1 / 29

rland kommune

os/ppt/strategiplan-2005. 2. Forord. Til Medlemmene i kommunalt nettverk i

vevina
Download Presentation

rland kommune

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


    1. Ørland kommune Strategiplan for god språk-, skrive- og leseopplæring og læringsstrategier 2005

    2. os/ppt/strategiplan-2005 2 Forord Til Medlemmene i kommunalt nettverk i Ørland for tilpassa opplæring Mange takk til dere i nettverket og til skolefaglig ansvarlig for konstruktive møter underveis i planprosessen! Dere har bidratt med faglig tyngde og med barna i fokus. Te ongan, mainnskap og hjælpera langs leia : ”Å værra i såmma båt kain bety sægling på speilblank sjø eller kanskje på kvite bølgetoppa Ein båt med onga om bord fordre godt mainnskap og sjøvett uansett ver og vind ! No e det laga eit felles draft som heile mainnskapet ska kjenn godt te og styr etter. Slik kain overfarta bli trygg, lærerik og artig fer ongan vårres. Og enkelte manøvreringa vil vel kræv ekstra kløkt tå mainnskapet og gode hjælpera og kystvakte langs leia!” Lykke til! November 2005 Olaug Sæverud, Bjugn og Ørland PPT Utarbeidelse av strategiplan for språk-, skrive og leseopplæring for småtrinnet ble drøftet i rektormøte høsten 2003, der det gitt tilslutning til å utarbeide en slik plan. Det ble enighet om å ha bred deltakelse ved utarbeidelsen av planen, slik at skolen/lærerne skulle få et eierforhold til den. Overgangen barnehage/skole var også viktig å ta med i planen. Vi besluttet derfor at deltakerne i Nettverksgruppa for tilpasset opplæring for barnehage og småskoletrinn skulle utgjøre arbeidsgruppa i planprosessen. Olaug Sæverud fra Bjugn og Ørland PPT ble bedt om å lede prosessen ved utarbeidelse av planen. Det har også vært deltakelse fra andre spesialpedagoger ved Bjugn og Ørland PPT. Arbeidet med strategiplanen for språk-, skrive og leseopplæring ble påbegynt februar 2004 og skal sluttføres i løpet av oktober 2005. Skolene skal ta planen i bruk og prøve den ut i løpet av skoleåret 2005/2006. Den vil bli evaluert høsten 2006. Undertegnede vil takke alle som har bidratt i utarbeidelsen ” I såmma båt”, strategiplan for språk,skrive- og leseopplæring i Ørland kommune. Brekstad 20.09.2005 Herborg Grøntvedt Gifstad Skolefaglig ansvarlig

    3. os/ppt/strategiplan-2005 3 Innhold i og oppbygging av strategisk plan Innledning s 4 Intensjon s 4 Målgruppe s 4 Medspillere s 4 Nasjonale føringer og forankring s 5 og 6 Faglig innhold i barnehagen s 7 Kompetansemål ette 2, årstrinn s 8 Kompetansemål etter 4. Årstrinn s 9 Oppbygging og innhold Del I: Kommunal handlingsplan s 9 -30 Ideelle mestringsmål ved utgangen av hvert årstrinn s 11, 15, 19, 23, 27 Bekymring knyttet til utvikling og behov for tiltak s. 12,16,20, 24, 28 Differensiering i tilpasset opplæring s 12, 16, 20, 24, 28 Systematisk kartlegging og oppfølging s 12, 16, 20, 24, 28 Samarbeid internt og eksternt knyttet til opplæring s 13, 17, 21, 25, 29 Krav til kompetanse og kompetanseutvikling s 14, 18, 22, 26, 30 Del II: Regional Håndbok med kommunale tilpasninger inneholder A: Utdrag fra sentrale og kommunale føringer B: Om Språk C. Om skriving D: Om lesing E: Om læringsstrategier F: Om mappe/portefølje G: Sjekklister for kartlegging,etterarbeid,foreldremøter H: litteraturliste I: Vedlegg Se egen innholdsfortegnelse

    4. os/ppt/strategiplan-2005 4 Innledning Intensjon Oppnå felles forpliktende satsing i egen kommune Være et konkret arbeidsredskap for lærere, rektorer og kommunens ledelse Sikre en god overgang fra førskolealder til skolealder for grupper barn/enkeltbarn Motvirke kortsiktig og tilfeldig oppfølging av grupper med elever/det enkelte barn Sikre kvalitet i undervisningen som grunnlag for god læring og utvikling for den enkelte eleven Målgruppe Barn i overgangen mellom barnehage/skole og elever fra 1. Til og med 4. årstrinn Ansatte i barnehager og skoler Foresatte Medspillere Kommunale tjenester Kommunens ledelse

    5. os/ppt/strategiplan-2005 5 Nasjonale føringer og forankring Lov om barnehager og Rammeplan med faglig innhold i barnehagen Opplæringsloven L97, generell del St.meld 30:” Kultur for læring Ny nasjonal fagplan ”Kunnskapsløftet” Se læringsplakaten under Hovedområder i fagplan i norsk Tiltaksplan ”Gi rom for lesing” 2003-2007. Veileder, spesialundervisning,rev utg 2004 Konstruktivistisk læringssyn og læringsstrategienes betydning. Anerkjent nyere forskning: Barns utvikling innen språk, skriving og lesing. Anerkjente arbeidsmåter for differensiering og tilpasning Mandat i kommunen: Oppvekstkoordinator og ledere Læringsplakaten som sier at skolen og lærebedriften skal gi alle elever/lærlinger /lærekandidater like muligheter til å utvikle evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse legge til rette for for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av av utdanning og framtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids-og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldre/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

