210 likes | 360 Views
Norsk Industri og LOs forventninger til regjeringens næringspolitikk Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri. 30. august 2006 Årskonferanse 2006, Bolkesjø. Bransjene som inngår i Norsk Industri.
E N D
Norsk Industri og LOs forventninger til regjeringens næringspolitikkAdm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri 30. august 2006 Årskonferanse 2006, Bolkesjø
Bransjene som inngår i Norsk Industri • Prosessindustrien, herunder treforedling, metall, kjemi (flere bransjer), oljeraffinering, plast, gjenvinning, bergverk, emballasje • Verkstedsindustri, herunder maskin, elektro, metallvare, metallstøperier, transportmidler • Bygging av skip og plattformer • Møbel, teko og diverse • Én servicebransje: Vaskeri og renseri www.norskindustri.no DM49677
Produksjonsverdi Norsk Industri Øvrigindustri Kilde: SSB/ Norsk Industri DM49677
Eksport fra fastlands-Norge Kilde: SSB/Norsk Industri DM49677
Industriens hovedparametere for bestemmelse av lokalisering av produksjonsvirksomhet Energipris Lønnsutvikling Valutakurs DM49677
En aktiv industripolitikk • Bærekraftig finanspolitikk • Myndigheter som legger til rette for og støtter opp om konkurranseutsatte bedrifter • Omlegging av energipolitikken – nytt industrikraftregime • Ta i bruk gassen og få på plass verdikjeden for CO2-håndtering • Samfunnsøkonomiske vekstinvesteringer • Dyrk frem spirene – såkornfond • Offensiv handelspolitikk • Olje- og gassvirksomhet i nord • Avskrivningssatsen for maskiner DM49677
Produksjonskapasiteten en nasjonal utfordring Energibalansen i Norden 2008 • Forventer betydelige underskudd i normalår • Stor del (50 %) av utvekslingskapasitet belagt til import i normalår • Behov for økt produksjonskapasitet i Norge Normalår Norge -9 TWh Sverige 9 TWh Finland -4 TWh 1650 2050 1300 2050 740 Danmark-vest 12 TWh 680 1700 Danmark-øst 8 TWh Kilde: Nordel DM49677
Tørrår er en enda større utfordring Energibalansen i Norden 2008 (svært tørt) • 42 TWh mindre vannkraft-produksjon • Importkapasitet ikkestor nok til å opprettholdeforbruket i Norge • Forutsatt 10 TWh redusert forbruk i Norge • Behov for økt produksjons-kapasitet i Norge… • … og forsterkninger i utenlandsforbindelsene Tørrår Norge -22 TWh Sverige -8 TWh Finland -9 TWh 1650 2050 1300 2050 740 Danmark-vest 10 TWh 680 1700 Danmark-øst 7 TWh Kilde: Nordel DM49677
Hva kan kraftindustrien bidra med? • Industrikraft – Frankrike og Finland arbeider med løsninger der industrien går inn i konsortier og bidrar til å få frem ny kraft – tilsvarende bør også være mulig i Norge • Tilbakesalg av kraft – i anstrengte situasjoner vil industrien kunne selge kraft tilbake til markedet Statnett har nå etablert et markedsbasert system (energiopsjoner). NB! Skal fungere som tørrårssikring i korte perioder – forutsetter normal kraftbalanse. DM49677
Økt bruk av gass i fastlandsindustrien Tilgang til gass er en avgjørende forutsetning for videre industriutvikling. Status: • Gassrørledning til Østlandsområdet og Sverige. Betydelig interesse for å kjøpe gass hos industrielle aktører i Agder, Grenland, Østfold/Oslo og i Vest-Sverige. Skagerak Energi har nå også søkt om konsesjon for gasskraftverk med CO2-rensing i Grenland. Kommentar: For industrien i Grenland (inkl Skagerak) er det avgjørende at det fattes en investeringsbeslutning raskt. • En fungerende CO2-verdikjede – Gassco har evaluert flere verdikjeder. Resultatene er svært lovende. Kommentar: Viktig å begynne med den mest lønnsomme kjeden. • Gassforskning, Gassmaks: Forskningsrådet anbefaler en omfattende satsning på forskning for økt verdiskaping fra naturgass gjennom industriell foredling. Interessen fra aktørene er stor. Kommentar: Programmet må på plass så raskt som mulig. DM49677
Gassrør til Grenland • Forliket i Stortinget våren 2005 var et klart intensjonsvedtak og en viljeserklæring fra flertallet om realisering av gassrør • Forventer at regjeringen og de partier som utgjorde flertallet, fortsatt stiller seg bak forliket • Industrien må få endelig avklaring, hvis ikke kan konsekvensene bli at industrien velger ikke å investere i Grenland • Vi trenger de industrielle lokomotivene som kan sikre knoppskyting, kompetanse og forskningsinnsats • Gassrøret og et evt gasskraftverk med CO2-håndtering, slik Skagerak Energi planlegger, må sees i sammenheng • Avgjørelse om røret kan ikke vente til kraftverket er konsesjonsbehandlet og realisert DM49677
