1 / 62

Klasseledelse og læringsmiljø

Klasseledelse og læringsmiljø. Mer tid til læring. T I M E R. Totalt antall timer. Tid til stede. Under- visningstid. Tid til aktivt skolearbeid. Skolefaglig læringstid. Samspill mellom individ og arbeidsmiljø. Individ – egenskaper (disposisjoner). Opplevd arbeidsmiljø.

Download Presentation

Klasseledelse og læringsmiljø

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Klasseledelse og læringsmiljø Beate Aske Løtveit NLA

  2. Mer tid til læring T I M E R Totalt antall timer Tid til stede Under- visningstid Tid til aktivt skolearbeid Skolefaglig læringstid

  3. Samspill mellom individ og arbeidsmiljø Individ – egenskaper (disposisjoner) Opplevd arbeidsmiljø ”Helse” ”Sykdom” Objektivt arbeidsmiljø Reaksjon atferd Forhold utenfor arbeidsplassen

  4. Ledelse og gruppepsykologi

  5. Roller og status • Sentrale og aktive roller • Medløperroller • De passive rollene • De perifere rollene

  6. Gruppepress A B

  7. Det sosiale klima i gruppa • Jeg - sentrert rolleatferd • Vi - sentrert rolleatferd • Forsvarsklima • Støtteklima Forsvarsklima Støtteklima

  8. Forsvarsklima • Kontroll over hverandre • Bruker maktteknikker • Uenighet løses ved press, sjikane, trusler • Behov for å forsvare seg mot angrep • Ofte autoritære ledere • Tilbakeholdelse • Følelsesutbrudd

  9. Støtteklima • Aksepterer ulike meninger • Tar hensyn til hverandre • Lytter • Prøver å forstå • Konflikter brukt på en konstruktiv måte • Flatere ledelsesstruktur • Mer demokratiske prosesser

  10. Ulike typer klima • Individualisert klima: lite omtanke for andre og liten interesse for samarbeid og samhandling. Hva er lurt/dumt for meg. Meg og min egen utvikling i sentrum, men respekt for andre. • Konkurranseklima: egenprofilering, krenkende klima, markeringsbehov, konflikter og motsetninger. • Samarbeidsklima: hjelpsomhet, solidaritet og omtanke for hverandre. Liker samarbeid og samhandling.

  11. Undersøkelse om læringsmiljø Svar så ærlig du kan på disse spørsmålene. Resultatet skal dere legge fram på foreldremøtet 18.11.06 Hvordan vil du beskrive miljøet på 6.trinn • Flott • Noe bra • Dårlig Hvordan vil du beskrive miljøet i 6. før vi startet med tiltakene • Flott • Noe bra • Dårlig Får du nok arbeidsro i klassen? • Ofte • Av og til • Sjelden Får du den hjelpen du trenger av læreren i timen? • Ofte av og til • Sjelden Tør du si din mening i klassen? • Ja • Nei

  12. Nevn tre ting du synes er på bra på 6. trinn • Nevn tre ting du er misfornøyd med på 6.trinn • Hva mener du om de tiltakene som er satt igang for å bedre læringsmiljøet på 6.trinn? • Bruk av masekoppen • Belønningssystemet • Brev med hjem • Nevn minst tre kjennetegn på det du mener er en god elev: • Nevn minst tre kjennetegn på det du mener er en god lærer • Hva skal vi arbeide videre med for å få et godt læringsmiljø i klassen? Elev:_____________________ Dato:____________

  13. Øde øyTenk deg at klassen din var på båttur på et stort hav. Båten fikk motorstopp, og dere drev i land på en øde øy. Alt dere kan se er en lang strand og tett jungel. • Hvem hopper først i land? • Hvem tror du ville begynt å bestemme? • Dere skal velge en leder for klassen, hvem tror du ønsker å være leder, nevn en eller to? • Hvem ønsker du som leder? • Noen foreslår at dere skal bygge en hytte, hvem er det? • Hvem er det som faktisk bygger hytta? • Dere bygger fire hytter. Dere skal ligge 6 elever i hver av dem, hvem ønsker du å ha i din hytte? • Hvis det ble kjedelig om ettermiddagen. Hvem ville du hels være med? Du får tre ønsker. • Hvis det ble skummelt om kvelden, hvem ville du hatt nær deg? Hvorfor? • Dere finner en kurv med mat. Hvem får mest? • Noen må lete etter ferskvann, hvem tilbyr seg å gå og lete? • En av elevene forlater dere andre, og roter seg bort i jungelen, hvem er det? • En av dere er svært flink til å holde humøret oppe og muntre de andre opp, hvem er det?