    6. os/ppt/strategiplan-2005 6 Konkrete faglige mål og tiltak i Kommunal strategiplan er basert på Nasjonale planer og grunnlagsdokumenter som sier: Skrive- og leseferdighet er dannelse av basiskompetanse på tvers av fag/emner Utvikling i basiskompetanse i språk, skriving og lesing skal skje på tvers av tema/emner Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig gjennomsyrer hele læreplanverket, ikke bare i norskfaget Systematisk opplæring knyttet til skriving og lesing skal skje så tidlig som mulig Læringsstrategiene presiseres som vesentlig for å legge til rette for livslang læring Varierte læringsstrategier er en sentral dimensjon for elevene for å kunne jobbe mot deres individuelle læringsmål Digital basiskompetanse for elevene må også settes i sammenheng med læringsmål og arbeidsmåter innen språk-, skrive- og leseopplæringa Skolen skal legge til rette for systematiske arbeidsformer knyttet til elevenes læringsmål som f.eks bruk av mapper/portefølje. Kunnskap om og tilbud om bruk av digitale mapper inngår Tilpasse ut fra den enkeltes behov og basere dette på godt samarbeid med foreldre/foresatte Sikre godt teamarbeid i skolen til elevenes beste: Internt på den enkelte læringsarena, mellom barnehager og skoler og med eksterne medspillere og i elevenes lokalmiljø Se Håndboka og litteraturlista

    7. os/ppt/strategiplan-2005 7 Faglig innhold i barnehagen som skolen skal bygge videre på Området språk, tekst, kommunikasjon Språk,tekst og kommunikasjon behandler tilegnelsen av det muntlige språket som et sentralt område i førskolebarns utvikling. Også vesentlige deler ved kulturoverføringen er knyttet til språket, både skriftlig og muntlig. Barnehagen arbeider både med muntlig fortelling, overlevert tekst og barns egen tekstskaping etter hvert som de nærmer seg skolealder. Medier sees som en viktig del av kommunikasjon i det moderne samfunn. Kommunikasjon foregår i vekselspillet mellom å motta og tolke budskap og være avsender av budskap. Hele sanseapparatet, syn, hørsel, lukt, smak og følesans tas i bruk for å kunne ta del i følelser, opplevelser og kunnskaper. I barnehagen spiller den ikke- verbale kommunikasjonen en viktig rolle. Barn ser mye på hvordan ting sies, på kroppsholdning og mimikk. Det utvidede tekstbegrep omfatter også muntlig overlevert stoff, bilder medieprodukter som film og fjernsyn. Barn som trenger særskilt hjelp for å utvikle talespråket, og barn med annet morsmål enn norsk, blir spesielt omtalt. Håndboka A og B Litteraturlista

    8. os/ppt/strategiplan-2005 8 Kompetansemål i norsk etter 2. årstrinn, hentet fra læreplanen ”Kunnskapsløftet” (2005) Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leike, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke følelser og meninger fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer samtale om hvordan valg av ord,stemmebruk,og intonasjon skaper ulik mening i tekst lytte og gi respons til andre i samtaler. under framføringer og ved høytlesning samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne snakke om innhold i eldre og nyere sanger, regler og dikt gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til valige ord og uttrykk Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster snakke om sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur bruke datamaskin til tekstskaping finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til egen lesing Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk, og bevegelser samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier Se Handlingsplan under hvert årstrinn , Håndboka og litteraturlista

    9. os/ppt/strategiplan-2005 9 Kompetansemål i norsk etter 4.årstrinn, hentet fra læreplanen ”Kunnskapsløftet” (2005) Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samhandle med andre gjennom leik,dramatisering,samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler fortelle,forklare, gi og ta imot beskjeder forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur,teater,filmer,dataspill og TV-programmer framføre tekster for medelever Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne samtale om et utvalg sanger, regler, dikt, fortellinger og eventyr fra fortid og nåtid på bokmål, nynorsk og i oversettelse fra samisk og andre kulturer uttrykke tanker om språk, personer og handlinger i tekster fra dagliglivet og fra ulike tider og kulturer beskrive likheter og forskjeller mellom et utvalg av talemålsvarianter i Norge forstå noe svensk og dansk tale beskrive språk og språkbruk, ordklasser og deres funksjon variere setningskonstruksjon Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese barnelitteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse for innholdet og beskrive egne litteraturvalg skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst ordne tekster med overskrift, innledning og avslutning beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap,erfaring, opplevelser,følelser og egne meninger gjenkjenne og bruke de språklige virkemidlene gjentakelse,kontrast og enkle språklige bilder vurdere og sammenligne egne og andres tekster forta informasjonssøk,skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitalt verktøy finne stoff til egne skrive-og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lage fortellinger ved å kombinere ord,lyd og bilde drøfte noen estetiske virkemidler i sammensatte tekster Se Handlingsplan under hvert årstrinn , Håndboka og litteraturlista

    10. os/ppt/strategiplan-2005 10 Del I : Kommunal Handlingsplan Konkretisering av mål og tiltak under hvert årstrinn Ideelle mestringsmål ved utgangen av årstrinnet Bekymring knyttet til utviklings- og læringsprosess Differensiering i tilpasset opplæring Systematisk kartlegging og oppfølging Samarbeid om barns språk-, skrive og leseopplæring Krav til pedagogisk kompetanse og kompetanseutvikling

    11. os/ppt/strategiplan-2005 11 FØR/S:Overgang FØRskole til Skole FØR/S 1: Ideelle mestringsmål knyttet til språkutvikling Samspill kan delta i samleik, kan delta i rolleleik, følger ”sosiale spilleregler” Kommunikasjon kan fortelle en historie med en viss sammenheng kan gjøre seg lett forståelig kan fortelle gåter/vitser. Oppmerksomhet kan holde oppmerksomheten mot noe over lengre tid, kan leike uten å forstyrre /avbryte andre kan leike/delta i frie aktiviteter på en adekvat måte Språkforståelse: kan kategorisere ting (klær, møbler,leiker) forstår gradbøyning av en del adjektiv forstår gradbøyning av en del adjektiv kan fortelle noe om hva en ting er (Hva er en bok ?) Språklig bevissthet Kan rime på egen hånd Viser interesse for leikeskriving Kan skrive navnet sitt Uttale Kan uttale konsonantsammensetninger i ord Kan uttale s-lyden riktig Kan uttale r-lyden riktig (I samsvar med dialekt) Ordproduksjon bruker flertallsform av substantiv bruker fortidsform av verb bruker ord som angir form, størrelse, antall Setningsproduksjon stiller hvorfor og hvordan-spørsmål bruker setninger som viser til noe som har hendt,skal bruker fordi-setninger Håndboka A- B. Litteraturlista

