1 / 41

Stord 30.11 2007 Geir Grimstad KS Utdanning

Stord 30.11 2007 Geir Grimstad KS Utdanning. Kvalitetssystem i grunnskolen Ledelsesutfordringer. Nasjonal utdanningspolitikk Vedtas av stortinget. Departement For tiden Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratet Strategier, planer, utøvelse. Fylkesmannen

bud
Download Presentation

Stord 30.11 2007 Geir Grimstad KS Utdanning

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Stord 30.11 2007Geir Grimstad KS Utdanning Kvalitetssystem i grunnskolen Ledelsesutfordringer

  2. Nasjonal utdanningspolitikk Vedtas av stortinget Departement For tiden Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Strategier, planer, utøvelse Fylkesmannen Tilsyn, kontroll, veiledning Skoleeier – Eier og drifter av skolen Kommunestyret er ansvarlig organ RÅDMANN §13.10- FORSVARLIG SYSTEM – KVALITETSSIKRING-KVALITETSUTVIKLING A C B ELEVEN- RETT OG PLIKT TIL OPPLÆRING MÅLSETTING: ”GAGNS MENNESKE”

  3. Kommunen som skoleeierKommunen som selvstendig rettssubjekt • Kommunen har handlefrihet så lenge annet ikke følger av særskilt rettslig grunnlag – det er mao begrensningene som krever rettslig grunnlag • Rettslig grunnlag; - Kommunen som skoleeier (Oppll. §§ 13-1 og 13-2 § 13-10), ot.prp. 46 (1997-1998) s. 9,10, særlig fokus på lokal handlefrihet i ot.prp. 67 (2002-2003) s. 5 mfl, se også Utdanningsdirektoratet i rundskriv 11-2005, ny læreplan og nytt avtaleverk– økt fokus på lokal handlefrihet • Kommunen som selvstendig rettssubjekt ;Rt. 2003 s. 670 Forarbeidene til kommuneloven (ot.prp. nr 42 (1991-1992) s. 61 Europeiske Charteret for lokalt selvstyre art. 11

  4. Dette innebærer: • Ta utgangspunkt i hovedregelen når du leser lov, forskrift og avtaleverket. Det er unntakene som står i lov, forskrift, mv • Betydning også som tolkningsprinsipp ved skjønnsmessige lovbestemmelser

  5. Kompetansesystemet i kommunen • All myndighet er i utgangspunktet lagt til kommunestyret – kommuneloven § 6 • Dersom andre organer/personer i kommunen skal treffe vedtak, må det ha hjemmel i delegasjonsreglement eller særlov • Oppl. § 9-1 – rektor kompetanse treffe beslutninger vedrørende opplæring

  6. FRA VEILEDER § 13.10Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering ogmyndighetsfordeling (eks: delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen mellom de ulike ansvarsnivåene må være klargjort Rådmann Kommunalsjef Rektor Er dette godt avklart og dokumentert i de kommunene dere representerer ?

  7. FRA VEILEDER § 13.10Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket. Hva står opplæringslovens § 9.1 om kravet til rektor?

  8. Opplæringslova ”§9-1.Leiing     Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar.Rektorane skal halde seg fortrulege med den daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar. Rektorar kan tilsetjast på åremål.     Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på.”

  9. Hva ligger i dette krav ?Hva innebærer: ” fortrulege med den daglege verksemda” En skjønnsmessig vurdering Momenter: Være fortrolig med … - ganske strengt krav Mulighet for tilstedeværelse Mulighet for aktiv ledelse Hvor stor skole – ansvar for flere skoler og hvor stor geografisk avstand ? Det totale antall elever – moment, men ikke avgjørende

  10. Ledelsesutfordring: • sette fokus på behov for endring • skape en kultur og forståelse for vurdering • lage arenaer for dialog tilrettelegge for kollektiv læring • kunne analysere organisasjonen og behovet for kvalitetstiltak

  11. Ledelsesutfordring: • sette fokus på behov for endring • skape en kultur og forståelse for vurdering • lage arenaer for dialog tilrettelegge for kollektiv læring • kunne analysere organisasjonen og behovet for kvalitetstiltak

  12. Ledelsesutfordring: Rektor må selv delta i den daglige kvalitetsutviklingen dersom kvalitetsutvikling skal oppnå troverdighet – det at ledere ikke har tid til dette arbeidet som leder innebærer samtidig en erkjennelse om at det er andre temaer enn kvalitetsutvikling som er viktigere for lederne

