Blir framtidens eldre sykere eller friskere
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 36

Blir framtidens eldre sykere eller friskere? PowerPoint PPT Presentation


  • 58 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Foredrag ved konferansen NY TID – NY OMSORG 7 september 2005 Grete Botten og Terje Hagen Institutt for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo. Blir framtidens eldre sykere eller friskere?.

Download Presentation

Blir framtidens eldre sykere eller friskere?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Blir framtidens eldre sykere eller friskere

Foredrag ved konferansen

NY TID – NY OMSORG

7 september 2005

Grete Botten og Terje Hagen

Institutt for helseledelse og helseøkonomi

Universitetet i Oslo

Blir framtidens eldre sykere eller friskere?


Kommer forlengelsen av alderdommen som friske eller syke r

Hvis forlengelsen av alderdommen kommer som friske år, vil det kunne bety at perioden med nedsatt funksjon vil være som før

Samlet vil behovet for hjelp kun være bestemt av endringer i antall gamle

Hvis perioden med nedsatt funksjon kommer senere og varer kortere, vil perioden med nedsatt funksjon bli kortere

Samlet vil behovet for hjelp kunne redusere i forhold til antall gamle

Hvis forlengelsen av alderdommen skyldes at de som har nedsatt funksjonsevne lever lengre vil andelen med nedsatt funksjonsevne øke

Samlet vil behovet for hjelp bli større enn det antall gamle skulle tilsi

Kommer forlengelsen av alderdommen som ”friske” eller ”syke” år?


Internasjonale sp rsm l

Er det bedring i aldersspesifikk funksjonsevne?

(Er det endringer i eldres aldersspesifikk sykelighet?)

Skjer det en ”compression” eller ”expansion” av sykelighet slik at perioden med ”sykdom” før død er kortere i en eldre befolkning eller blir perioden med ”sykdom” lengre i en aldrende befolkning?

Internasjonale spørsmål


Oppsummering av kunnskapen 1 2

Store intervjuundersøkelser fra USA, Europa og Japan indikerer forbedring i ADL fra midten av 1980-tallet og framover, særlig IADL, minst blant de aller eldste, inklusivt en større OECD-studie, omfang av bedring varierer noe

Mindre kunnskap om kognitiv funksjon/demens

Men ikke helt entydig, vanskelig studiefelt

design (kohortestudier er få)

definisjon av funksjonsevne vanskelig

utvalg/selektive frafall gir store problemer, særlig for demens

En fersk grundig studie fra Sverige (Thorslund et al) finner noe forverring i helse og funksjon fra 1992-2002 (77-98 år)

En kohortestudie fra Finland viser forbedring (kohorter fra 1904, 1909,1914)

En studie fra Østerrike (Doblhammer) viser forbedring i generell helse 1978-1998

Oppsummering av kunnskapen (1,2)


Blir framtidens eldre sykere eller friskere

Doblhammer og Kytir, Soc Sci Med 2001, 52, 385-391 (Østerrike)


Blir framtidens eldre sykere eller friskere

Pitkala et al. J Am Geriatr Soc 2001, 49, 596-600 (Finland)


Oppsummering av kunnskapen 3

Flere studier (USA, Sverige) tyder på at perioden med ”sykdom” før død er kortere for kohorter som lever lenger enn de som lever kortere, men noen hevder at endringene nå er flatet av

Dette kan ha konsekvenser for ressursbehov, slik det særlig har vært analysert i USA

Forklaringen til dette kan være mange og er ikke avklart, men mange tror på en effekt av ernæring, fysisk aktivitet etc

Oppsummering av kunnskapen (3)


Funksjonsforbedring blant gamle i norge

Datagrunnlag

Helseundersøkelser og levekårsundersøkelser fra SSB (Tverrsnittsstudier)

Tall fra sykehjem

Nedsatt funksjondefinert som

å ikke greie en eller flere av tre ADL/IADL- aktiviteter

antall som bor i sykehjem (aldershjem)

Analyserte to grupper

Alle over 67 år

Alle over 80 år

Funksjonsforbedring blant gamle i Norge


Funksjonsm let

Forutsatt at alle i sykehjem/aldershjem har nedsatt funksjonsevne

For hjemmeboende lagd en variabel:

greier alle de tre gjøremål eller ingen,

vel vitende om at denne kan påvirkes av andre forhold enn selve funksjonsnedsettelsen

Obs– kan ikke si noe om nivå (”behovsnivå” og intet om demens)