    12. os/ppt/strategiplan-2005 12 FØR/S 2: Bekymring knyttet til språkutvikling Finnes det fortsatt åpne felt innover i sirkelen i Tras- skjemaet på et tidligere språkutviklingstrinn etter systematisk observasjon og tiltak ? Viser barnet liten eller ingen interesse for språk og språkleiker Har barnet problemer knyttet til utvikling av sosial kompetanse pga språkvansker Trengs mer systematisk kartlegging/utredning? Er det bekymring knyttet til nødvendig samarbeid mellom heim og barnehage? Er det manglende rutiner ved overgang barnehage/ skole mellom samarbeidspartnere? Håndboka , A og B Litteraturliste og vedlegg FØR/S 3: Systematisk observasjon og generell styrking før skolestart Bruke TRAS som verktøy for observasjon og tiltak i barnehagen: TRAS-ansvarlig ved hver barnehage For barn som ikke går i barnehage: TRAS så tidlig som mulig første halvår 1. årstrinn i skolen Eks: legge til rette for å utvikle rolleleik bedre legge til rette for å utvikle fortellerkompetanse (fortelle og lytte) utvikle det å kunne sette ord på egne opplevelser/følelser legge vekt på tid med språkleiker/språkverksted med rim og rytme,sangleiker, leikeskriving, bruke fr i ass. tankekart med konkreter, bilder knyttet til felles tema tekstskaping knyttet til felles aktiviteter/tema bruke tid på å lese for barna; la de utforske bøker med bilder og tekst organisere egen ” skoleklubb” i banehagen før overgangen med språkleiker/språkverksted Håndboka, B-G. Litteraturlista

    13. os/ppt/strategiplan-2005 13 FØR/S 4: Samarbeid knyttet til språkutvikling og læring før barna begynner på skolen Foresatte og barnehagen Ped.leder presenterer, gjennomgår observasjoner og tiltak knyttet til TRAS for hver enkelt barn i foreldresamtale Ved overgang til skolen:Barnehagen innhenter skriftlig samtykke fra foresatte vedr info om enkeltbarns språkutvikling og barnehagens oppfølging Bruke den daglige kontakten ved levering og henting Synliggjøre språkarbeid som foregår i barnehagen gjennom div. planarbeid og foreldremøter Håndboka, A, B og G Barnehagen og skolen Lærere på 1. trinn i skolen skal være kjent med Rammeplan for barnehagen: Språk,tekst og kommunikasjon Lærere kjenner TRAS- skjemaet og Håndboka for TRAS og kan iverksette/videreføre tiltak som oppfølging av barnehagens arbeid Leder i barnehagen tar kontakt med mottakerskole om barn som skal begynne. Lærer for 1.trinn /kontaktlærer møtes med barnehagen for å bli kjent med hva barnehagen har arbeidet med av språkstimulerende tiltak Skolen inviterer til foreldremøte med fokus på språkutvikling,skrive- og leseopplæring for for skolestartere Møtepunkt mellom barnehage og skole i kommunale nettverk for tilpassa opplæring etter oppsatt møteplan Håndboka A og G Barnehage og PPT/andre Avtalte tider for samarbeid i barnehagen Møter i Barnehageforum med fokus på systemarbeid og felles satsing Deltakelse i kommunale nettverksmøter for tilpassa opplæring deltakelse i forebyggende tverrfaglig team i kommunen Håndboka A

    14. os/ppt/strategiplan-2005 14 FØR/S 5:Krav til pedagogisk kompetanse og kompetanseutvikling Vedlikeholde og utvikle kunnskap om barns språkutvikling i personalet Tema tas opp jevnlig i personalmøter: Observasjoner og oppfølging Håndboka og litteraturlista Kollegaveiledning knyttet til barns språkutvikling og tiltak Ped.ledere ansvar for veiledning av assistenter på avd.møter knyttet til TRAS som verktøy Håndboka og litteraturlista Kunnskap om skolens læreplan og arbeidsmåter i begynneropplæringa Skolen og barnehagens ledelse legger til rette for at kontaktlærer(e) for 1. og /eller 2 årstrinn fra mottakerskole(r) inviteres til personalmøter i barnehagen og samarbeider om faglig informasjon Fokus: Den første skrive-og leseopplæringa og arbeidsmåter knyttet til denne Håndboka A-G. Litteraturlista BF/S 6:Kommunal og regional kompetanseutvikling knyttet til fokusområdet Barnehageforum tematiserer barns språkutvikling og felles satsing i kommunen Pedagoger/ledere deltar i faglig nettverk for tilpassa opplæring i egen kommune Barnehageansatte og ledere deltar på kommunale og regionale kurs/fagdager Ledere deltar på møter i ledelsesutvikling for barnehagene i egen kommune og på regionale samlinger for styrere/avd.ledere sammen med PPt og repr for skoler Håndboka A - G , litteraturlista