  13. Oppgaver innen kvalitetsledelse • Utvikling av skolens ”kvalitetspolitikk” - Hva vil vi på området • Utvikling og vedlikehold av skolens vurderings og kvalitetssystem • Utvikling av kvalitetsmål på bakgrunn av kunnskap og analyse av skolens resultater og forbedringsmuligheter • Tilrettelegge tid og møteplasser for erfaringsdeling og utvikle metoder for deling av erfaringer • Bidra til å sikre prosess-eierskap over trinn og ”klassegrenser” Bidra til å utvikle en delingskultur • Ha utviklingsprogram som holder lærerne oppdatert mht utviklingen innen de forskjellige fag • Systematisk kompetanseutvikling • Ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten.

  14. Ledelse av kvalitetsutvikling følger prinsipper fra den lærende organisasjon • Felles mål og ambisjoner • Systemtenkning • Personlig mestring • Teamlæring • Utvikling er endring av mentale modeller

  15. Mekanismer og handlinger som formidler skolekulturen Symboler Sjargong Helter Seremonier Historier Myter Ritualer

  16. Involveringsgrad Profesjon, administrasjon, brukere og politikere Grad av dialogkvalitet Profesjon, administrasjon og brukere Tatt på alvor. Konsekvens Sett – på egne premisser Profesjon og administrasjon Får si sin mening Grad av faktagrunnlag Blir ikke hørt eller sett Kun profesjonen Ingen doku- menta- sjon Evaluerings- resultater Mål og lær Evalueringsresultat relatert til kvalitets-standard Mulige dimensjoner innen ”dialogbasert kvalitetsutvikling”

  17. Prinsipper og rammer for kvalitetsarbeide • Alt som er viktig kan ikke måles. • Likevel skal vi jobbe for å sette oss etterprøvbare mål. • Det viktigste for kvaliteten i skolen, er det som skjer • i det enkelte klasserommet. • Læreren er viktigste skolefaktoren for at eleven skal • ha godt utbytte av opplæringen. • Kvalitetsvurderingssystemet må ikke skyve fokus og • ressurser bort fra dette. Vurderingsarbeid skal være en del av hverdagen og systemet vårt skal gi arenaer for refleksjon over praksis. Involvering av flest mulig aktører ( politikere, foresatte, ansatte og elever ) Fokus på utvikling.

  18. Skolebasert vurdering - "Hvor god er vår skole" Bruk følgende tre spørsmål i analysen 1. Hvor gode er vi egentlig 2. Hvordan vet vi det ? 3. Hva gjør vi nå

  19. Jakten på det gode skihoppet er ikke jakten på lengdemeter og stilkarakterer – men på forutsetningene for å oppnå det. Mika Kojonkoski

  20. Mikas kommunikasjon • Alltid se og fremheve det positive • Lytte mer enn du snakker • Spørre mer enn du svarer • Forstå den andres følelser • Gi 2/3 ros og 1/3 forslag til forbedringer • Gå veien sammen • Tålmodighet

  21. Gangnlege og sjølstendige menneske i heim og samfunn

  22. Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring F. eks

  23. Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering ogmyndighetsfordeling (eks: delegasjonsreglement). Ansvarslinjene og myndighetsfordelingen de ulike ansvarsnivåene har til å ta stilling til om regelverket blir etterlevd, må være klargjort

  24. Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket.

  25. Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger.

  26. Beskrivelse av rutiner eller andre tiltak som er egnet for å bekrefte god tilstand - og/eller avdekke og forebygge manglende overholdelse av gjeldende lover og forskrifterBeskrivelse av rutiner for å rette opp og forbedre forhold som er oppdaget, samt rutiner for oppfølging av ulike kvalitetsvurderinger.

  27. Administrativt og politisk årshjul danner grunnlag forstyringsdialogen, resultatoppfølgingen, lederoppfølgingen,brukerdialogen og beslutningsprosessene Leder- medarbeiderdialog – ambisjoner - forbedringer Økonomiplan/handlingsprogram. Grunnlag for gode målsettinger og riktig ressursinnsats Nasjonal prøver- testplaner Lokale satsinger Full rapportering K-styret § 13.10 Årsmelding Fokus på resultater alle områder Folkevalgtdag i K-styret Fokus skolens resultater 2. Tertial Rapportering på § 9a fysisk/psykisk miljø Dialog og læring – Fokus på forbedringer.

