1 / 89

Tospråklighet og norsk som andrespråk

Tospråklighet og norsk som andrespråk. Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Gang 1. Hva er det å være flerspråklig?. Bilingualism : nativelike control of two languages ( Leonard Bloomfield . Language . 1933)

Download Presentation

Tospråklighet og norsk som andrespråk

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Tospråklighet og norsk som andrespråk Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Gang 1

  2. Hva er det å være flerspråklig? • Bilingualism:nativelikecontroloftwolanguages (Leonard Bloomfield. Language. 1933) • All individualswhoseproficiencylevelallowsthem to usethelanguage in communicativesituationsareconsideredmultilinguals, eveniftheirproficiency in onelanguage is far superior to thatoftheirotherlanguage(s) (M. Goral og P.S. Conner. 2013. Language Disorders in Multilingual and MulticulturalPopulations. AnnualReviewof Applied Linguistics 33, 128-161.)

  3. Hvem er minoritetsspråklig? • St meld 16, fn 3 s 43: ”Med minoritetsspråklig bakgrunn menes her barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.”

  4. Data ang minoriteter og utdanning (Bakken 2003, 2007) • Positive til utdanning • Gjør gjennomsnittlig mer lekser enn norske elever • Mindre samsvar mellom foreldres utdanningsbakgrunn og skoleresultater enn for norske elever • Har mer ambisiøse planer utdanningsmessig enn enspråklige norske elever (Kjærnsli m fl 2007)

  5. Minoriteter og tospråklighet • Språk er det viktigste læringsredskapet • Svake skoleresultater antas å ha sammenheng med svake andrespråklige ferdigheter • Tospråklighet er ingen lærevansker • Minoritetstospråklige får andre problemer i skolen enn majoritetstospråklige og profitterer dårligere på enspråklige undervisningsprogrammer

  6. Tospråklig utvikling- kategorisering • -Suksessiv tospråklig utvikling • Barnet lærer morsmålet i spebarnsalderen og møter et nytt språk ved ca 3 år • -Simultan tospråklig utvikling • Barnet eksponeres parallelt for to språk helt fra fødselen av, enten p.g.a. tospråklige forhold i familien eller på grunn av tidlig barnehagetilbud.

  7. Forholdet mellom førstespråket og andrespråket • Additiv tospråklig utvikling Andrespråket utvikles som et tillegg til førstespråket • Subtraktiv tospråklig utvikling Utvikling av andrespråket skjer på bekostning av videre utvikling av førstespråket

  8. Utvikling av språklig kompetanse på andrespråket • Utvikling av andrespråks ferdigheter er avhengig av alder, kognitive ferdigheter, eksponering for språket osv. Men: • Cummins har vist at det, hos suksessivt tospråklige som begynte andrespråklæringen i førskolealder, tok ca. 2-3 år å lære hverdagsspråk og ca. 5-7 år å lære akademiske begreper på andrespråket • Barn som begynner å lære andrespråket samtidig med skolestart, ser ut til å være spesielt sårbare (Egeberg 2013)

  9. Dual isfjell-modellen (fritt etter Cummins) Språk 1 og språk 2 (overflateferdigheter) Underliggende språklig fundament Språklig fundament: begreper, språklig kodede erfaringer, ferdigheter og kunnskaper, læringsstrategier, følelser, osv

  10. Hvorfor er det viktig å stimulere morsmålsutviklingen? • Morsmålet er basis for det generelle språklige fundamentet (jf Cummins) • Morsmålet er viktig for barnets identitetsutvikling • Det er avgjørende for et barns utvikling at det har en god kontakt med foreldrene/omsorgsgivere • For at foreldre skal kunne oppdra/veilede barn på en god måte, er det avgjørende at de har et felles språk som alle behersker godt

  11. Hvordan ivareta morsmålsutviklingen? • Foreldre bør snakke sitt morsmål til barnet • Foreldrene må bli enige om en ”språkpolitikk” i hjemmet. • Familien bør oppfordres til å oppsøke kulturelle arrangementer innenfor eget språkmiljø • Tilgang til bøker, filmer og musikkopptak på morsmålet

  12. Er det en fordel å være flerspråklig? • The apparent frequencywithwhichonemeetsbilingualsamong artists and men ofsciencemayindicate a favorable effectofbilingualismonthe general developmentofthechild (Leonard Bloomfield. Language. 1933) • En rekke studier har vist at flerspråklige barn har bedre problemløsende evner enn enspråklige barn (under ellers like forhold) • Denne fordelen har vist seg både ved verbale og non-verbale oppgaver, og tolkes til å vise at tospråklighet har en gjennomgripende innflytelse på kognitiv utvikling • Det er også vist at flerspråklige barn er bedre til å analysere lingvistisk innhold og mer sensitive overfor aspekter ved mellommenneskelig kommunikasjon enn enspråklige barn(Bialystok og kolleger)