    15. os/ppt/strategiplan-2005 15 1.Første årstrinn i grunnskolen 1.1. Ideelle mestringsmål ved utgangen av årstrinnet Bli språklig bevisst og utvikle kunnskap om setninger,ord,stavelser og lyder Rime på egen hånd. Framføre dikt,regler ,sanger leike med med lyder,ord og setninger. Fortelle og gjenfortelle korte historier,gåter, vitser. Klappe stavelser. Vite forskjell på stavelse, ord og setning. Bli fortrolig med egen artikulasjon (bl.a. bruke speil og ”kjenne og smake på lydene”). Uttale ord langsomt og med kontrollert artikulasjon. Vite at ord i talespråket lydmessig skal stemme med bokstaver i ord i skriftspråket Telle lyder i ord. Vite første og siste lyd i ord. Kunne si lydene i to-og trelyds ord. Kunne forskjell på bokstavnavn og bokstavlyd. Få god språklig stimulering i naturlige situasjoner i uteleik/uteskole Håndboka B. Litteraturlista Utvikle samtalekompetanse og muntlig deltakelse Kunne ta tur, lytte til lærer og medelever. Uttrykke egne meninger i gruppe, alene med voksne eller medelever på tvers av tema/emner. Utvikle muntlig kompetanse ved å delta i leikprega framføringer med skuespill/rim/regler/ sanger. Delta i samtaler om egen læring og utvikling sammen med lærer og foresatte Håndboka B,D,E, F. Litteraturlista Kunne bruke læringsstrategier/lære å lære Kan gjennomføre og være vant til å bruke læresamtalen med lærer og/eller medelev(er) opp mot tema. Kunne uttrykke egen fri assosiasjon til tankekart knyttet til samtale fortelling/skriving og lesing og på tvers av tema/emner. Håndboka E. Litteraturlista Utvikle skrivekompetanse Skrive eget for- og etternavn. Etablere riktig blyantgrep. Kunne leikeskrive/skrive fritt. Etablere riktig skriveretning. med ev. støtte i ”hermeskriving”/kopiering. Være vant til å skape tekst med eller uten skrivehjelp. Kunne bruke data til å leikeskrive eller skrive ord og tekster. Kunne lagre egne arbeider i prosess i egen mappe på data og hente fram med tilpasset støtte. Få styrket egen bevissthet og opplevelse av mestring i læringsprosessen ved å ta i bruk mappe/portefølje i bl.a. tegning/skriving. Håndboka C og F. Litteraturlista Utvikle lesekompetanse Være fortrolig med å bli lest for sammen med andre elever i kortere økter daglig. Kunne delta i samtale med en eller flere om det som blir lest Vite hvordan ei bok er bygd opp:’ Første side, siste side, oppstart på side, leseretning.Være vant med daglige økter for å granske bildebøker/lese tilpasset litteratur alene og i gruppe. Håndboka, D. litteraturlista l

    16. os/ppt/strategiplan-2005 16 1.2. Bekymring knyttet til utvikling 1.4 Systematisk kartlegging og oppfølging Eleven viser liten eller ingen interesse å bli lest for Eleven viser liten eller ingen interesse for å leike med språket Eleven har uttaleproblemer Bekymring knyttet til systematisk observasjon av elevens generelle språkutvikling Elven viser tegn til mistrivsel sammen med elevgruppa/enkeltbarn /voksne Bekymring knyttet til kontakt mellom heim og skole Eleven strever med flere av de nevnte punkt på lista over mestringsmål Håndboka, A ,B og G.Litteraturlista 1.3 Differensiering i tilpasset opplæring Språkleiksgrupper Språkverksted med tilpassa oppgaver/aktivitet Stasjonsarbeid med tilpassa oppgaver/aktivitet Forsterket foreldresamarbeid Klassemiljøarbeidet forsterkes Styrking av minoritetsspråklige med norsk 2 med vekt på å utvide ordforråd og å utvide begreps-og syntaksforståelse Se Håndboka A,B og G. litteraturliste Systematisk observasjon og bruk av kartleggingsverktøy Obligatorisk: TRAS/deler av TRAS tidlig høst 1. Årstrinn for elever som ikke har vært i barnehage og ved fortsatt bekymring IL-Basis ,første del : Tidspunktet april -juni er veiledende kan brukes tidligere Supplement: Ringeriksmateriaiet KTI Individuell prøve IL-Basis Håndboka, B og G Litteraturlista Oppfølging av kartlegging internt og eksternt Bruke TRAS som veiledende verktøy for observasjon og tiltak vedr. elever det fortsatt er knyttet bekymring til når det gjelder språk og språkutvikling Observasjoner, resultat av kartlegging drøftes med foresatte i elev- og foreldresamtaler Intern drøfting i team og med leder kartleggingsresultat for årstrinnet Møte med PPT etter fastsatt plan om kartleggingsresultat Veiledning/Konsultasjon/refleksjon internt om kartlegging og oppfølging og med PPT ved behov Håndboka, A og G. Vedlegg I

    17. os/ppt/strategiplan-2005 17 1.5 Samarbeid knyttet til språk-, skrive- og leseopplæring og læringsstrategier Samarbeid mellom foresatte/barnehagen og skolen Ved overgang til skolen:Barnehagen innhenter skriftlig samtykke fra foresatte når det gjelder å overføre nødvendig informasjon om enkeltbarns språkutvikling og barnehagens oppfølging Skolen kaller inn til møte/informasjon om språkutvikling og satsing på skrive- og leseopplæring for alle skolestartere ved overgangen og samarbeider med barnehagens ledelse om dette. Lærere på 1. trinn i skolen skal være kjent med Rammeplan for barnehagen om språk ,tekst og kommunikasjon og barnehagenes satsing på området Lærere kjenner TRAS som verktøy for barns språkutvikling og som redskap for tiltak. Håndboka for TRAS nødvendig redskap i tillegg til selve TRAS-skjema Lærere /kontaktlærer 1. årstrinn møtes med barnehagen for å bli kjent med hva barnehagen har arbeidet med av språkstimulerende tiltak Håndboka A, B, G . Litteraturlista Samarbeid mellom foresatte,skolen og hjelpeapparatet Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elev og med foresatte Skolen inviterer kommunale samarbeidspartnere som helsestasjon og PPT til generell orientering om kommunale tjenester Skolen arrangerer temamøte for foreldregruppa for skolestartere om barns språk, skrive- og leseutvikling, ev i samarbeid med PPT og helsestasjon. Håndboka A og G . Samarbeid skole,barnehage,PPT/andre Fast oppsatte møter i skolen mellom skole og PPT PPT inviteres inn i rektormøter og barnehageforum etter fastsatt plan der det er fokus på systemrettet arbeid på aktuelle områder Barnehage,skole og PPT deltar i kommunalt nettverk for tilpassa opplæring Felles deltakelse i tverrfaglig forebyggende team på kommunenivå Se Håndboka, A

