PSY 4401 4. dag 10.10.2007 KOMMUNIKASJONSTRENING

1. PSY 4401 4. dag 10.10.2007 KOMMUNIKASJONSTRENING

2. Agenda 09.15 – 11.30: Kommunikasjon og prinsipper for kommunikasjonstrening 11.30 – 12.15: Lunsj 12.15 – 14.00: Gruppearbeid 14.15 – 16.00: Plenumgjennomgang

3. Gruppearbeid En person ble ansatt i en offentlig barnehage i 2000. Personen opplevde å bli dårlig behandlet av andre ansatte og ble i 2003 sykemeldt for ett år grunnet depresjon, angivelig forårsaket av mobbing på arbeidsplassen. I 2005 fikk personen jobb ved annen barnehage i kommunen og i 2006 overført til annen barnehage. Personen føler fremdeles at det er iverksatt en kampanje mot henne som er preget av mobbing. Kommunen selv stiller seg uforståelig til dette. Den ansatte er nå på ny langtidssykemeldt med et betydelig redusert selvbilde og har gått over på rehabiliteringsmidler.

4. Gruppeoppgave (forts) • Den ansatte ønsker fremdeles å jobbe i barnehage med under gode og trygge betingelser. • Kommunen og de ansatte mener at de ikke trakasserer men at kollegaen ikke fungerer sammen med de andre og heller ikke sammen med barna. • Situasjonen er fastlåst. • Gruppen er kalt inn som sakkyndige for å avklare forholdet. Hva vil gruppen gjøre. Lag er fremdriftsplan for arbeidet og drøft mulige problemstillinger og løsningsforslag.

5. ”Risikoøvelse” • Beskriv gunstig egenatferd i gruppa • Beskriv forbedringsområder ved egenatferden i gruppa • Beskriv gunstig atferd til kollega i gruppa • Beskriv forbedringsområder ved atferden til kollega i gruppa

6. Tema: Hva er kommunikasjon? Hvorfor er god kommunikasjon viktig? Hvordan lærer vi bedre kommunikasjon gjennom kroppsspråk? Hvordan lærer vi bedre kommunikasjon gjennom tale

7. Kommunikasjon når minst to eller flere mennesker er sammen på samme område, til samme tid, og med noe til felles. Å være alene på kafé: avislesing er ikke kommunikasjon. Sammen med venner på kafé: avislesing er kommunikasjon – kanskje ikke bevisst for den som sitter med avisa, men for de andre

8. Kommunikasjon er: Tale – Verbalt språk (ord, ordsammensetning, toneleie, pauser, tempo, volum) Kroppsspråk (øyne, munn, panne, kjeve, kinn, overkropp, hender, føtter, sittestilling, distraherende bevegelser – ”tics”)

9. Blikkontakt viktig Våre øyne søker først og fremst andres øyne, dernest munnparti, hårfeste og andre områder i ansiktet med kontraster Grunnleggende ansiktsuttrykk: Glede, Avsky, Overraskelse, Sorg, Sinne og Frykt (bare aper og mennesker har ansiktsmuskler egnet til å uttrykke en bredde av følelser)

10. Sentrale områder: Andres øyne Munnparti Hårfeste Hakeparti Hvordan vi bruker øynene

11. Universelle ansiktsuttrykk

12. Hva ser vi på: Øynene (høyre eller vestre) Munnen (lepper og tenner) Kontraster (hårfeste, kjeveparti) Persepsjon av ansikter

13. Vi er trent til å se ansikter med hårfestet opp og kjevepartiet ned, Dette lager spor i hjernen som gjør det lett å se ansikter Persepsjon av ansikter

14. Ansiktspersepsjon

15. Kommunikasjon er evnen til å: • Observere andre ansikter • Oppfatte andre personers ansikter • Lytte til hva andre sier • Oppfatte hva andre sier • Kontrollere egne ansiktsuttrykk • Kontrollere egen oppførsel • Kontrollere eget språkbruk

