
Download
Skip this Video
Loading SlideShow in 5 Seconds..
Norsk språkhistorie (komprimert) PowerPoint Presentation
Download Presentation
Norsk språkhistorie (komprimert)

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 23

Norsk språkhistorie (komprimert) - PowerPoint PPT Presentation


  • 699 Views
  • Uploaded on

Norsk språkhistorie (komprimert). Fra StainawarijaR (steinkasteren) til Steinarr til Steinar/Stein Urnordisk – norrønt – moderne norsk År 0-1000-2000

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Norsk språkhistorie (komprimert)' - darrius


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
norsk spr khistorie komprimert
Norsk språkhistorie(komprimert)
  • Fra StainawarijaR (steinkasteren) til Steinarr til Steinar/Stein
  • Urnordisk – norrønt – moderne norsk
  • År 0-1000-2000
  • Merk at Norges urbefolkning antakelig er samisk og de har ikke et germansk språk og heller ikke et indo-europeisk språk, men et finsk-ugrisk språk
  • Er samene blitt en minoritet i sitt eget land? Som indianerne i Nord- og Syd-Amerika? Og som tibetanerne i Tibet?
fra urnordisk til 1814
Fra urnordisk til 1814
  • 200-700 e.Kr.: Urnordisk (av urgermansk) – bare steininnskrifter med runeskrift
  • 700-1350: Norrønt (egt. vest-nordisk av nord-germansk) – både runeskrift på stein/bein/tre og latinsk skrift på pergament (ca. 1100) – også kalt ”dansk tunge” – alle snakket omtrent likt i Norden og i England kalte de det ”dansk” (ikke finnene)
  • 1350-1536: Mellomnorsk – norrønt forfaller som språk – kasus forsvinner nesten
  • 1536-1814: Nynorsk talespråk, dvs. dialekter i bygdene – dansk skriftspråk – dannet dagligtale i byene (dansk-norsk talemål)
  • PS: Denne ”nye norsken” er ikke det samme som nynorsk sidemål, altså språket som Ivar Aasen bygde på dialektene fra 1840/50/60-tallet
1814 1885
1814-1885
  • Det norske skriftspråket er i realiteten dansk – ikke aller liker det, Norge er:
  • En egen nasjon, må ha en egen kultur og et eget språk
  • Det norske talemålet er dialektene på bygdene og dannet dagligtale i byene (hør på Rolf Kirkevågs Monte-Bello-språk)
  • Norske prester og fogder knotet (snakket) dansk-norsk (hør på Haakon 7 på NRK)
tre realistiske veier til det nye norske skriftspr ket
Tre realistiske veier til det nye norske skriftspråket
  • Beholde danske som skriftspråk: Embetsmennene og danomanene ville dette, Welhaven, P.A. Munch (eller nytt språk basert på en dialekt, teori)
  • Fornorske dansken og bruke den dannede daglige tale i byene som utgangspunkt: Knut Knudsen (gradvis endring), Wergeland og patriotene startet dette
  • Skape et helt nytt språk basert på et utvalg av bygdedialektene: Ivar Aasen og Åsmund O. Vinje (radikal endring)
og vinneren er
Og vinneren er…
  • Knut Knudsens linje og bokmålet vant fram – 9 av 10 bruker dette
  • Ivar Aasens prosjekt har nå tilslutning stort sett på Vestlandet (ikke Bergen), fjellbygdene – 1 av 10
  • Å beholde dansken var utenkelig, men det konservative bokmålet (riksmålet) har mange tilhengere
  • Nynorsk som hovedmål fins så å si ikke i Nord-Norge, Trøndelag og på Østlandet
  • Men Oslo er nynorskens ”høyborg”, Oslo universitet, Det norske teater, NRK, Språkrådet, Stortinget, mange forfattere kjemper for nynorskens eksistens
v r spr klige mester hamsun
Vår språklige mester Hamsun
  • Startet med å skrive kanselli-dansk, så vanlig dansk, så dansk-norsk (forsøkte seg litt på nynorsk i ungdommen)
  • Fornorsket så språket sitt etter hvert og skrev en blanding av dansk og nord-norsk (”Hvad heder du?” (dansk) – ”Ka du heiter?” (nordnorsk) blir ”Hvad du heter?”)
norge er et spr kdelt land
Norge er et språkdelt land
  • By mot bygd (bonde mot byborger)
  • Et kulturelt skille og et språklig skille
  • Den nynorske sjela og væremåten:
  • Fråhald (avhold), kristendom og landsmålet (pietisme)
  • Mot: bylivets gleder, restauranter, sekulær livsstil, bokmål
  • Arbeiderklassen og AP gikk fra 1930 av inn for samnorsk, altså en forening av bokmål og nynorsk
  • Prosjektet ble gitt opp i 1972 med dannelsen av Norsk språkråd
  • Gro Harlem Brundtland gravlegger samnorsken med rettskrivingsreformen av 1981 – bokmål blir mer konservativt, altså mer likt riksmål (ikke offisielt språk i Norge)
betegnelsen bokm l skriftspr k
Betegnelsen ”bokmål” (skriftspråk)
  • 1885: Norge får to sidestilte skriftspråk: Jamstillingsvedtaket i Stortinget – presset fram av parlamentarismen og den nye Venstre-regjeringen
  • Det ene:
  • Vårt alminnelige skrift- og bogsprog (dvs. dansk, lett fornorsket – også kalt dansk-norsk)
  • Norge hadde da hatt dansk som skriftspråk siden reformasjonen på midten av 1500-tallet
  • Hamsuns ”Sult” fra 1891 var skrevet på ”pære” dansk og utgitt i København
  • 1907: Riksmål
  • 1929: Bokmål
  • Siden splittet bokmål seg i radikalt bokmål (likt samnorsk – ”blei”, ”føyk”) og konservativt bokmål (riksmål – ”ble”, ”føk”)
  • Mange i østlandsområdet snakker nesten som bokmål
  • Radikalt bokmål er det talespråket som er mest produktivt i Norge – altså språket på østkanten i Oslo og rundt Oslo, også Follo
  • Det er langt mer produktivt en Oslo-vest-språket
norsk spr knemnd 1951 link
Norsk språknemnd 1951 - link