    18. os/ppt/strategiplan-2005 18 1.6 Krav til pedagogisk kompetanse og kompetanseutvikling Vedlikehold og utvikling av kunnskap internt ved den enkelte skole Kontaktlærer og støttepedagog oppfyller formelle krav til utdanning Rektor setter av teamtid for personalgruppa der det jevnlig fokuseres på felles satsing omkring barns språk-,skrive- og leseutvikling og utvikling av læringsstrategier Rektor legger til rette for at lærerteamene kan bruke tid til kollegaveiledning på fokusområdet Rektor sørger for at nytilsatte er gjort kjent med satsingsområdet og kommunal plan Håndboka, A og G Spredning av kunnskap til barnehagen om skolens læreplan og arbeidsmåter Skolen og barnehagens ledelse legger til rette for at kontaktlærer(e) for 1. og /eller 2 årstrinn fra mottakerskole(r) kan delta i personalmøter i barnehagen og samarbeide om faglig informasjon. Fokus: Den første skrive-og leseopplæringa og arbeidsmåter Håndboka A og G Kommunal og regional kompetanseutvikling knyttet til barns språk-,skrive- og leseutvikling og tilpasset opplæring og arbeidsmåter innen fokusområdet Pedagoger/ledere og PPT deltar i faglig nettverk for tilpassa opplæring i egen kommune Kontaktlærere får avsatt tid til å delta på kommunale og regionale kurs/fagdager Ledergruppa i kommunen tematiserer felles satsing på området Ledere på skolene deltar på regional møter for ledelsesutvikling for skoleledere der satsingsområdet blir tatt opp med jevne mellomrom og der PPt deltar

    19. os/ppt/strategiplan-2005 19 2. Andre årstrinn i grunnskolen 2.1. Ideelle mestringsmål ved utgangen av årstrinnet Videreutvikle språklig bevissthet og kunnskaper om setninger,ord,stavelser, bokstaver og lyder Se alle punkter under første årstrinn. Disse vedlikeholdes og utvikles videre i takt med elevenes utvikling. Finne ord i ord. Leike med morfemer i ord. Kunne ha fokus på språkets formside/detaljer i språket ut fra en helhetlig tekst/fortelling. Kunne stille spørsmål til en setning med kjent innhold. Kunne gjenkjenne, skrive og benevne alle bokstaver. Kunne prikke ut vokaler i stavelser med utgangspunkt i ord og setninger og sette delestreker. Kunne danne ord med alle bokstaver. Vite forskjell på store blokkbokstaver og små trykkbokstaver. Kunne begreper som punktum og spørsmålstegn. Håndboka, B. Litteraturlista Samtalekompetanse og muntlig deltakelse Vedlikeholde og utvikle punkter under første årstrinn og under læringsstrategier om læresamtalen. Kunne ta i mot instruks fra andre og gi tilbakemelding på en adekvat måte Kunne gi konstruktiv respons til medelever i gruppearbeid. Kunne lære replikker og delta i framføringer ut fra interesse og tema. Kunne delta i samtale om egen læring og utvikling med bakgrunn i mappe/portefølje i elevsamtaler og foreldre- Konferanser. Håndboka, B ,E, F Kunne bruke læringsstrategier Kunne bruke og utvide læresamtalen på tvers av fag/emner. Videreutvikle bruken av tankekart knyttet til tegning, skriving, samtale og lesing og på tvers av tema/emner. Bli introdusert for strukturert tankekart. Håndboka A og E . Litteraturlista Videreutvikle skrivekompetanse Se alle punkter under 1 årstrinn. Disse videreutvikles og tilpasses. Ha etablert riktig blyantgrep. Kunne skrive små og store bokstaver.Kunne riktig bokstavforming og skriveretning. Kunne sette sammen lyder til ukjente ord.Kunne skrive enkle lydrette ord. Kunne skrive korte setninger. Kunne dele hørte,lydrette ord i stavelser og fastholde stavelsene under skriving ( opp til tre stavelser). Kunne variere oppbygging av en setning på minst to måter (eks Snu en fortellende til spørrende) Ha tilgang til å skrive på data. Lagre nye selvproduserte tekster på data/annen portefølje, hente fram igjen og se på tidligere egenproduserte tekster sammen med lærer for å bevisstgjøre framgang, også i tilknytning til elev-og foreldresamtaler Håndboka C og F .Litteraturlista Videreutvikle lesekompetanse Se alle punkter under 1. Årstrinn. Tilpasse videre ut fra disse. Lese enkle ord og enkel tilpasset tekst med sikker fonologisk lesestrategi. Kunne stille spørsmål til lest tekst og i tilknytning til bilder i bøker. Være fortrolig med helhetslesing som arbeidsmåte. Være vant med faste daglige lesekvarter/lesestunder med bøker/bildebøker og tegneserier tilpasset eget lesenivå. Være vant til å bruke bibliotek i klassen/skolen og i kommunen. Håndboka D . Litteraturlista l

    20. os/ppt/strategiplan-2005 20 2.2. Bekymring knyttet til utvikling 2.4 Systematisk kartlegging og oppfølging Bekymring knyttet til systematisk observasjon og kartlegging. Manglende interesse for grunnleggende skrive og leseopplæring Eleven ikke interessert i å formidle gjennom tegning/skriving/data Forstår ikke forbindelsen mellom bokstav og lyd Gjenkjenner få bokstaver høst Gjenkaller og benevner få bokstaver etter første halvår Betydelige skrivemotoriske problemer og vansker med blyantgrep Tegn til mistrivsel i elevgruppa/overfor enkeltbarn /voksne Bekymring knyttet til kontakt mellom heim og skole Eleven strever med flere av de nevnte punkt på lista over mestringsmål Håndboka B,C, D,E,F, G 2.3 Differensiering i tilpasset opplæring Differensierte språkleiksgrupper i intensive perioder Språkverksted med tilpasset stasjonsarbeid Intensive leseverksted/kurs med helhetslesing ca 8 uker Økter 10-20 minutter alene med lærer ved behov Minoritetsspråklige og norsk 2:Utvide ordforråd, begreps- og syntaksforståelse Forsterke foreldresamarbeidet Klassemiljøarbeid Håndboka A, B, C, D, E , F, G . Litteraturlista. Kartleggingsverktøy Obligatorisk: IL- basis : Tidspunkt er veiledende: høst og våroppgaver LS- prøver, to hefter: Hefte 1 januar/februar og Hefte 2: mai Prøver ved behov: Il-basis,individuelle prøver Carlstens lese- og skriveprøve, nyere utgave Supplement: Div kartleggingsprøver Leseuniverset DAMM Ord og setningleseprøver, oversatt av Bredtvet kompetansesenter(kommer) Stas (konsulent Sol Lyster) Språk 6 -16: Individuellpr. screening, kommer 2006 Håndboka G. Se Litteraturlista Oppfølging av kartlegging internt og eksternt Observasjoner, resultat av kartlegging drøftes med foresatte i elev- og foreldresamtaler Intern drøfting i team og med leder om resultat for årstrinnet. Kollegaveiledning ved behov Møte vedr kartleggingsresultat med PPT og skolefaglig ansvarlig etter fastsatt plan Oppfølging av PPT ved behov: Veiledning/Konsultasjon/refleksjon, ev mer utredning Håndboka,hovedpunkt A og G.