  14. Et godt læringsmiljø • Kommer ikke av seg selv! • God kommunikasjon er grunnleggende • Læreren er klassens leder • Gode og dårlige læringsmiljøer etableres tidlig.

  15. Atferdsmodifikasjon Prinsipper: • Analysere elevens atferd • Velge realistiske mål • Belønne det positive • Belønning som virker • Negativ og positiv forsterkning • Symbolsk belønning og atferdskontrakter • Premacks prinsipp • Uønsket atferd – ekstinksjon • Ledetråder • Metning • Varsom med straff

  16. Forsterking - straff

  17. 10 gruppevettsregler: Tenk før du kommer - forberede deg må du gjøre selv Snakk deg inn i tide - si noe første gang Spør når du lurer - de andre lure også Hold deg ikke tilbake - du er ikke dum selv om du føler deg slik Hjelp andre i gang - spør den som ville si noe, enhver kan trenge et puff Snu i tide - det er ingen skam å skifte standpunkt Hold sammen ved uenighet - poenget er ikke konkurranse, men drøfting Lytt til andre - uklart sagt er ikke alltid uklart tenkt Legg ikke ut på lange monologer - i en gruppe bør en dele på ordet Diskuter i gruppen, ikke utenfor - gjør gruppen til mer enn bare en faglig læringsprosess

  18. 10 regler for bedre gruppearbeid og effektive møter: * Snakk en om gangen. * Lytt til hverandres ideer og kommentarer. * Unngå ”drepende bemerkninger” og ”automatiske nei”. * Del på taletiden, ingen har monopol på å snakke. * Alle skal ha mulighet til å delta ¤ Unngå å stille for mange spørsmål eller legge fram nye problemer for gruppen. Stadfest heller problemet og foreslå dine positive løsninger # Sørg for å få fram aktuelle fakta så langt dette er mulig. * Lederen bør sitte i ro og lede møtet. Han/hun skal fokusere på de andre deltakerne og utviklingen i møtet, andre kan ta seg av skriving og andre praktiske spørsmål * Ha alltid dagsorden og en tidsramme. Bli enig om målet for møtet og for de enkelte punktene på forhånd. * Oppsummer hvert punkt, stadfest enighet om tiltak og avtal oppgaver og ansvar til neste møte. * leders ansvar ¤ den enkeltes ansvar # felles ansvar

  19. Problematferd • Problematferd forstås både som utagerende og innadvendt atferd. Problematferd er atferd som reduserer eller ødelegger for egen eller andres læring” • Elev med atferdsproblemer eller elev som viser problematferd?!

  20. Hva er problematferd? • Lærings- eller opplæringshemmende atferd • Utagerende atferd, • Sosial isolasjon eller • Antisosial atferd

  21. Problematferd: Omfang og utviklingstrekk • Normalgruppen – de veltilpassede: 48% • Middelhavsfarerne – gråsoneelver: 29% • De ensomme: 15 % • Problemgruppen: 7,5 % (Slåttøy 2003) • Har antallet barn med problematferd økt? • Store problem og mange små drypp…

  22. Ulike forklaringsmodeller for problematferd • Kjedsomhet • Opposisjon • Rasjonalitet • Forsvar av egen selvaktelse • Emosjonelle reaksjoner • Grenseprøving • Reaksjoner på ”dårlig” undervisning

  23. Problematferd Faglig kompetanse Sosial kompetanse Skoleforhold og skoleskapt problematferd Fysiologiske og organiske forhold Oppvekst og miljøforhold

