Nasjonal satsing på Vurdering for læring

2. Nasjonal satsing på Vurdering for læring 8. og 9. april 5. samling for pulje 3

4. Mål for samlingen er at deltakerne skal • få inspirasjon og ideer til videreføring av satsingen lokalt • få inspirasjon og ideer til hvordan man praktisk kan jobbe med prinsippene for god underveisvurdering • få inspirasjon og tips til spredning av erfaringer og kompetanse

5. Praksisfortellinger Fra barne- og ungdomstrinnet: • Hannestad barneskole • Sund ungdomsskole

6. Problemstillinger til gruppearbeidet • Hva er deres planer for videreføring av arbeidet høsten 2013? • Hva mener dere er spesielt viktig å legge vekt på i det videre arbeidet?

7. Oversikt over grupperom • Gr. 1 - grupperom 1 • Gr. 2 - grupperom 2 • Gr. 3 - grupperom 3 • Gr. 4 - grupperom 4 • Gr. 5 - grupperom 5 • Gr. 6 - grupperom 6 • Gr. 7 - grupperom 7 • Gr. 8 - rom Aker • Gr. 9 - rom Aker • Gr. 10 - rom Aker • Gr. 11 - rom Filipstad • Gr. 12 - rom Filipstad • Gr. 13 - rom Filipstad • Gr. 14 - rom Bjørvika • Gr. 15 - rom Bjørvika • Gr. 16 - Lounge

8. «Viktige veivisere for videre utvikling av praksis på skole- og skoleeiernivå.» v/ Torbjørn Lund

9. Om tolkningsfellesskap og eksamen Tips for å skape en god vurderingskultur • Vi skal ha rettferdig sensur og standpunktvurdering! • Rettferdig vurdering kreverat vi utviklertolkingsfellesskap • Tolkingsfellesskap kreverdrøfting og samarbeid Sissel Skillinghaug

10. Hva skal styre vurderingen? • Forskrift til opplæringsloven, kap 3. • Grunnlaget for vurdering i fag • Karakterbeskrivelsene • Standpunktkarakterer • Eksamen • Eksamensveiledningen (gjelder kun til sentralt gitt skriftlig eksamen, men kan ha gode tips) • Faglig profesjonelt skjønn (som kommer fra hodet) • Tolkningsfellesskapet

11. Hvordan jobber vi med tolkningsfellesskap til eksamen? • Sensorskolering! • Kurs i sentrale føringer for å vurdere til eksamen • Lese og vurdere et utvalg besvarelser • Drøfte seg frem til en enighet om hvilken karakter den enkelte besvarelse skal ha • Begrunne vurderingen med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen og kjennetegnene i vurderingsveiledningen • Lojalitet til tolkningsfellesskapet!

12. Hva er et tolkningsfellesskap? • Enighet om hva som kjennetegner de ulike karakterene i de ulike fagene, på tvers av: • Kolleger • Skoler • Kommuner • I hele landet • Hva kjennetegner en toer? • Hva skiller tre og fire? • Hva skal til for å få seks (høy måloppnåelse)?

13. Hva sier statistikken? • Gjennomsnittskarakter • Karakterfordeling • Antall klager • Hvor mange klager får medhold?

14. Eksamen er sluttvurdering • Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansen til elevene ved avslutninga av opplæringa i faget • Hvordan finne elevens kompetanse i faget? • Vanskegrad • Kan alle, uansett nivå, klare noe? • Har det vært mulig å vise høy kompetanse?

15. Positiv vurdering! • Let etter hva eleven kan, ikke hva de ikke kan (trekke)

16. Dere kan gjøre det samme lokalt!

17. Bli sensor! • Å være sensor gir kompetanseheving i sluttvurdering • Det er rimelig sammenliknet med andre kompetansehevingstiltak • Den enkelte sensor får betalt Tre om å være sensor: • Sensurerfaring gir tryggleik og kompetanse. At eg dessutan møter gode kollegaer, er rein bonus! • Sensorarbeidet er viktig for en felles standard for vurderingsarbeidet i skolen, og dermed også for skolens utvikling. Den enkelte lærer får svært verdifull kunnskap om både fag og vurdering. • Det som har vært mest nyttig og positivt ved å være sensor, er å møte andre lærere i faget, utveksle erfaringer og sikre en lik vurdering av elevene. Det gir en trygghet i mitt arbeid som faglærer.

18. Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering • Forutsetningen for en god sammenheng mellom underveisvurdering og standpunktvurdering er at det jobbes systematisk med underveisvurdering i løpet av opplæringen, og at læreren følger med på elevenes faglige progresjon

19. § 3-2 • Underveisvurderingen og sluttvurderingen skal ses i sammenheng – hva vil det si? • Arbeide med «the end in mind» • Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen • Følge med på eleven utvikling

20. 1. Arbeide med «the end in mind»

21. Vurderingens ulike tidsspenn Det korte (f.eks. hver dag: detaljene, mål for timen/uka) Det mellomlange (f.eks. noen uker: emnene, mål for en periode) Det lange (f.eks. halvårlig, årlig, de samlete kompetansemålene) (jf. Olga Dysthe, Dylan Wiliam)

22. Konsekvenser for praksis • Læreren må ha det lange tidsspennet i tankene allerede tidlig i opplæringen. Det handler blant annet om å være tydelig på hva som kjennetegner kompetansen som kreves for å få de ulike standpunktkarakterene og hva som vurderes til eksamen • I det korte og mellomlange tidsspennet vil måloppnåelse ift lokale mål og mer konkretiserte mål være gjenstand for vurdering. Det lange tidsspennet handler å vurdere samlet kompetanse i faget ift kompetansemålene i læreplanene for fag

23. Karakterer underveis og til slutt • Karakterer underveis sier noe om måloppnåelse på • ferdigheter på et begrenset område? • ett kompetansemål? • flere kompetansemål? • de samlete kompetansemålene? • hva som er forventet på tidspunktet (relative karakterer – det skal være mulig å få 6 på 8. trinn) • Karakterer til slutt (standpunkt, eksamen) skal uttrykke den samlete kompetansen etter endt opplæring på 10. trinn • Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga (jf §3-13)

24. Mulige tilnærminger • Drøfte hva kompetanse i faget er og hvordan kjenne igjen kompetanse på ulike nivåer • med andre lærere • med elevene • Bevisst forhold til ulike tidsspenn • planlegge opplæringen med de ulike tidsspennene i tankene, blant annet ha langsiktige mål i bakhodet i det daglige vurderingsarbeidet • Justere opplæringen underveis • navigere mot kompetanse i faget på gitt nivå

25. 2. Gjennomsiktighet i vurderingspraksisen

26. Fire prinsipper for god underveisvurdering • Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (§3-1) • Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (§§3-11 og 3-13) • Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg (§§3-11 og 3-13) • Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling (§3-12)

27. Mulige tilnærminger • Være tydelig på hva som er målet med opplæringen og hva som vektlegges i vurderingen • hvor elevene skal, med eksempler på hva som er en god prestasjon, f eks gode besvarelser eller produkter (mål) • og hva som gjør dem gode (kriterier) • Tilbakemeldinger på arbeid, prøver og oppgaver som gir elevene • beskrivende informasjon om hvor de står i faget • og hva de må jobbe mer med (læringsfremmende tilbakemeldinger) • La elever vurdere egne prestasjoner • Bygge opp et trygt læringsmiljø der elever kan prøve og feile, og stole på at vurderinger har til hensikt å hjelpe dem videre (ikke mini-sluttvurderinger underveis)

28. 3. Følge med på elevens utvikling

29. Mulige tilnærminger • Jobbe systematisk med underveisvurdering, og sørge for at informasjon om elevenes kompetanse og utvikling gir retning for planlegging og gjennomføring av opplæringen • Dette krever at lærere innhenter, analyserer og bruker vurderingsinformasjon med det formål å se: • hvor eleven er i sin læring • hvor eleven skal • hvordan eleven best kan nå sine mål • Ta i bruk ulike vurderingsformer for at elevene kan vise sin kompetanse

30. Oppsummering

32. Velkommen til dag 2

33. Oppsummering av underveisrapporter pulje 3

34. Mal for skoleeiers underveisrapport • Status for mål • Organisering, roller og ansvar • Vurderingspraksis og vurdering for læring • Lærende nettverk, kompetansebygging og erfaringsspredning • Utfordringer på skoleeiernivå og skolenivå • Annet • Råd til Fylkesmannen og Udir

35. Hovedtendenser • Deltakere på alle nivå involvert • Stort sett alle lærere på deltakerskolene aktivt med • Systematisk erfaringsdeling og refleksjon med kolleger i nettverk • Endringer i opplærings- og vurderingspraksis • Store variasjoner i måten kompetanseutvikling blir organisert på • Svært ulik vurderingskompetanse blant lærere, skoler og skoleeiere

36. I større grad • Tolkningsfellesskap og begrepsforståelse • Aktiv bruk av læreplaner og lokale planer • Større variasjon i bruk av vurderingsformer • Prosessorienterte prøver • Egenvurdering, kameratvurdering, læringspar • Forankring hos skoleeier • Skolens ledelse deltar i ressursgrupper

37. Noen rapporterte endringer av praksis Vurderingskultur • Vi-tenkning, avklarte forventninger og krav, økt læringstrykk, vurdering for læring i fellestida • Utvidet begrepsapparat, tydelige læringsmål, tolkningsfellesskap • Økt fokus på pedagogikk; praksis, samtaler og refleksjon over praksis, felles språk og felles forståelse • Satsingen ført til mer erfaringsdeling på tvers av og internt på skolene • Aktiv bruk av læreplan for fag, ser sammenheng mellom mål og vurdering • Vurdering for læring en del av lokale læreplaner og utviklingsplaner