    21. os/ppt/strategiplan-2005 21 2.5 Samarbeid knyttet til språk- skrive og leseopplæring og læringsstrategier Samarbeid mellom foresatte og skolen Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elev og med foresatte Skolen arrangerer temamøte for foreldregruppa om barns språk, skrive og leseutvikling Håndboka , hovedpunkt A-G Samarbeid mellom skolen, PPT/andre Skolen inviterer kommunale samarbeidspartnere som helsestasjon og PPT til orientering om kommunale tjenester ved behov (se første årstrinn) og deltakelse i temamøter Fast oppsatt møtetid i skolen for samarbeid skole og PPT PPT deltar i ledergruppa med fokus på systemarbeid og felles satsing etter invitasjon fra kommunen Skole,barnehage og PPT deltar i kommunalt nettverk for tilpassa opplæring Møtepunkt i tverrfaglig forebyggende tverrfaglig team i kommunen Håndboka A-G. Litteraturliste og vedlegg

    22. os/ppt/strategiplan-2005 22 2.6 Krav til pedagogisk kompetanse og kompetanseutvikling Vedlikehold og utvikling av kunnskap internt ved den enkelte skole kontaktlærer og støttepedagog oppfyller formelle krav til utdanning rektor setter av teamtid for personalgruppa der det fokuseres jevnlig på barns språk-,skrive- og leseutvikling og utvikling av læringsstrategier rektor legger til rette for at teamene kan bruke tid til kollegaveiledning rektor sørger for at nytilsatte er gjort kjent med satsingsområde og kommunal plan Spredning av kunnskap om skolens læreplan og arbeidsmåter Skolens rektor og kontaktlærer i ev samarbeid med PPT legger til rette for temamøte med foresatte med fokus på mål og tiltak i planen Kommunal og regional kompetanseutvikling Pedagoger/ledere og PPT deltar i faglig nettverk for tilpassa opplæring i egen kommune Kontaktlærere får avsatt tid til å delta i kommunale og regionale kurs og årlig regional fagdag Ledergruppa i kommunen tematiserer felles satsingsområdet Ledere på skolene deltar i regional møter der satsingsområdet blir tatt opp med jevne mellomrom og der PPt deltar Handlingsplanen, Hånaboka og littteraturlista

    23. os/ppt/strategiplan-2005 23 3. Årstrinn i skolen 3.1. Ideelle mestringsmål ved utgangen av årstrinnet Utvikle språklig bevissthet og kunnskaper om setninger,ord,stavelser,bokstaver,lyder Se alle punkter under 1 og 2. årstrinn. Disse utvikles i takt med elevenes utvikling. Gjenkjenne, og benevne alle bokstaver. Kjenne igjen de mest vanlige småorda som jeg,meg,deg,og, men, hva hvem, hvor, det de, der, her, er, osv Dele opp lydrette ord i stavelser, prikke vokaler, sette delestreker på ord med opptil 3 stavelser, kunne brikkestaving. Kunne lage minimum to variasjoner i oppbygging av setning Bli kjent med språklige kontraster. Håndboka, B og C. Litteraturlista Videreutvikle samtalekompetanse og muntlig deltakelse Utvikle punkter under 1 og 2. årstrinn Kunne samtale og stille spørsmål til tekst med kjent innhold. Utvikle det å kunne forklare, og fortelle til andre, ta imot og gi beskjeder med et tilstrekkelig ordforråd. Samtale om hvordan ord og stemmebruk kan krenke eller oppmuntre andre. Samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon gir ulik mening i tekst. Videreutvikle samtalen om egen læring og utvikling med bakgrunn i mappe/portefølje i elevsamtale og sammen med foresatte. Håndboka F og E litteraturlista. Kunne bruke læringsstrategier Videreføre og utvikle punkt under 1 og 2. årstrinn. Kunne bruke strukturerte tankekart tverrfaglig. Få kjennskap til VØSLE-skjema ved hjelp av lærers modellering. Bli introdusert for begrepskart og kunne ta det i bruk tverrfaglig. Få kjennskap til venndiagram, matte- skjema og FoSS gjennom modellering. Håndboka E Litteraturlista Videreutvikle skrivekompetanse Se alle punkter under 1.og 2. årstrinn. Disse videreutvikles. Kunne skrive og danne ord med alle bokstavene. Skrive lydrette ord. Dele opp lydrette ord i stavelser, prikke vokaler, sette delestreker på ord med opptil 3 stavelser og klare å fastholde disse under skriving. Ha oversikt over ords morfologiske struktur og nytte denne kunnskapen under staving. Skrive enkle tekster. Skrive brev. Være fortrolig med logg,friskriving, skriving knyttet til læringsstrategiene. Utvikle sammenhengende håndskrift. Kunne bruke punktum og stor bokstav.Kunne bruke Ikt som verktøy Håndboka, A, C , F og litt.lista Videreutvikle lesekompetanse Se alle punkter under 1. og 2. årstrinn. Lese lette/tilpassa tekster flytende på sitt eget lesenivå (automatisert lesing). Kunne angripe lengre ord under lesing ved å del opp ord og å bruke fonologisk lesestrategi. Ha oversikt over ords morfologiske struktur og kunne bruke denne kunnskapen under lesing. Finne sentrale ord i en tekst. Være kjent med ulike sjangre: Dikt, sagn, eventyr, myter, legender, brev,avisstoff, barnelitteratur, faktabøker. Kunne gjengi innholdet av egen lest tekst. Være fortrolig med fast lesekvart/lesesiesta hver dag. Være godt kjent i biblioteket og med lånerutiner. Håndboka, B,D og litteraturlista Håndboka, hovedpunkt D