  24. Hvilke behov har elever med problematferd

  25. Hvordan håndtere problematferd? • Tilpasse undervisningen • Fjerne eleven fra situasjonen • Endre eleven • Endre deg

  26. Hvilke typer aktivitet deltar eleven i? Aktiviteter hvor det foregår læring og utvikling Aktiviteter hvor kompetanse og kunnskap anvendes Aktiviteter som innebærer fravær av destruktivitet Aktiviteter hvor eleven er i destruktive situasjoner

  27. Elevsamtalen • Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og god rettleiing til elevane med sikte på å fremje læring og utvikling. Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering. Opplæringsloven § 3-1

  28. Elevsamtalen fortsetter • Samtalane skal,verke rettleiande og korrigerande både for eleven og læraren med sikte på eventuelle forbedringstiltak for begge partar, slik at dei samla måla for opplæringa kan nåast. Det er derfor viktig at begge partar i fellesskap førebur og legg til rette samtalene. Nasjonalt læremiddelsenter 1997

  29. En elevsamtale bør være: Forberedt Strukturert Planlagt Elevsamtalen Personlig Avgrenset Fortrolig Tilbakevendende Utfordrende/støttende ”Kunst” ”Teknologi”

  30. Elevsamtalens mål Skape et godt læringsmiljø Redskap til: Personlig- sosial- og faglig utvikling Stimulere til aktiv deltakelse i egen og klassens utvikling Mål Motivere eleven Utvikle tillit og åpenhet Kartlegging Lærer kan få tilbakemeldinger

  31. Elevsamtalens forutsetninger Læreren godt forberedt Respekt og tillit Tid til: Planlegging, gjennomføring, oppfølging Både elev og lærer aksepterer samtalen som et gode Forutsetninger Eleven godt forberedt Lærer må være bevisst og sensitiv Bør være obligatorisk Samtalen meldes i god tid Egnet sted Hvem skal gjennomføre samtalen?

  32. Elevsamtalens innhold Ha fokus på det en kan og bør gjøre noe med Samtalen må ta preg av elevens alder, situasjon, ønsker og skolesituasjon Strukturer samtalen rundt: Eleven – helhetlig læring og utvikling b) Skolefagene – vurdering/ tilbakemelding c) Læringsprosessen – øket bevissthet rundt egne strategier d) Klassen – trivsel, ens plass, forbedringer e) Skolemiljøet f) Hjemmeforhold – noe som påvirker skolesit. g) Fritiden - interesser • Samtalen kan dreie • seg om forhold på: • Individnivå • Klassenivå • skolenivå Innhold • Strukturer samtalen rundt: • Fortid • Nåtid • fremtid

  33. Snakk med oss lærer Beate Aske Løtveit Norconsult AS

  34. Hvem eier problemet? Eleven eier problemet Intet problem Læreren eier problemet

  35. Elevenes problemer • Hvorfor lærerens hjelp står feil når eleven eier problemet.

  36. Det ikke-aksepterende språk:12 typiske sperresvar 1. Befale, gi direktiver ”Slutt å klage og gjør noe isteden!” 2. Advare, true ”Nå gjør du best i å komme i gang, hvis du i det hele tatt vil ha en skikkelig karakter i dette faget.” 3. Formane, moralisere, preke ”Du må lære deg å utnytte tiden bedre. Da vil du rekke å få gjort det du skal gjøre.” 4. Gi råd, komme med forslag ”Du må lære deg å utnytte tiden bedre. Da vil du rekke å få gjort det su skal gjøre.” 5. Undervise, oppdra, bruke logiske argumenter ”La oss se på de faktiske forhold. Det er en uke igjen til påske. Da må oppgaven være ferdig.”

  37. 6. Dømme, kritisere ”Du er rett og slett lat - eller også er du en stor somlekopp.” 7. Latterliggjøre, håne ”Du oppfører deg som en fjerdeklassing og ikke en som snart er ferdig på ungdomsskolen.” 8. Tolke, analysere, stille diagnosen ”Du prøver bare å snike deg unne denne oppgaven.” 9. Rose, være enig ”Du er jo en dyktig ung mann. Jeg er sikker på at du finner ut hvordan det skal gjøres” 10. Berolige, trøste, vise forståelse ”Du er ikke den eneste som har følt det sånn. Det gjorde jeg også i sin tid. Men det blir bedre bare du kommer i gang.”