  13. Norsk som andrespråkog kontrastiv lingvistikk

  14. Nytten av grammatiske kunnskaper • Man kan snakke sitt morsmål helt perfekt uten å kunne noe om grammatikk • Men grammatisk kunnskap er nødvendig • når man skal lære bort språket • når man skal vurdere andres språklige ferdigheter

  15. Nytten av kontrastive kunnskaper • Kontrastive kunnskaper inngår som et viktig element i hovedområdet språklæring i læreplanen i norsk for språklige minoriteter • Eleven skal kunne bruke egne erfaringer til å snakke om likheter og forskjeller mellom norsk og eget morsmål

  16. Andrespråkslæring • Innenfor tidlig andrespråkspedagogikk mente man at alle problem innlærere hadde med andrespråket skyldtes strukturer i morsmålet, og noen mente at det bare var det som var ulikt i morsmålet og andrespråket som trengtes å læres • Empiriske studier har vist at mange ulike faktorer spiller inn, både utenomspråklige og språklige faktorer

  17. Viktige faktorer ved andrespråkslæring • Utenomspråklige faktorer: • Motivasjon • Alder • Miljø • Språklige faktorer: • Typologiske faktorer. Noen strukturer i et språk er vanskelige for alle innlærere uavhengig av morsmål. Det kan se ut som om det som er uvanlig i verdens språk, er vanskeligere å lære enn det som er utbredt i verdens språk

  18. Kritisk grense for andrespråks-tilegnelse? • Voksne går raskere gjennom tidlige steg i grammatisk utvikling enn barn • Eldre barn lærer raskere enn yngre barn • De som starter språkinnlæringen som barn, når i det lange løp høyere ferdigheter enn de som starter som voksen • «Older is faster, but younger is better»

  19. Språkfamilie, norsk • Norsk tilhører den germanske grenen av den indo-europeiske språkfamilien.

  20. Urdu • Urdu tilhører den indo-iranske grenen av den indo-europeiske språkfamilien. • Det snakkes av rundt 60 millioner mennesker, primært i Pakistan og India. • En stor del av disse har språket som sitt andrespråk. • Urdu er offisielt språk i Pakistan, og brukes i undervisning og media. • Det er også offisielt språk i fem stater i India og på Fiji

  21. Somali • Somali tilhører den østlige grenen av de kusjittiske språk, som er en undergruppe av afro-asiatiske språk • Språket er nasjonalspråk i Somalia, og snakkes også i Etiopia, Kenya, Djibuti, Jemen og De forenede arabiske emirater • Det er usikkert hvor mange som snakker dette språket, men antallet ligger mellom 10 og 20 millioner

  22. Somali • Offisielt språk i Somalia fra 1972 • Latinsk skriftspråk fra 1972 (tidligere arabisk) • Stor satsing på alfabetisering etter 1972, og innen 1978 kunne flertallet lese • Borgerkriger og manglende stabilitet har ført til nedgang i lesekyndighet, og antallet analfabeter har steget sterkt

  23. Fonologi • Fonologi er studiet av hvordan språklyder danner systemer og mønstre i ulike språk, og hvordan ulike språk utnytter språklyder på ulike måter til å uttrykke betydning

  24. Fonologi • Det som volder størst problemer når man skal lære et nytt språk, er ikke det ens eget språk har som det nye språket mangler, men det som finnes i det nye språket, men ikke i morsmålet

  25. Vokalfirkant i u e o ɛ ɔ a ɑ

  26. Vokaler i norsk i(:) y(:) ʉ(:) u(:) e(:) ø(:) o(:) æ(:) a(:)

  27. Vokaler i urdu og somali i(:) u(:) e(:) o(:) a(:)

  28. Konsonanter i østnorsk

  29. Konsonanter i urdu • Approk-simant • l • j

  30. Konsonanter i somali

  31. Hva finnes i norsk men ikke i urdu? • Palatal frikativ (/ʕ/) • Skille mellom laminal og apikal lateral (/l/ vs /ɭ/)  Det norske konsonantsystemet burde være forholdsvis enkelt å tilegne seg for urdutalere

  32. Hva finnes i norsk men ikke i somali? • Ustemt labial plosiv (/p/) • Ustemt retrofleks (/ʈ/) • Retrofleks og velar nasal (/ɳ/ og <ng>) • Skille mellom laminal og apikal lateral (/l/ vs /ɭ/) • Palatal frikativ (/ʕ/) • Labial approksimant (/ʋ/), (men somali har /w/, som ligner)  Utfordringer for somalitalere

  33. Morfologi • Morfologi er studiet av hvordan ord dannes og bøyes • Orddanning på norsk: • Avledning (u+venn+lig) • Sammensetning (sommer-ferie) • Bøying på norsk (eksempler): • Subst: båt+en, båt+ene • Verb: kast+er, gikk • Adj: stor+e, flink+ere

  34. Morfologi Bøying venn - venner Orddanning Avledning venn - vennlig Sammensetning bestevenn

  35. Grammatiske kategorier og grammatiske trekk • En grammatisk kategori er et sett av grammatiske trekk som utelukker hverandre • Grammatiske trekk er betydningselementer som skiller bøyningsformer av et leksem fra hverandre