Gassrør til Grenland (forts.) • "Høna og egget"-tenkningen må nå være over, staten må ta initiativ og sikre fremdriften i prosjektet • Grenland har unike muligheter for å sikre en helhetlig CO2-kjede, men heller ikke det må være avgjørende for beslutningen om at røret skal legges DM49677
Behov for industrikraftregime Utvikling etter Proposisjon 52 i Norge Manglende marked for langsiktige avtaler Politisk begrensning på ny produksjon (ulike regjeringer har skrinlagt videre vannkraftutbygging – stor større i Stortinget) EUs kvotehandel for CO2 gir dramatisk prisstigning på kraft i Norge Økt konsentrasjon på produsentsiden (i Norge og Europa). Det Europeisk kraftmarkedet fungerer ikke, Kommisjonens sektorundersøkelse: Monopolistisk prisdannelse, manglende overføringslinjer og vertikal integrasjon Norden importerer høye kraftpriser dannet i et ikke-fungerende marked Konklusjon: Kraftmarkedet fungerer ikke i Europa. Medfører industriflukt ut av Kyoto-området. Vi må få på plass en prissettingsmekanisme for industrikraft som korrigerer for manglende markeds- funksjonalitet. DM49677
NOX-avgift • Den planlagte NOX-avgiften virker lite gjennomarbeidet og kan ramme skjevt og meget uheldig • Eks.vis kan Norcem i Brevik og Kjøpsvik få store problemer, fabrikken i Brevik kan få en ekstrakostnad på opp mot 70 mill kroner per år DM49677
2002: Ingen grunn til at Europa ikke skal være konkurransedyktig gjennom en variert kraftproduksjon fra vann, kull og kjernekraft Kraftpris til store industrielle forbrukere 30- 40 $/MWh <= 20 $/MWh >=40 $/MWh 20- 30 $/MWh Kilde: Uniden/Eurometaux DM49677
2006: Store endringer i løpet av fire år Kraftpris til store industrielle forbrukere 30- 40 $/MWh <= 20 $/MWh >=40 $/MWh 20- 30 $/MWh Kilde: Uniden/Eurometaux DM49677
Hendelser - energiintensiv industri sept. 05 – juni 06 DM49677
Kraftintensiv industri, EU og grønnboka EU legger frem en handlingsplan for energi våren 2007. Kommisjonens Høynivågruppe for Energi, Miljø og Konkurransekrafts konkluderer slik; • Egne tiltak for energiintensiv industri • Sammenlignbare energipriser med det som gjelder i den øvrige verden • Evaluering av pågående initiativer som gjelder langsiktige kraftkontrakter, partnerskap og ”pooled generation” • Retningslinjer om hvordan langsiktige kontrakter kan gjøres forenlig med konkurranse- og statsstøttereglene • Etablering av langsiktig visjon hva angår regelutvikling, sentrale miljømål og valg av energikilder Konklusjon: Fokuset på kraftintensiv industri tiltar i EU, handlingsrommet for enkeltnasjoner er økende. Må klart reflekteres i konklusjonene fra den interdepartementale arbeidsgruppen for utarbeidelsen av et nytt industrikraftregime. DM49677
Det nordiske kraftmarkedet, Sverige “Sverige har en mycket elintensiv industristruktur. Detta tillsammans med vårt kalla klimat ger oss en hög slutlig energianvändning per capita. Utvecklingen har lett fram till en oligopolliknande situation där de tre stora företagen tillsammans kontrollerar nära 90 procent av elproduktionen i Sverige. Den negativa utvecklingen på elmarknaden ger därför anledning till oro. För svensk sysselsättning, konkurrenskraft och välfärd är det nödvändigt att vidta åtgärder för att rätta till bristerna. Utredningar visar att koncentrationen på den nordiska marknaden genom fusioner och uppköp nu nått en sådan nivå att den inte längre är oproblematisk. Granskningen visar också att kraftföretagens producentmarginaler ökat kraftigt under senare år.” Mona Sahlin i Dagens Nyheter 30. juni 2006 DM49677
Det nordiske kraftmarkedet, Sverige (2) Tiltak • Tilsyn og overvåkning av kraftmarkedet skjerpes • Skal i en forstudie undersøke om el-børsen kan deles opp i to markeder med to prismekanismer (grunnlast og topplast). Høye priser på el produsert med fossile brensler skal kun slå igjennom ved høylast. • Analysere hvordan industrikunder enklere kan få lange kontrakter (5 – 10 år) • Undersøke mulighetene for å begrense sameie mellom de tre største kraftprodusentene • Skjevhetene i nettarifferingen skal gjennomgås DM49677
Kraftbalanse i Midt-Norge – Stort importbehov Kilde: Statnett Økt forbruk Hydro Sunndalsøra 2005 var et spesielt vått år DM49677