VELKOMMEN TIL SKOGSHOLMEN I TJØTTA 1000-1964

1. VELKOMMEN TIL SKOGSHOLMEN I TJØTTA (1000 – 1964) VELKOMMEN TIL SKOGSHOLMEN I VEGA (1964 - VELKOMMEN TIL SKOGSHOLMEN I TJØTTA 1000-1964

2. 1200 m lang – 800 m bred – Øygruppe bestående av 14-15 mindre øyer og mange små holmer og skjær Høyeste punkt ”Storhåjen ” 26 m.o.h. Glimmerskifer-kalkglimmerskifer-kalkfjell

3. Den første Vegværingen var på besøk på ”Storhåjen” over isen ca. 11000 år siden De siste 5000 årene har landheving- en vært 8 mm pr. år. Hvis en regner tilbake i tid i forhold til landhevingenen det sannsynlig at det var folk på Skogsholmen år 800-1000

4. Det er sannsynlig at det var mennesker på Skogsholmen i år 1000 selv om de ikke var fast- boende. Det er trolig at høvding- setet på Tjøtta forsynte seg av rikdommen av mat i øyene bestå- av skjell, fisk, egg, fugler,sel,osv Dette er nok bakgrunnen for at eierskapet ble på Tjøtta, senere nærmere bestemt Tjøtta kirke. 1349: Svartedauen med epede- mier i over 100 år – ¾ av landets befolkning døde. Kysten ble har hardest rammet. Skogsholmen finnes i listene for Leidangskatten i 1567. 1647 eier Tjøtta Kirke 1661 50% Tjøtta Kirke og 50 % Herøy kirke

5. Skogsholmen 1874 Skattematrikkelen 1647: 2 oppsittere: Christopher og Peder- leilendinger Manntallet 1666: 3 oppsittere 1790: Brodtkorbgodset overtar bl.a. Skogsholmen Folketellingen 1801: 5 oppsittere: 4 gårdbrukere og en inderst Holdsfolk/Kårfolk Folketellingen 1865: 8 brukere: 4 selveiere 1 leilending 3 husmenn Folketellingen 1875: 9 brukere: 4 selveire 1 leilending 4 husmenn Offentlig utskiftsforretning 1876 : ”Skogsholmens grunnlov” Folketellingen 1900: 10 oppsittere: 6 selveiere 2 husmenn 2 strandsittere: 1 handelsmann og 1 skolelærer Rundt 1900: ca. 90 innbyggere

6. Barneskade: Prost Anders Dass 1731: ”Innledd: Johannes Johans. Skogsholm hans Quinde Karen Hansd.: Prole def Publice Absolver: For barneskade Johannes Johans. Skogsholmen ok hans Quinde Karen Hansd., dermede er saa tilgaaet: Natten til næstafledeeden Langfredag som var den 23.Martij ved Midnatstid saasom dette Barn,hvliket var en Søn 11Dage gammel,endda iche døpt, meget græd,tok hun det af Vuggen til sig i Sengen ok stillet det tilfreds med Ordspill ok lagde det saa linned fra sig i Vugge. Atter bebyndte barnet stærkt at græde, hovorefore hun tog det igjen til sig i Sengen Ok bysset det i Søvn. Lagde det saa anden Gang fra sig i Vuggen Linned, men son det iche hildt op at græde, toeg hun det 3die Gang til sig i Sengen ok stilled det Sænge sovvel. Lagde det saa fra sig i Sengen ok på Houpuden linned, ok brukte al dend Precaution som efter menneskelig Forsiktighed bruges kunde. Derpaa sovnede Moderen ind och sov omtrent ved en Time.. Som hun oppvaagned , bafandt hun Barnet at være dødt. Folk som strax var hos ok besiktigede Barnet bevidnede at de intet Blast nogen stder på baBarnet kunde se eller noget Teign dertil at det af Moderens Legem i Søvnen skulle være berøert, ok paa nogen Maade beskadiget, eller dets Døed af nogen menneskelig Tilfælde foraarsaget, hvorefore jeg efter nøyeste Udforskning, iche andet unne slutte end at det af Gud var beskikket, at det paa den Tid Skulde døe. Quinden ok Manden bleve derefore af mig i Kirken offentlige trøstede ok saaledes afløste”

7. Sørgården – senere Sørstuen og Nordstuen Medtigarden – senere Medtigarden og Indre Metigården Bakken Fallarshaugen Gardmyrhaugen Innerhaugen Skolehaugen Husmannsplasser: Salten, Skjæret Sammenhengende gårdshistorie dokumentert fra 1801 fram til i dag Gårdene skiftet ofte eiere p.g.a slekten døde ut mye forårsaket av forlis. Kvinnene var ofte gift flere ganger.