  36. Bestemthet i norsk • Kategorien Bestemthet har trekkene bestemt og ubestemt • Ordklasser: substantiv og adjektiv • Foranstilt ubestemt artikkel en hest • Etterstilt bestemt artikkel hest+en • Adjektiv: Ubestemt en rød bil Bestemt den rød+ebil+en

  37. Bestemthet i urdu • Urdu mangler bestemthet

  38. Bestemthet i somali • Ingen ubestemt artikkel • To etterhengte bestemte artikler • en brukes ved ting og forhold som er nære (i tid, rom, diskurs) • den andre brukes ved forhold som er fjerne • De bestemte artiklene kan ha flere former, avhengig av kasus og hvilken lyd substantivet ender på

  39. Tall (Numerus) i norsk • Trekk: entall (singularis) og flertall (pluralis) • Ordklasser: substantiv, adjektiv, pronomen • Substantiv: en bil – bil+en – bil+er – bil+ene • Adjektiv: en stor bil, flere stor+e biler • Pronomen: • Entall: jeg, du, han, hun, den, det • Flertall: vi, dere, de

  40. Tall i urdu • Trekk: entall og flertall • Ordklasser: substantiv, adjektiv og pronomen • Bøyningsmønstre for substantiv varierer i forhold til genus, og også i forhold til om substantivet slutter på konsonant eller vokal

  41. Tall i somali • Trekk: entall og flertall • Ordklasser: substantiv, adjektiv og pronomen • Flertallsdanningen er avhengig av ordets/stammens form i entall • Flertall kan dannes ved suffiks eller ved reduplikasjon (gjentagelse av ord eller stavelse) • Adjektiv i attributiv stilling samsvarsbøyes med substantivet • Noen substantiv har ett genus i entall og et annet i flertall

  42. Genus i norsk • De fleste norske dialekter har tre genus, hankjønn (maskulinum), hunkjønn (femininum) og intetkjønn (nøytrum) • Ordklasser: adjektiv, artikler, pronomen • Substantiv har inherent genus, og bøyes ikke i denne kategorien

  43. Genus i urdu • Trekk: hankjønn og hunkjønn • Noen substantiv er markert for kjønn, hankjønn ender på -ā, -a eller –aya og hunkjønnsord ender på -ī eller -iya. • Noen substantiv er ikke markert for kjønn, og da må man lære kjønn på hvert enkelt (som på norsk) • Det er ofte problematisk å bli enige om kjønn til engelske lånord • Adjektiv og verb samsvarsbøyes i forhold til kjønn

  44. Genus i somali • Trekk: hankjønn og hunkjønn • Ingen ytre tegn på hvilket kjønn et substantiv tilhører (som i norsk) • Verb samsvarsbøyes i forhold til kjønn

  45. Orddanning i norsk • To måter å danne ord på: • Avledning: et ord + en eller flere avledningsformativer (hygge+lig, felles+skap) • Sammensetning: satt sammen av to eller flere selvstendige ord (bok-hylle, lese-bok) • Både avledning og sammensetning brukes produktivt, dvs at man kan bruke dem til å danne nye ord som man ikke har hørt før

  46. Avledning • Avledningsformativer kan settes foran rotordet (prefiks): u+hygge, mis+tro, be+nekte • Eller de kan stå etter rotordet (suffiks): rik+dom, tro+skap, nekt+else • De kan endre ordklassen til et ord: • Tro – verb • Tro+skap – substantiv • Tro+lig – adjektiv

  47. Produktiv bruk av avledningsformativer • Mange avledningsformativer kan brukes produktivt, f eks kan +ing settes etter nesten alle verb for å danne substantiv • Prefikset u+ settes foran adjektiver og verb (og substantiver?) for å danne antonymer • heldig – u+heldig, gjort – u+gjort, passende – u+passende • Men ofte blir betydningen ikke direkte det motsatte, men får en litt annen dimensjon • fin – u+fin, hørt – u+hørt, gress – u+gress, dyr – u+dyr, hyggelig – u+hyggelig

  48. Sammensetning • Brukes svært produktivt • Sammensetninger består som regel av ordklassene substantiv, verb, adjektiv og preposisjoner • Det er etterleddet i en sammensetning som bestemmer ordklassen

  49. Eksempler på sammensetninger • Substantiv + substantiv: hav-salt, brød-skive, fly-sete • Substantiv + adjektiv: stjerne-klar, lik-blek, aske-fast • Adjektiv + substantiv: norsk-lærer, hvit-vin, fin-kultur • Substantiv + verb: kniv-stikke, vekt-legge • Adjektiv + verb: fin-kjemme, mør-banke, fin-slipe • Preposisjon + verb: under-kjenne, over-gi, fra-falle, inn-gå, inn-rede • Preposisjon + substantiv: ut-sikt, inn-tak, under-slag • Verb + substantiv: gå-stol, sitte-pute, føle-horn • Det blir stadig dannet nye sammensetninger. Noen blir leksikalisert, andre blir brukt én gang

More Related