http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/holein/sprnemnd.htm

betegnelsen nynorsk skriftspr k
Betegnelsen ”nynorsk” (skriftspråk)
  • Det andre:
  • Ca. 1850: Det norske folkesprog (I. Aasen)
  • 1885: Landsmål
  • 1929: Nynorsk
  • ”Tal dialekt, skriv nynorsk” – et slagord brukt av nynorskfolk
  • Noen mener at nynorsken hadde fått større utbredelse hvis folk hadde snakket mer nynorsk enn å holde på dialektene sine
  • Ca. 10% skriver nynorsk – 90% bokmål (noen begge)
  • Dialektene står sterkt i Norge, nynorsken svekkes
  • Sidemål blir trekkfag til eksamen fra neste år (undervisning)
  • Samisk er vårt 3. offisielle skriftspråk – antall som snakker samisk: ca. 20 tusen (ikke germansk og ikke indo-europeisk)
norske rettskrivingsreformer
Norske rettskrivingsreformer –)
  • Veien mot samnorsk (sammenslåing av nynorsk og bokmål til ett felles norsk språk):
  • 1907 (riksmålet tilnærmet til dannet dagligtale i byene – ”saken”, ikke ”sagen” - sidemålstilen innført i skolen)
  • 1917 (tilnærming mellom riksmål og landsmål)
  • 1938 (radikal reform på ”folkemålets grunn” – ”høna”)
  • (1950-åra: Foreldreaksjonen mot samnorsk – ”hønen”)
  • 1959 (moderasjon av 1938-reformen – nei ”høna”, men velg mellom ”gleda”/”gleden”)
  • (1972: Norsk språkråd: språkfred ønskes)
  • 1981 (bare bokmål, samnorsk oppgitt – ”frem” er greit igjen)
  • 2005 (mest bokmålsendringer, ”føyk” og ”brøyt” tillatt)
niv et i spr kdebatten var ikke alltid like h yt
Nivået i språkdebatten var ikke alltid like høyt…
  • ”En norsklærerinne fra Rana gav sin klasse et samnorsk-proklama: ”Hugs: det ender på –a! Skreiv du –a, gjeng det bra! Skreiv du -en, strauk du blank til eksama!” (Andre Bjerke)
spr k er politikk
Språk er politikk
  • Høyre var (og er?) et riksmålsparti – ”Riksmålsforbundet” (1907)
  • Venstre et målparti (landsmål=nynorsk) – ”Noregs Mållag” (1906)
  • Arbeiderparti var fra 1930 for samnorsk – ”Landslaget for språklig samling” (1959)
  • Uansett:
indre stridigheter ytre trusler
Indre stridigheter – ytre trusler
  • Språksplittelsen og fokuset på hva som er egentlig er ”norsk” (”bokmål er egentlig bare dansk og noe fremmed, æsj…”), har ført til at fokuset på forhold mellom norsk og engelsk kanskje har gått noe i glemmeboken…
  • Men det er neste forelesning
  • (Quislings språkpolitikk er også et eget kapittel…)
noen spr kbegreper talespr ket m lf re eller dialekt
Noen språkbegreper – talespråket, målføre eller dialekt
  • Idiolekt: et enkeltindivids språk
  • Dialekt: geografisk avgrenset språk:
  • primærdialekt (eldste bygdedialekter),
  • sekundærdialekt (yngre bygd- og bydialekter), og
  • tertiærdialektdialekt (dialekter/sosiolekter innenfor en by/sted)
  • Regionsspråk nærmer seg ofte mot nærmeste store by
  • Sosiolekt: sosiologisk avgrenset språk – ”fint”/”stygt”
  • Gruppespråk, fagspråk, slang, ungdomsspråk osv.
  • Hva utvisker/utjevner dialektforskjeller: jernbane, veier, medier, Internett osv.
  • Talespråket i Norge er ikke normert - du kan altså både si:
  • Demokrati og demokrati, men ikke demokrati…
noen spr kbegreper skriftspr ket
Noen språkbegreper - skriftspråket
  • Bokmål og nynorsk er målformer
  • De er offentlig normert og omfattet av masse regler du må følge, jfr. ordlista
  • Men det fins (klammeformer) eller sideformer du som elev kan bruke, ikke jeg
  • Og det fins likestilte former både du og jeg som lærer kan bruke: ham/han
fra oslo til oslo sjekk
Fra Oslo til Oslo - sjekk
  • 1050: Oslo av oppr. norrønt ”Anslo”/”Aslo” (gudeslette/slette under åsen?) – egt. grunnlagt av Harald Hårdråde i 1048 (?)
  • 1624: Christian 4 flytter byen vekk fra middelalderbyen og inn til Akershus festning og kaller den Christiania – også skrevet Xania
  • Ca. 1877: Kristiania må det norske navnet da bli… Ch er dansk
  • 1925: Oslo – nei Oslo var det visst…
norsk spr khistorie p 1900 tallet
Norsk språkhistorie på 1900-tallet
  • http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_spr%C3%A5khistorie_(20._%C3%A5rhundre)