  28. Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten

  29. Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten.

  30. En skolevurderingsmodell Forskrift § 2-1 Trinnets/Gruppens Årsmøter Oppsummering/ egenvurdering • Vurdering av skolen • Som lærende organisasjon • Skole/hjem samarbeidet • Skolens utviklingsplan • Kompetansekartlegging • Teamarbeid • HMS - rutiner • Ledelse - ledelsesutviklng • Rekruttering • Vurdeing av Elevenes • Læringsutbytte • Elevsamtalen • Mappevurdering • Foreldresamtalen • Eksamensreultater • Leseferdigheter • Nasjonale prøver • Elevundersøkelsene Skolens årlige egenvurdering Kommunenivå Dialog skole/skoleeier Rapportering/behandling I kommunestyret

  31. Ledelsesutfordring: • sette fokus på behov for endring • skape en kultur og forståelse for vurdering • lage arenaer for dialog tilrettelegge for kollektiv læring • kunne analysere organisasjonen og behovet for kvalitetstiltak

  32. Resultatledelse følger prinsipper fra den lærende organisasjon • Felles mål og ambisjoner • Systemtenkning • Personlig mestring • Teamlæring • Utvikling er endring av mentale modeller

  33. Utvikling og resultatplan Skolens resultatmål: Rektors mål/fokus

  34. Utdanning SOSIALISERING KULTUR & VERDIER ØKONOMI ARBEIDS-MARKED GLOBALE UTFORDRINGER/OVERLEVELSE

  35. Drøfting Hva er status i forhold til elementene i et kvalitetssystem § 13.10 i din kommune? Hva er status i forhold til forskriftens § 2.1 Kompetansekrav Informasjonskanaler Rapporteringsrutiner Risikovurdering system for oppdatering og bruk av systemet Vurderingskultur Oversikt styringsdokumenter organisering og myndighetsfordeling Ledelse og resultat oppfølgings- system Opplæringsloven med forskrifter Forvaltningsloven, kommuneloven Nasjonale læreplaner (forskrift) Lokale læreplaner Organisasjonskart Delegasjonsreglement Økonomiplan/budsjett Skoleeiers lokale planer (også jf avtaleverket) Skolenes planer • Risikovurderinger • LEDELSE- BRUK – UTVIKLING • av §13.10- FORANKRING • Virksomhetsbasert vurdering • Har vi systematikk? • Har vi en kultur for vurdering • Har vi arenaer for refleksjon over praksis • Sjekkliste for opplæringsloven • Med ansvarsbeskrivelser og tid • oppfølging og bearbeiding av • nasjonalt kvalitetssystem • Årshjul/styringshjul • Del av kommunenes helhetlig styringssystem • Kompetanse om opplæringsloven • Behov for opplæring? • Klargjøring av ansvarslinjene og myndighetsfordelingen • Ansvar for rapportering • Rutiner for Informasjonsflyt Status Status Status Status Utfordring Utfordring Utfordring Utfordring

  36. Krav til skoleeier § 13.10 § 13-10.Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd.

  37. Forskrift til opplæringslova Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda § 2-1. Verksemdsbasert vurdering Skolen og lærebedrifta skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene § 2-2.Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. § 2-3. Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleeigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og følgde opp lokalt.

  38. Ledelseutfordringer mellom kulturer Managementkulturer Behov for helhetlige ledelses og styringssystemer Innsats og ytelser kan måles – både Kvalitativt og kvantitativt Organisasjonen kan effektiviseres til å produsere bedre og billigere tjenester Sterk grad av delegering til resultatenheter Organisasjonens atferd kan generaliseres - bruk av modeller BMS,TQM Medarbeideren er en ressurs ( Human kapital) som skal ledes og motiveres Ledelse er en universell profesjon Skolekultur Fremhever det unike i eget arbeid og organisasjonens eksistens og funksjon Faglig /profesjonelle mål settes høyere enn politisk styring Muntlig tradisjon - liten sans for dokumentasjon Stor skepsis til brukerundersøkelser Stor skepsis til kvantitative målinger Ser ikke stort behov for styring og ledelse Aksepterer bare faglig ledelse Målstyringskulturer Fagprofesjonelle kulturer

More Related