Bedre læringsmiljø og større læringsutbytte etter Kvalitetsreformen?

1. Bedre læringsmiljø og større læringsutbytte etter Kvalitetsreformen? Elisabeth Hovdhaugen Forsker, NIFU STEP 16. mars 2007

2. Utgangspunkt – ”studentene skal lykkes” • Virkemiddel: • Fastere programstruktur • Mer oppfølging • Bedre studiefinansiering • Lærestedene får betalt per studiepoeng/kandidat • Raskere gjennomstrømning • Mindre frafall • Lavere andel som er forsinket • Studentene bruker mer tid på studiene • Økt læringsutbytte?

3. Store pedagogiske endringer • Kvalitetsreformen har ført til større endringer enn en kunne ha forventet ut fra internasjonal forskning. • Sentrale pedagogiske endringer etter KR • Mer tilbakemelding og oppfølging • Mer obligatorisk skriving • Større variasjon i vurderingsformene • Mulige uintenderte effekter • Overbelastning som fører til minimumsstrategier • Nedprioritering av ikke-obligatorisk arbeid • Mindre lesing av pensum • Overbelastning for de vitenskapelig ansatte, mer undervisnings- og vurderingsarbeid

4. Læringsutbytte – hvordan skal/bør det måles? • Karakterer og strykprosent • Gjennomføring/forsinkelse • Tid brukt på studier • Studiepoengsproduksjon • Selvrapportert læringsutbytte

5. Karakterer • Karakterer måler både innsats og kvalitet på studentens prestasjon (studentens kunnskapsnivå og faglige dyktighet), men samtidig måles også evner og talent. • Stabilitet i bruken av skalaen over tid, men… • Kurven er venstreskjev, det blir gitt flere B enn D • Det er fagforskjeller, ulike bruk av skalaen i ulike fag, og forskjeller mellom læresteder innen samme fag

6. Strykprosent • Nedgang i strykprosent de siste par årene, som begynte før Kvalitetsreformen. I mange fag har strykprosenten stabilisert seg etter reformen. • Fagforskjeller, det er ikke nedgang i alle fag.

7. Karakterer og strykprosent som mål på læringsutbytte • Strykprosent som mål på kvalitet i utdanning: • Høy strykprosent kan innebære at sensorer setter høye krav, bare de flinke består og det er høy kvalitet på utdanningen. • Men høy strykprosent kan også være en effekt av dårlig undervisning, det vil si lav kvalitet på utdanningen. • Karakterskalaen bør være noenlunde stabil over tid - kan ikke vise om studentene får økt utbytte over tid. • Mange ulike forhold som påvirker både karakterer og strykprosent – inntakskvalitet, tidsbruk, læringsmiljø.

8. Andel som følger normert studieprogresjon, heltidsstudenter Liten økning i andel som følger normert studieprogresjon etter Kvalitetsreformen ved universiteter og statlige høgskoler. Nedgang i andel som følger normert studieprogresjon ved vitenskapelige høgskoler kommer av at en like stor andel (45 prosent) sier at de tar mer enn 30 sp/semester.

9. Andel som oppgir at de er forsinket • Ingen endring i andel som er forsinket blant heltidsstudenter. • Nedgang i andel som er forsinket bland deltidsstudenter – sannsynligvis mer enn effekt av at det er en annen type deltidsstudenter etter Kvalitetsreformen. • Effektene av endringer i andel som er forsinket vil kunne komme senere, når alle de som var forsinket før reformen ble innført er ferdige med studiene.

10. Tid brukt på studier som mål på læringsutbytte

11. Andel selvstudier av total studietid • Økning for alle grupper unntatt høyere grads studenter ved universitetet. • Inneholder begrepet selvstudier det samme i dag som det gjorde før reformen? • Mulig at selvstudiene har endret karakter, fra selvstendig lesing til mer arbeid i gruppe og oppgaveløsing og –innlevering.

12. Studiepoengsproduksjon

13. Selvrapportert læringsutbytte Store fagforskjeller i læringsutbytte – henger sammen med fagets egenart.

14. Studentenes læringsmåter

15. Oppsummering • Ser i liten grad endringer ennå: • Førsteårsfrafallet er like høyt som tidligere. • Fortsatt like mange som er forsinket blant heltidsstudentene. • Totaltiden studentene bruker på studiene har ikke endret seg. • Noen positive trekk: • Studentene får mer oppfølging og tilbakemelding • Økning i studiepoengsproduksjonen • Større andel følger normert studieprogresjon • Mer tid brukt på selvstudier • Vanskelig å si noe om effekter i læringsutbytte.