Opplysnings-filosofi, og den amerikanske revolusjonen

1. Opplysnings-filosofi, og den amerikanske revolusjonen Marius Vøllestad Bøvgs

2. Plan for undervisningen • Opplysningsfilosofiens grunntanker og prinsipper • Amerikanske revolusjonen

3. Fornuft og frihet • Ideene fra opplysningstiden var viktige forutsetninger for den amerikanske frigjøringskrigen og revolusjonen i Frankrike, men ideene fikk også konsekvenser for hele Europa • Opplysningsfilosofene trodde på: - Kunnskap til folket - Naturvitenskaplige teorier - Tankefrihet, ytringsfrihet og religionsfrihet - Frigjøring fra vedtatte sannheter, fordommer, autoriteter og politisk undertrykking

4. Opplysningsfilosofene godtok ikke: - At samfunnet og naturen var styrt av gud, men av vitenskapelige forklaringer og mennesketsfornuft var kilde til sannheten - Adelens og kirkens posisjon, og ønsket et sekulærtsamfunn

5. Filosofen Jean-Jacques Rousseau: - Regjeringen og fyrsten skulle være et redskap for folket. Folket befaler og makten avlyder - Loven skulle motvirke sosiale og økonomiske ulikheter • Charles Montesquieu: - Maktfordelingsprinsippet: Lovgiveren, utøvende makt og dømmende makt må ikke innehas av samme instans

6. Amerikanske revolusjonen • På 1760-tallet: Konflikter mellom Storbritannia og nordamerikanske kolonier pga. nye skatter • Dette provoserte, siden ingen amerikanere var representert i parlamentet • Britene kontrollerte utenrikshandel, og bosetning og handel i vest • Koloniene ønsket i utgangspunkt ikke uavhengighet • 19. april 1775: Første krigshandling • 4. juli 1976: Tretten kolonier langs Atlanterhavskysten erklærer seg uavhengig med utgangspunkt i uavhengighetserklæringen (Declarationof Independence)

7. Uavhengighetserklæringen må sees i lys av opplysningsfilosofenes ideer om folkesuverenitet, frihet og fornuft • Den amerikanske revolusjonen var ingen sosial revolusjon, men en kamp om økonomisk frihet og selvstendighet • 1778: Amerikanske forente stater vedtar å være en føderasjon (forbundstat) med en sentralregjering i Washington. Makten ble delt mellom en valgt president og en valgt nasjonalforsamling (kongressen)