1 / 11

Våre fortrinn Nord-Trøndelags fortrinn ved en forvaltningsreform

Våre fortrinn Nord-Trøndelags fortrinn ved en forvaltningsreform. Konsentrat av ”Fortrinnsutvalgets” sluttrapport av august 2006 TRØNDELAGSRÅDET 14. september 2006. Mandatet.

avent
Download Presentation

Våre fortrinn Nord-Trøndelags fortrinn ved en forvaltningsreform

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Våre fortrinnNord-Trøndelags fortrinn ved en forvaltningsreform Konsentrat av ”Fortrinnsutvalgets” sluttrapport av august 2006 TRØNDELAGSRÅDET 14. september 2006

  2. Mandatet • Kartlegge utviklingsmiljøer, fagområder som er spesielt sterke i N-T og hvor vi i nord vil kunne legge premissene ved en reform • Vurdere elementer i nordtrøndersk arbeidsmåte, samarbeidskultur og organisering m.v som det vil være spesielt viktig å videreføre. • Vurdere hvilke områder i Nord-Trøndelag som kan styrkes gjennom en tettere kobling til Trondheim og Sør-Trøndelag. Hva trenger vi fra sør? • Ha en spesiell oppmerksomhet rettet mot hvordan ytterdistriktene i fylket kan sikres en positiv utvikling i en ny region • Internasjonaliseringen/globaliseringens utfordringer og hvordan Nord-Trøndelag best kan møte disse.

  3. Utvalgets medlemmer • Bjørnar Skjevik • Torbjørn Skjerve • Hans Magnus Ystgaard • Randi Ness • Nils Martin Williksen • Kirsten I. Værdal • Merethe Storødegård • Rune Hallstrøm • Petter Haugan (prosessleder) • Fagsekretariat ledet av Arild Egge Wenche Frogn Sellæg trakk seg fra utvalget pga. tidspress

  4. Forutsetninger og avgrensinger • Utvalget har ikke tatt stilling til forvaltningsreformen eller til innholdet i reformen • Utvalget har lagt til grunn at forvaltningsreformen kommer, og at N-T sannsynligvis vil inngå i en større geografisk region enn i dag. • Utvalget har ikke tatt stilling til geografiske grenser for en ny region i Midt-Norge. • Utvalget understreker at et eventuelt nytt regionnivå må tilføres vesentlig større oppgaver, myndighet og ansvar enn dagens fylkeskommuner har. • Dette må også innebære at det tilføres ressurser slik at regionene sikres en finansiering som svarer til oppgavene. som svarer til oppgavene.

  5. Sterke utviklingsmiljøer og fagområder i N-T • Kultur • Ungdomsarbeid og videregående utdanning • Innovasjon og omstilling. Case: Verdalsomstillingen • Matproduksjon • Industri • Skognæringa • Energi • HUNT • Offentlig administrasjon og forvaltning • NTEs stilling og betydning

  6. Hensyn til ytterdistriktene • N-T står sterkt på mange områder som er viktig for ytterdistriktene. Det er viktig at disse næringene får en god utvikling • Matproduksjon, skognæring, energiproduksjon m.v. • Samferdsel og veistandard er en viktig faktor for å opprettholde konkurransedyktig virksomhet i ytterdistriktene • Trondheim har en sentraliserende effekt i regionen, som kan svekke ytterdistriktenes posisjon • Utvalget mener at dette ikke er noe argument mot et sterkt samarbeid i regionen. Storbyens sentraliserende effekt vil uansett være der. Balansert samarbeid kan i mange sammenhenger motvirke sentralisering • Ytterdistriktene i Nord- og Sør-Trøndelag har mye til felles, og kan i mange sammenhenger utgjøre en samarbeidsakse.

  7. Samarbeidskultur og dugnadsånd • N-T er i verdenstoppen i dugnadsånd • 67% av trønderne deltar i frivillig arbeid, landsgjennomsnitt 58% • Norge ligger på topp i verden • Sterk tradisjon for samarbeid på tvers av samfunnssektorer • Partnerskapstanken har stått sterkt i N-T lenge før begrepet ble moderne • Næringsliv, primærnæringer, politikk, offentlig sektor • Samarbeid er gjerne saksorientert, pragmatisk orientert • Eksempler: Södra Cell Folla, gass • Fylkeskommunen har ofte stått som en sentral pådriver og organisator for partnerskap

  8. Samarbeid med Trondheim og Sør-Trøndelag • Samarbeidet er generelt styrket de senere år • Tett og bredt samarbeid er hensiktsmessig • N-T og S-T har langt på vei en felles kultur og identitet • Det skjer en regionalisering uavhengig av forvaltningsreformen • Trondheim utgjør ingen trussel mot N-T • Konsentrasjon av makt og beslutninger ut av regionen er langt mer alvorlig for N-T • Fordel også for N-T at vi bor i en region med en storby, men fordelen avtar med avstand til Trondheim • N-T og områder i S-T utenom Trondheim kan på områder være en naturlig samarbeidsakse • Samarbeidet må oppleves som balansert, og gi fordeler til både nord og sør • Samarbeid vil forvitre over tid om det oppleves at ”alt havner i Trondheim” • Viktig å utvikle sterke regionale områder også innen N-T • Eks. Namdal, Innherred

  9. Områder for samarbeid: Forskning, utdanning, nyskaping • Forskning, utvikling, utdanning og nyskaping er det mest åpenbare området hvor N-T kan styrkes gjennom samarbeid med Trondheim og S-T • N-T står ikke sterkt innen F&U • På en del områder er teknologi- og forskningsmiljøene i Trondheim internasjonalt ledende. SINTEF, NTNU, Statoil forskningssenter • Samhandlingen mellom forskningsmiljøene og andre sektorer er neppe god nok. Vekstkraften i Trondheimsmiljøene bør utnyttes bedre • N-T har gode industri- og omstillingsmiljøer som kan bidra og styrkes i bedre samarbeid med teknologimiljøene i Trondheim • Det må utvikles gode møteplasser mellom kunnskapsmiljøene, myndigheter og næringsliv, som omfatter N-T

  10. Andre områder for samarbeid med Trondheim og S-T • Samferdsel, infrastruktur • Reiseliv • Kultur, eks Olavstradisjonen • Produksjon og markedsføring av mat • Energi • Næringsutvikling, Europakontor, innflagging m.v. • Rammebetingelser. Samarbeid i arbeid mot sentrale myndigheter • Fagutdanning og lærlingeordninger • HUNT • etc.

  11. Utfordringer ved internasjonalisering og globalisering • Globalisering er en tung trend som ikke i særlig grad kan påvirkes fra norske regioner • N-T er særlig sårbar i forhold til handelspolitiske endringer i WTO, på grunn av jordbrukets store betydning • Flere virksomheter i N-T er selv en del av globale selskaper • Det er viktig å styrke miljøer og prosesser som bidrar til å gjøre Trøndelag til en konkurransedyktig region i Europa. • Landsdelens fortrinn og vekstmotorer må videreutvikles • Godt samarbeid i Trøndelag kan bidra til å styrke regionen • ”En sterk trøndersk identitet kan betraktes som globaliseringens motstykke og motkraft”

More Related