Funksjonsmålet


Andel med i adl svikt

Andel (%) med (I)ADL-svikt


Andel med adl svikt over tid i ulike aldersgrupper

Andel med ADL-svikt over tid i ulike aldersgrupper


Blir framtidens eldre sykere eller friskere

Institusjonsplasser i sykehjem


Antall plasser i sykehjem

Antall plasser i sykehjem


Prognoser i antall eldre med nedsatt funksjon framover 67 r og eldre tall i hele tusen

1998 2000 2010 2020 2030

Befolkningen621617609778941

Konstant221219217277335

35,635,635,635,635,6

Lineær 221221187200195

35,635,830,725,720,7

Eksponensiell221221193216230

35,635,831,727,824,4

Prognoser i antall eldre (%) med nedsatt funksjon framover67 år og eldre (tall i hele tusen)


Fortolkning

Data fra Norge støtter internasjonale tverrsnittsstudier som rapporterer bedring i eldres funksjonsevne (ADL/IADL)

Muligens er det blant yngre eldre det fortsatt er forbedring

Uklart om det er ytterlig forbedringspotensiale

Begrensninger og feilkilder:

Omsorgsboligene og selektivt frafall (stort blant 80+ i 2002)

Ikke kognitiv funksjon/demens

Selvrapportering av funksjonsevne, men relativt konkrete spørsmål

Kan ikke si noe om ”Compression or Expansion” av syklighet ut fra dette

Fortolkning


Hva forklarer denne endringen

Tre hovedhypoteser

En kohorteeffekt tilsier at de som ble gamle på slutten av 1990-tallet

har hatt et liv som i mindre grad fører til funksjonssvikt i alderdommen

vil kunne gi både mindre sykdom og bedre funksjonsevne

En forebyggingseffekt som gir mindre sykdom med funksjonstap

blant de nye grupper eldre

vil først og fremst gi mindre sykdom

Bedre behandling og rehabilitering gjør at sykdom ikke får så store

konsekvenser for funksjonsevne, selv om flere reddes ved livreddende

behandling

vil gi bedre funksjon blant de med sykdom

Hva forklarer denne endringen


Blir framtidens eldre sykere eller friskere

Hvilke av disse forhold som har størst forklaringskraft, vil kunne ha betydning for hvor ressurser bør settes inn for å oppnå ytterlig forbedring- videre levekårsforbedring - økt satsing på forebygging- ytterlig satsing på behandling og rehabiliteringforutsatt at det som har hatt effekt hittil vil kunne ha effekt videre framover


Blir framtidens eldre sykere eller friskere

Å se på utviklingen blant de syke kan føre oss noe nærmere svaret på hvorfor forbedringen har skjedd

Dersom funksjonsevne blant syke er bedret, tyder det først og fremst på en behandlings- og/eller rehabiliteringseffekt

I tillegg kan det selvsagt være en forebyggingseffekt og en kohorteeffekt

Dersom det er færre kronisk syke, tyder det på forebyggings- eller kohorteeffekter, selv om det er langt fra entydig


Blir framtidens eldre sykere eller friskere

I analysen av funksjonsevne blant de syke

vil vi ha svar på følgende spørsmål

Er funksjonsevnen forbedret blant personer med ulike sykdommer

Er lett og mer alvorlig funksjonsevne forbedret like mye

Hvor mye er funksjonsevnen forbedret når vi kontrollerer for en rekke

forhold som kan ha påvirket den


Opplegg

Datagrunnlag (fra SSB)

Helseundersøkelsene 1985 og 1995 (med eget eldreutvalg)

Utvidet levekårsundersøkelse 1998

1995 og 1998 slått sammen og kalt 1996

Funksjonsevne

To ADL og to IADL brukt som grunnlag

Brukt dikotomt (har alle ferdigheter eller svikt på minst en)

Brukt additivt (verdi 0-4 ut fra antall ferdigheter som ikke mestres)

Opplegg


Blir framtidens eldre sykere eller friskere

Andel som oppgir sin helse som god eller dårlig i helse og levekårsundersøkelser

1985-2002 (%)


Blir framtidens eldre sykere eller friskere

I datasettet er sykdom selvrapportert og klassifisert ut fra ICD VIII / IX Nervøse lidelserDiabetesKreftHjerteinfarktHøyt blodtrykkObstruktive lungesykdommerMuskel-skjelettplagerVed mange sykdommer kommer en person i flere grupper,ikke kontrollert for ko-morbiditet