    24. os/ppt/strategiplan-2005 24 3.2. Bekymring knyttet til utvikling 3.4 Systematisk kartlegging og oppfølging Se punkt under 2. årstrinn Liten språklig bevissthet Manglende progresjon i språkutvikling Forstår ikke at lesing handler om språk Viser liten interesse/motivasjon for lesing generelt Forstår lite av tekst som han/hun leser selv eller det som blir lest for han/henne under kritisk grense på kartleggingsprøver Mistrivsel generelt Håndboka, A, B, C,D Litteraturlista 3.3 Differensiering i tilpasset opplæring Differensierte språkleiksgrupper i intensive perioder Språkverksted med stasjonsarbeid Intensive leseverksted/kurs med helhetslesing ca 8 uker, min 4 dager i uka Økter 10-20 minutter alenen med lærer ved behov Minoritetsspråklige og norsk 2 med ekstra vekt på å utvide ordforråd og begreps- og syntaksforståelse Minoritetsspråklige får norsk 2 med ekstra vekt på formell og funksjonell bokstavopplæring Minoritetsspråklige får norsk 2 med ekstra vekt på å utvikle leseforståelse Forsterke foreldresamarbeidet Forstreke klassemiljøarbeid Håndboka A- G. Litteraturlista. Vedlegg Kartleggingsverktøy Obligatorisk: T. Carlstens Kartleggingsprøve høst og vår LS-prøver, to hefter i mai Ved behov/under kritisk gense: Individuelle prøver fra IL-Basis Arbeidsprøven,hele eller deler, individuelt fra Bredtvet Språk 6-16,ind screening kommer Håndboka,hovedpunkt G. og Litteraturlista Supplement Kartleggingsprøver fra Arbeid med Ord Prøver knyttet til Leseuniverset(DAMM) mfl Håndboka G. Litteraturlista Oppfølging av kartlegging internt og eksternt Observasjoner, resultat av kartlegging drøftes med foresatte i elev- og foreldresamtaler Intern drøfting i team og med leder om resultat for årstrinnet. Kollegaveiledning ved behov Møte vedr kartleggingsresultat med PPT og skolefaglig ansvarlig etter fastsatt plan Oppfølging av PPT ved behov: (Veiledning/Konsultasjon/refleksjon, ev utredning) Håndboka,hovedpunkt A og G.

    25. os/ppt/strategiplan-2005 25 3.5 Samarbeid knyttet til språk- skrive og leseopplæring og læringsstrategier Samarbeid mellom foresatte og skolen Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elev og med foresatte Skolen arrangerer temamøte for foreldregruppa om barns språk, skrive og leseutvikling Håndboka A- G Samarbeid mellom skolen. PPT/andre Skolen inviterer kommunale samarbeidspartnere som helsestasjon og PPT til orientering om kommunale tjenester ved behov (se første årstrinn) og eventuell deltakelse i temamøter Fast oppsatt møtetid i skolen for samarbeid skole og PPT PPT deltar i ledergruppa når fokus rettes på systemarbeid med utgangspunkt i kommunens handlingsplan Skole, barnehage og PPT deltar i kommunalt nettverk for tilpassa opplæring Møtepunkt i tverrfaglig forebyggende team i kommunen Håndboka A-G. Litteraturliste og vedlegg

    26. os/ppt/strategiplan-2005 26 3.6 Krav til pedagogisk kompetanse og kompetanseutvikling Vedlikehold og utvikling av kunnskap internt ved den enkelte skole Kontaktlærer og støttepedagog oppfyller formelle krav til utdanning Rektor setter av teamtid for personalgruppa der det fokuseres jevnlig på barns språk-,skrive- og leseutvikling og utvikling av læringsstrategier Rektor legger til rette for at teamene kan bruke tid til kollegaveiledning Rektor sørger for at nytilsatte er gjort kjent med satsingsområde og kommunal plan Spredning av kunnskap om skolens læreplan og arbeidsmåter Skolens rektor og kontaktlærer i ev samarbeid med PPT legger til rette for temamøte med foresatte med fokus på mål og tiltak i planen . Kommunal og regional kompetanseutvikling Pedagoger/ledere og PPT deltar i faglig nettverk for tilpassa opplæring i egen kommune Kontaktlærere får avsatt tid til å delta i kommunale og regionale kurs og årlig regional fagdag Ledergruppa i kommunen tematiserer satsingsområdet Ledere på skolene deltar i regional møter der satsingsområdet blir tatt opp med jevne mellomrom og der PPt deltar Handlingsplanen, Hånaboka og littteraturlista