38. Noen rapporterte endringer av praksis Vurderingspraksis • Færre skriftlige prøver, mer prosessorienterte prøver, flere samtaler med elevene og åpne spørsmål • Fokus på vurdering uten karakterer på ungdomstrinn • Undervisningsøkter har fått bedre struktur • Dreining fra å gjøre til å lære, periodeplan er endret til læringsplan og elever deltar aktivt i måldiskusjoner • Større variasjon i bruk av vurderingsformer • Elevene er mer bevisst på at det eksisterer ulike vurderingsformer • Elever etterspør læringsmål og kriterier

39. Noen rapporterte endringer av praksis forts • Mer egenvurdering, kameratvurdering, læringspar, læringspartnere • Forbedret elevsamtale, bruker maler for samtaler • Bedre kvalitet på læringsmålene, mer bevisst bruk av kriterier og kjennetegn • Elevene mer involvert i kriteriearbeidet • Elevene kommuniserer om mål og læringsstoff • Økt bruk av samarbeidsoppgaver • Muntlige tilbakemeldinger gis mer fortløpende

40. Kompetansebygging og erfaringsspredning • De fleste skoleeierne har nettverkssamlinger for ressursgruppene og kompetanseheving på skolene • Disse samlingene fortsetter utover satsingsperioden • Skoleeier etablerer opplegg for nettverk og samarbeid

41. Utfordringer • Å flette vfl inn i annet utviklingsarbeid • Skoleeier må ta ansvar for at skoleledelsen prioriterer arbeidet med vfl og at ressursgruppene fortsetter • Rektor har en vesentlig rolle • Tiden det tar å utvikle felles forståelse og forankring • Veien fra kompetansemål til læringsmål og elevinvolvering er krevende • Lærere med ulik kompetanse, vanskelig å ”treffe” på samlinger. Krevende å få alle engasjerte og utviklingsvillige. • Kompetanseheving fra høgskolene har varierende kvalitet

42. Tegn på læring og utviklingSluttrapportering 11.09.2013 Anne Husby

43. Hovedtemaer i sluttrapport • Organisering og lokal forankring • Status for mål • Vurderingspraksis og vurdering for læring • beskrive endringer i praksis og hva ev endringer går ut på • ev andre tegn på utvikling/endringer i satsingen • beskrive hva som har viktig for å oppnå disse endringene • oppfølging av Elevundersøkelsen (nytt punkt) • skoleeiers/skolenes betraktninger om kompetanseheving og ev. endring i underveisvurdering har fått konsekvenser for standpunktvurderingspraksis (nytt punkt)

44. Hovedtemaer i sluttrapporten forts. • Kompetansebygging- hvordan opplegg for kompetansebygging har fungert- samarbeid med eksternt fagmiljø- erfaringer med lærende nettverk- om modellen med ressurspersoner- erfaringer med direktoratets rolle i satsingen

45. Hovedtemaer i sluttrapport forts. Erfaringsspredning og videreføring av VFL • områder skoleeier skal arbeide videre med? • prosesser skoleeier og skoler har planlagt for videreføring • planer for spredning til skoler som ikke har deltatt i satsingen • planer skoleeier har for å benytte ressurspersonens erfaringer og kompetanse videre (nytt punkt) Utfordringer Annet Råd til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet

46. Tegn på aktivitet eller læring? • Satsingen i seg selv (gjennomføring) • hvordan er satsingen gjennomført? • Hva har satsingen ført til? • endret kultur – hva er tegn på det? • endret praksis – hva er tegn på det? Hva går endringene ut på?

47. Om rapportskriving • Vær konkret i beskrivelsen av endring og strategier • hva går endringene ut på? • hvordan «vet» dere at det har skjedd endring? • har ev. endringer i praksis fått konsekvenser for organiseringen på ulike nivå? I så fall hva slags? • på hvilken måte har satsingen møtt motstand? • hvilke strategier er valgt ift å møte motstand?

48. Om rapportskriving forts. • Bruk av kilder/henvisninger • bruk av flere kilder som tegn på utvikling, kan gi et mer pålitelig og riktig bilde • mulige eksempler på kilder: • praksisfortellinger og vurderingsopplegg som har fungert bra (hva, hvordan og hvorfor – hva har vi lært) • videoopptak av elever og lærere • spørreundersøkelser/intervju, Elevundersøkelsen • ekstern vurdering

49. Arbeidet med sluttrapporten • Skriv både for dere selv og oss • Viktig med felles prosesser i forkant av rapporten • Skoleeiere: Kan få økt innsikt i hva skoler har oppnådd og erfart • Skoler: Felles refleksjon over hva som er oppnådd og eksempler på utvikling • Viktig grunnlag for å planlegge veien videre

50. Del erfaringer og historier • Ta gjerne kontakt med oss i Udir: • praksisfortellinger eller videoopptak til inspirasjon • planer og verktøy som har vært nyttige • noe dere savner på nettsiden? • send e-post til: djs@udir.no