Prevalens av ulike sykdommer andel i utvalget 50 r og eldre 1985 og 1996

Prevalens av ulike sykdommer (andel i utvalget), 50 år og eldre, 1985 og 1996


Andel med nedsatt funksjonsevne dikotom etter sykdomstype 1985 1996

Andel med nedsatt funksjonsevne (dikotom) etter sykdomstype1985-1996


Grad av funksjonshemming additiv etter sykdomstype 1985 1996

Grad av funksjonshemming (additiv) etter sykdomstype, 1985-1996


Kontrollvariabler

Kjønn

Alder (kontinuerlig)

Årstall (trend i hele materialet)

Utdanning (3-delt)

Røyking (ja/nei)

Glidning i rapportering (endring i prevalens av sykdom 1985 og 1996)

Referansekategori er funksjonsevnen hos friske og de andre syke

Kontrollvariabler


Blir framtidens eldre sykere eller friskere

Nedsatt funksjonsevne etter sykdom (dikotom), 1985- 1996, odds ratioKontrollert for kjønn, alder, utdanning, røykevaner, trend og ”diagnostisering”


Blir framtidens eldre sykere eller friskere

Grad av funksjonshemming etter sykdom (additiv), 1985- 1996, OLS-estimaterKontrollert for kjønn, alder, utdanning, røykevaner, trend og ”diagnostisering”


Feilkilder

Selvrapportering

Rapportering av lettere tilfeller av sykdom

Tåler mer funksjonstap før rapportering

Kontrollert for økning i sykdomsprevalens i modellen

Rapportering av funksjonsevne baseres på konkrete ferdigheter

Komorbiditet

Frafall (selektivt med endring over tid)

Feilkilder


Konklusjon om endring fra 1985 1996 1

Nervøse lidelser rapporteres sjeldnere og muskel-skjelett-plager oftere,

de andre sykdommer tilnærmet uendret prevalens i perioden

En tydelig forbedring i funksjonsevnen blant syke over 50 år,

gjelder alle sykdommer

Indikasjon på større forbedring for alvorlig funksjonssvikt enn for lettere

Konklusjon om endring fra 1985-1996 (1)


Konklusjon om endring fra 1985 1996 2

Funksjonsevnen blant personer med hjerteinfarkt har bedret seg

mer enn den generelle funksjonsforbedring (trenden) i perioden

Den additive indeks som tar hensyn til alvolighet, viser at også

personer med kreft, høyt blodtrykk eller obstruktive lungelidelser

har fått en bedring av sin funksjonsevne ut over det trenden skulle tilsi

Dette betyr at de som har fått disse sykdommer, ser ut til å greie

dagliglivet bedre enn tilsvarende pasienter tidligere

Konklusjon om endring fra 1985-1996 (2)


Tilbake til hypotesene

Kohorteeffekt;

I så fall klart størst betydning for funksjon blant de som blir syke, og aller mest hos de som får hjerteinfarkt

Forebyggingseffekt;

Færre som blir syke (mange feilkilder)

Sett på kun de som er blitt syke, altså luket bort de hvor en eventuell forebygging har hatt effekt, dvs en forebyggingseffekt her skulle bety at de med sykdom greier seg bedre

Behandlingseffekt;

De som blir syke, fungerer bedre i dagliglivet

Tilbake til Hypotesene


Vurdering av resultatene

Resultatene kan ses som positive for

store pasientgrupper

de som arbeider med alvorlig syke pasienter – det nytter

de som skal skaffe ressurser til eldreomsorgen

Resultatene peker på at budsjett til helsetjenesten og til eldreomsorgen

ikke er uavhengig av hverandre

En tolkning kan være at hadde ikke så mye penger blitt brukt

på alvorlig syke, kunne utgiftene i eldreomsorgen blitt større

Vurdering av resultatene


Svar p sp rsm let i tittelen

Nokså universelle funn at funksjonsevnen ((I)ADL) blant dagens gamle er bedre enn for 20 år siden

Vet lite om kognitiv funksjon (demens)

Forekomst av sykdom vanskelig å fortolke, bedre behandling og pleie kan øke forekomsten

Muligens er effekten på bedring i funksjonsevne nå tatt ut for de eldste, men internasjonalt påviste sosiale forskjeller kan antyde ytterlig (teoretisk) forbedringspotensiale

Internasjonale studier tyder på kortere sykeperiode for død, jo lenger forventet levealder er

Behov for mer kunnskap, spesielt viktig at spørsmål i store spørreundersøkelser stilles slik at dette tema kan analyseres

Svar på spørsmålet i tittelen


  • Login