  38. 11. Undersøke, spørre, forhøre ”Synes du denne oppgaven var for vanskelig?” ”Hvor lang tid brukte du på å komme i gang med den?” ”Hvorfor ventet du så lenge med å spørre om hjelp?” ”Hvor mange timer har du egentlig sittet med denne oppgaven?” 12. Trekke seg unna, avlede, være sarkastisk, slå det bort i en spøk.” ”Nei, hør nå her - la oss prate om noe hyggeligere enn det der.” ”Ikke akkurat nå.” ”Hør her, la oss fortsette der vi slapp.” ”Høres ut som du har satt det gale benet ut av sengen i morges.”

  39. Hvorfor de tolv sperresvarene ikke er effektive? De får meg til å; - slutte å snakke - gå i forsvarsstilling - ”ta igjen” og bli påståelig. De får meg til å føle meg; - utilstrekkelig, mindreverdig, dum, skyldbetynget. - bitter eller sint. - frustrert. De får meg til å føle at jeg; - ikke blir godtatt slik jeg er. - blir behandlet som et barn. - mine følelser ikke er berettiget. - står i en vitneboks og blir krysseksaminert. De får meg til å føle at den som lytter ikke er interessert.

  40. Konstruktiv hjelp • Passiv lytting (taushet) • Virksomme småord • ”Døråpnere” • Aktiv lytting

  41. Aktiv lytting • Tillit til elevens evne til å - på sikt - løse sine egne problemer. • Må kunne ta imot de følelsene en bekymret elev kommer med. • Må forstå at følelser er flyktige. • Ville hjelpe eleven med deres problem og sette av tid til det. • Være med eleven, men ikke gå opp i elevens følelser. • Forståelse for at eleven sjelden er i stand til å gå rett løs på problemet. • Respekt for at det som sies er privat og konfidensielt

  42. Hvorfor skal jeg være elevens rådgiver? - jeg er læreren • Aktiv lytting hjelper elevene med å håndtere og løse opp sterke følelser slik at de lettere kan konsentrere seg om å lære noe • Gir dem aksept for egne følelser. • Stimulerer dem til å løse problemer selv. • Lar dem beholde ansvaret for å analysere og løse sitt problem • Gjør dem mer villig til å lytte til andre • Bidrar til et nært og mer meningsfylt forhold mellom lærer og elev

  43. Kagan: Mikrorådgivning • Lyttende: gjenta, vise at du har forstått, hørt hva han sa. • Eksplorerende: utfordre klienten til å utbrodere, beskrive osv. • Følelsesorientert: følelsesladde ord i replikkene. • Konfronterende: når du vil formidle at her er det usammenheng, paradokser mellom ting som er blitt sagt nå og tidligere.

  44. Hvilken rolle velger vi å spille – gruppen og selvoppfatning • Vår faktiske oppfatning av oss selv • Hvordan ønsker vi å være • Hvordan velger vi å fremtre for andre mennesker Mead G.H. – speilingsteori

  45. Hvordan hjelpe barn til å velge gode roller for seg selv? Eksistensialistisk filosofi/psykologi Sartre og Kierkegård: • Vi er skuespillere på en scene • Valg og ansvarlighet • Valg på vegne av eleven. • Det endelige målet for oppdragelsen er å gjøre seg selv overflødig (E.L. Dale). • Angst

  46. Løsningsfokusert veiledning

  47. Løsningsfokusert tilnærming Grunnleggende antakelser: • Språket har stor innvirkning på våre opplevelser. • De aspektene som får oppmerksomhet, gjentar seg. • Endring skjer i relasjoner. • Alle sosiale fenomener består av både – og. • Den som har problemet, er best kompetent til å finne løsninger. • Det vi tror, påvirker hva vi leter etter og snakker om. • Små endringer skaper større endringer.

More Related