    27. os/ppt/strategiplan-2005 27 4. årstrinn i skolen 4.1. Ideelle mestringsmål ved utgangen av årstrinnet Videreutvikle språklig bevissthet og språkkunnskaper Se alle punkter under 1., 2. og 3. årstrinn. Disse følges opp i takt med den enkelte elevs utvikling. Være sikker på konsonanter, vokaler og stavelsesdeling. Få kjennskap til ordklasser og deres funksjon. Kunne definere hva en setning er. Gjenkjenne og samtale om språklige og estetiske virkemidler i sammensatte tekster. Beskrive språk og språkbruk og likheter og forskjeller på et utvalg av norske dialekter, og forstå noe svensk og dansk tale. Håndboka, B C,D. Litteraturlista Samtalekompetanse og muntlig deltakelse Kunne praktisere regler for gruppesamtale og kunne gi uttrykk for egne tanker og opplevelser knyttet til litteratur, teater, filmer, dataspill og TV -program . Samtale om utvalg av litteratur på nynorsk, samisk og fra andre kulturer. Kunne stille relevante spørsmål til tekster.Kunne framføre egne tekster for medelever. Oppsummere en tekst, forutsi hva som kommer. Kunne vurdere egen innsats i forhold til læringsmål. Bruke mappe/portefølje i elevsamtaler og foreldrekonferanser. Håndboka A , E , F ,G Kunne bruke læringsstrategier Videreutvikle punkt fra 1., 2. og 3, årstrinn. Kunne bruke VØSLE, Venndiagram, matte-skjema ,FoSS tverrfaglig. Få introdusert spoletekst og bruke det som redskap tverrfaglig Håndboka A og E. Litteraturliste Videreutvikle skrivekompetanse Skrive en tekst med struktur: Begynnelse, handling, avslutning. Kunne variere språket i skriftlig arbeid: Ordforråd og setningskonstruksjon. Kunne lage tre variasjoner av en setning. Ha kjennskap til prosessorientert skriving og lære å vurdere og sammenligne egne og andres tekster. Få erfaring med å skrive saksprosa knyttet til tverrfaglige emner (Se bruk av læringsstrategier). Lage egne fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde. Kunne gjennomføre et selvstendig skrivearbeid. Ha etablert sammenhengende skrift. Jobbe med rettskriving ut fra individuelle behov. Kunne bruke ordliste. Kunne bruke IKT som redskap. Håndboka A, C , E, F Videreutvikle lesekompetanse Se punkter under 1., 2. og 3. årstrinn.Kunne lese tilpassa tekster flytende. Kunne lese de 100 mest vanlige høyfrekvente orda ortografisk. Mestre mer komplisert ordlesing ved bruk av fonologisk lesestrategi. Bruke lesing for å lære og variere strategier. Forstå at ord kan vise til hovedord i tekst. Ha oversikt over ords morfologiske struktur og kunne bruke det i lesing . Bruke daglige leseøkter i skoletida (lesekvart/lesesiesta). Kunne lese for andre. Være fortrolig med bruk av bibliotek og Internett aktivt for litteratursøk og begrunne litteraturvalg. . Håndboka D

    28. os/ppt/strategiplan-2005 28 4.2. Bekymring knyttet til utvikling 4.4 Systematisk kartlegging og oppfølging Bekymring fra tidligere årstrinn fortsatt til stede Bekymring knyttet til bevissthet om språkets form Bekymring knyttet til progresjon i språkutvikling Bekymring knyttet til leseforståelse Bekymring knyttet til lesestrategier og avkoding Liten eller ingen interesse for å lese Bekymring knyttet til lite variasjon i valg av strategier Under kritisk grense på kartleggingsprøver Håndboka,A-G ig litteraturlsita. Vedlegg 4.3 Differensiering i tilpasset opplæring Differensierte språkleiksgrupper i intensive perioder Språkverksted med tilpasset stasjonsarbeid Intensive leseverksted/kurs med helhetslesing ca 8 uker Økter 10-20 minutter alenen med lærer ved behov Minoritetsspråklige og norsk 2:Utvide ordforråd, begreps- og syntaksforståelse Forsterke foreldresamarbeidet Klassemiljøarbeid Håndboka og litteraturlista Kartleggingsverktøy Obligatorisk: Carlstens lese- og skriveprøve, nyere utgave,høst og vår (?) Ordkjedetesten høst og vår (Nasjonale prøver, vår 2006 utsatt) Supplerende prøver ved behov: Arbeidsprøven fra Bredtvet Kompetansesenter SL 60 fra Lesesenteret Språk 6-16 kommer se Litteraturlista Håndboka G Oppfølging av kartlegging internt og eksternt Observasjoner, resultat av kartlegging drøftes med foresatte i elev- og foreldresamtaler Intern drøfting i team og med leder om resultat for årstrinnet. Kollegaveiledning ved behov Møte vedr kartleggingsresultat med PPT og skolefaglig ansvarlig etter fastsatt plan Oppfølging av PPT ved behov: (Veiledning/Konsultasjon/refleksjon, ev utredning) Håndboka A og G.

    29. os/ppt/strategiplan-2005 29 4.5 Samarbeid knyttet til språk- skrive og leseopplæring og læringsstrategier Samarbeid mellom foresatte og skolen Kontaktlærer har utviklingssamtaler med elev og med foresatte Skolen arrangerer temamøte for foreldregruppa om barns språk, skrive og leseutvikling Håndboka A,- G Samarbeid mellom skolen, PPT/andre Skolen inviterer kommunale samarbeidspartnere som helsestasjon og PPT til orientering om kommunale tjenester ved behov og deltakelse i temamøter Fast oppsatt møtetid i skolen for samarbeid skole og PPT PPT deltar i ledergruppa når fokus rettes på systemarbeid med fokus på kommunens handlingsplan Skole, barnehage og PPT deltar i kommunalt nettverk for tilpassa opplæring Møtepunkt i tverrfaglig forebyggende team i kommunen Håndboka A-G. Litteraturliste og vedlegg

    30. os/ppt/strategiplan-2005 30 4.6 Krav til pedagogisk kompetanse og kompetanseutvikling Vedlikehold og utvikling av kunnskap internt ved den enkelte skole Kontaktlærer og støttepedagog oppfyller formelle krav til utdanning Rektor setter av teamtid for personalgruppa der det fokuseres jevnlig på barns språk-,skrive- og leseutvikling og utvikling av læringsstrategier Rektor legger til rette for at teamene kan bruke tid til kollegaveiledning Rektor sørger for at nytilsatte er gjort kjent med satsingsområde og kommunal plan Spredning av kunnskap om skolens læreplan og arbeidsmåter Skolens rektor og kontaktlærer i ev samarbeid med PPT legger til rette for temamøte med foresatte med fokus på mål og tiltak i planen . Kommunal og regional kompetanseutvikling Pedagoger/ledere og PPT deltar i faglig nettverk for tilpassa opplæring i egen kommune Kontaktlærere får avsatt tid til å delta i kommunale og regionale kurs og årlig regional fagdag Ledergruppa i kommunen tematiserer felles satsingsområdet Ledere på skolene deltar i regional møter der satsingsområdet blir tatt opp med jevne mellomrom og der PPt deltar Handlingsplanen, Håndboka og litteraturlista

More Related