16. God kommunikasjon Hindrer konflikter og ubehag Gir identitet og selvfølelse Reduserer ensomhet Gir støtte fra andre i vanskelige situasjoner Virker korrigerende på egen atferd Bedrer sosiale ferdigheter Øker personlig verdighet og integritet Bedrer evne til å håndtere stress og motgang Bedrer psykisk helse og velferd

17. Kommunikasjonens ”gylne regel”: Opptre mot andre slik du ønsker at disse skal opptre mot deg: • Forbered deg i god tid (mental trening) • Tren deg i aktiv lytting • Ta den andres perspektiv når du lytter (empati) • Ta den andres perspektiv når du snakker

18. Trening i bedre kroppsspråk 1. Observasjon av andre mennesker 2. Motta tilbakemelding fra venner og bekjente 3. Observasjon av seg selv: i speilet på video

19. Trening i bedre kroppsspråk Øynene: Ser jeg på personens øyne når jeg lytter? Ser jeg på personens øyne når jeg snakker? Ansiktet: Ser jeg kritisk ut (sur, grinete, negativ, aggressiv) Ser jeg vennlig ut (glad, åpen) Tar det lengre tid å se vennlig ut enn kritisk? Hvordan er ansiktsuttrykkene til de reisende på trikken?

20. Trening i bedre kroppsspråk 1. Observere andre ansikter 2. Plassering i forhold til en annen person: direkte i front (180 grader), virker mer konfronterende enn 45 – 90 graders plassering

21. Ansikt i profil gir bedre gjenkjenning enn ansikt sett en face

22. Trening i bedre samtale • Legg merke til enkelte viktige ord som den andre part benytter – ”nøkkelord” • Søk å forstå hva den andre part sier • Kontroller om det du har forstått er i samsvar med hva den andre mente å si • Søk å gi uttrykk for dine egne meninger og synspunkter i forhold til hva den andre forstår • Kontroller om den andre har forstått hva du mente å si • Vær forsiktig med bruk av humor, i verste fall kan dette virke støtende og nedverdigende.

23. Samtaletrening • Unngå angrep på person, fokuser på personens handlinger • Forsøke å forstå den annen parts perspektiv • Bygge på den andre parts ideer, aksepter at de eksisterer • Let etter felles verdier og felles interesser • Påpeke den andre parts positive bidrag

24. Ta ansvar for uheldige konsekvenser • Dersom den annen part skader deg, vær villig til tilgivelse • Vis ansvar for den andre parts legitime behov • Gi den andre makt/ressurser til å bidra effektivt i prosessen • Vær ærlig • Oppretthold høy moralsk integritet gjennom uenighet og konflikter

25. Samtaletrening • Jeg hører på andre som snakker • Jeg snakker med meg selv, eventuelt med båndopptager og lytter på den i etterkant • Jeg skriver ned tankene og leser dette høyt, eventuelt med båndopptager, og lytter på dem i etterkant • Jeg deltar i samtalegrupper hvor hver enkelt forteller noe

26. Samtaletrening • Jeg forteller noe om meg selv jeg gjør bra • Jeg forteller noe om meg selv jeg kan forbedre • Jeg forteller hva som er målet mitt for å føre samtaler i fremtiden • Jeg forteller hva som er hindringene som gjør at jeg kanskje ikke når dette målet i fremtiden

27. Betydningen av forpliktende samtaler • En viktig ”investering” er å utvikle kontakt med venner hvor jeg kan snakke fortrolig. • Det er dokumentert at fortrolige samtaler gir bedre helse. • Det er også viktig å ha hobbyer og å oppleve glede i hverdagen • Glede og humor har en rekke positive egenskaper på kroppen og på forholdet til andre mennesker

28. Kommunikasjonens ”gylne regel” Opptre mot andre slik du ønsker at disse skal opptre mot deg.