8. ”Skogsholmens grunnlov” : Offentlig utskiftingsforretning 1876: Sitat ” Di øvrige øer forbliver felles beitinges øer. Som som felles rettigheter bestemtes: Eggvallet på samtlige slåtteøer og beitingsøer tang og tarre strand, landslott,sandtak på sjeret, fløvalen, dog må marken ikke beskadiges, og leitak på jeterøen. Partene enedes dernest at di i tidsrummet 20 april til utgangen av juli måned hvert år ikke skal lade katte og hunde gå løse eller ute, så disse skal skremme ærfuglen” Sitat: ”Dei Efuglhuse, som brukerne nu måtte have på andres mark flyttes på egen bekostning innen 20 april 1877 , etter hvilken tid eieren av marken må anses beretiget til di på hans part verende Efuglehus.”

9. Havet og fisket har alltid vært hovednæringen. Havet ga de største gevinstene Men krevde de største ofrene. Trerømmingen eller færingen var kystens ”Folkevogn” eller Skjærgårdsribb” En farlig og dårlig fiskebåt. Etter hvert ble Åttringen og Fembøringen farkosten til de som drev fiske lengre unna s.s. Lofoten Skogsholmen hadde flere storbåtlag

10. Fiskerne på Skogsholmen var raskt ute med å skaffe seg større båter og motoriserte båter: Aleksander Benjaminsen: Klippen 45 fot ble bygd for segl i 1896 og motorisert i 1908. Første i Tjøtta med motorbåt 22 hk Rapp Paul Adolvsen Skogsholm: Ragna 1909 40 Fot 10 hk Gideon Paul Skogsholm/Berner Skogsholm: Havleik 47 fot bygd 1936 50 hk Munktell Hans Skogsholm: Olav 51 fot Flere båter i størrelsen 18 -25 fot som Som i hovedsak ble benyttet til heime- Fiske. -Heimefiske -Lofoten -Finnmark -Sildefiske helt ned til Haugesund(sleping) -Skjellgraving

11. M/S Breiva – Partsrederi J.M.Johansen, Stamsund/Arnold Skogsholm, Skogsholmen. 139 fot 247 Brt. Fraktefart Trondheim - Hammerfest

12. Jordbruket var svært viktig: Kilvær, Omnøy, Skålvær og Skogsholmen var rene bondebygder Jordbrukstellingen 1865: 2 hester,25 storfe,36 sauer, 3 griser. Utsæd: 3 og ½ tønne bygg, 2og ½ tønne havre 30 og ½ tønne poteter Jordbrukstellingen 1875: 2 hester, 20 storfe,55 sauer,9 griser: Utsæd: 2,5 tønne bygg, 1,5 tønne blandkorn, 32,5 tønner potet Ærfuglen svært viktig: Dun og egg Egg fra seing,terne og stormåke.

13. Butikker på Skogsholmen: Sørgården – senere flyttet kaien Innerhåjen: Huset som senere ble ung- Domshus Brygga ved Nordsyn (Gardmyrhaugen)

14. Skoler på Skogsholmen: 1739: Skoleloven – skoleplikt for alle barn 1800-tallet: Omgangsskole – Flere skoleholdere med stasjon Skogsholmen 1875: Skole på Skolhåjen med leilighet for læreren: Første lærer Jacob Haltlid 1924: Ivar Halvdan Gamman 1930-tallet kamp om bygging av ny skole . Gamman rodde Skogsholmen i land Ny skole stod ferdig i 1941 . Denne gangen Internatskole. Internatskolen i drift til 1972

15. Ungdomshuset/Menighetshuset • Et sterkt strengt religiøst • Miljø • Emisærer stadig på besøk • Den Indre Sjømannsmisjon

16. Husmannsplassene – en historie om Slit, ulykke og armod Husmannsplasser: Skjæret og Salto (Senere utskilt som eget bruk) Et lyspunkt: WilhelmJohan Rasmussen – senere tok han navnet Skogsholm Han var far til Bjarne Skogsholm, En berømt lege i Vadsø som er bestefar til Vegard Ulvang

17. Skogsholmen – hva nå? 2-3. generasjon av de som flyttet derfra eier gårdene fortsatt -Stor interesse for å ta vare på kulturen og historien -Skogsholmen Grendelag -Verdensarv -Skogsholmen Gjestehus med stor historisk fotoutstilling -Samarbeider med Bioforsk for å ta vare på kulturlandskapet Vi skal ta vare på 1000 års historie og kultur i et samspill med Verdensarvsstiftelsen