Regional- og innovasjonspolitikk

1. Regional- og innovasjonspolitikk Bjørnar Sæther SGO 4601 V07

2. Regionalpolitikk • Regionalpolitikken er mye bredere enn innovasjonspolitikken • Skiller mellom den lille og store regionalpolitikken • Den lille går til spesifikke formål og forvaltes av KRD • Den store består av all politikk som får regionale konsekvenser (samferdsel, landbruk, næring, forskning, fiskeri m.m.) • Den store viktigere, men vanskeligere å analysere og påvirke

3. Eksogen - endogen • I Norge og internasjonalt var det et skifte i regionalpolitikken på 1980-tallet • Tidligere var det i stor grad en eksogen politikk der ressurser ble tilført en region utenfra (distriktsutbygging) • Regionene drev en type akkvisisjonspolitikk for å få nye store industriinvesteringer fra statlig eller privat hold (ensidige industristeder som Mo i Rana) • Ble avsluttet under Willoch tidlig 80-tall etter ’industriskandaler’ (Tofte-Emden)

4. Endogen • Satsing på småbedrifter på 80-tallet etter at de store fikk problemer • Endogen satsing innebærer å bygge på ressursene (humankapitalen,institusjonelle trekk og natur-ressurser) som er i regionen • Støtte i form av kunnskapsoppbygging, ikke lenger statlig kapitaltilskudd til bedrifter • Endringene skyldes også mer generelle politisk-økonomiske endringer med ’hollowing out’ av nasjonalstaten

5. Utdyping av endogene strategier • Forskning innen økonomisk geografi m.m. på innovasjon og innovasjonssystemer støttet i til dels betydelig grad oppunder satsingen på endogene satsinger • Det ble mulig å se på foretak, FoU institusjoner m.m. ikke bare som enkeltstående institusjoner, men som del av et system ved at det var ulike former for samhandling • Forskningen på nasjonale og regionale innovasjonssystemer og klynger ga politikere et faglig grunnlag for en nærings- og regionalpolitikk som var et alternativ til næringsnøytral finanspolitikk

6. Elementer i den nye innovasjons- og regionalpolitikken • Fokus på high-tech, kunnskapsbasert og kreative industrier • Centres of excellence • Være attraktive for TNS • Stimulere spin-offs

7. Tilpasning av politikk til ulike regioner • Det har vært mye ’prøving og feiling’ av politikk • Porters klyngeperspektiv ble ukritisk brukt av Porter og andre uten at det i tilstrekkelig grad ble tilpasset den lokale kontekst (Asheimm.fl. 2006) • Tödtling og Trippel summerer opp og klargjør behovet for en regional tilpasning av innovasjonspolitikken • Innovasjonspolitikken er altså smalere enn regionalpolitikken, men gjenspeiler gjennomslaget som økt kunnskap om innovasjoner har hatt

8. Innovasjonspolitikk Innovasjonspolitikk - et internasjonalt fenomenInnovasjonspolitikk ble for alvor satt på dagsorden med EUs Lisboa erklæring 2000, gjennom satsing på innovasjon skulle EU bli verdens mest konkurransedyktige region innen 2010 En rekke land har derfor fått sin egen innovasjonspolitikk, det samme har mange regioner

9. Ulike regioner • Skiller mellom tre typer regioner: • Periferier- mangler klynger, lavt FoU-nivå, ’institutional thinness’ • Gamle industriregioner (lock-in), ofte spesialiserte i modne industrier, dominert av store foretak, lite produktinnovasjoner • Fragmenterte storby-regioner – mange industrier men mangler ofte kunnskapsbaserte klynger, svake koblinger mellom universitet og industri, markedsstyrte nettverk, få innovasjonsnettverk

10. Politikk for periferier • Periferier – styrke og oppgradere den regionale økonomien, ta igjen læring, styrke klynger og koble foretak til klynger utenfor regionen, tiltrekke seg filialer av nasjonale FoU institutt, koble foretak og FoU institutt • Kombinere endogene og eksogene strategier • Institusjonsbygging • Mobilitet

11. Politikk for gamle industriregioner • Fornying av den regionale økonomien • Innovasjon i nye områder • Støtte klynger i nye næringer • Restrukturere gamle næringer • FoU på nye områder • Stimulere nettverk på nye områder

12. Politikk for fragmenterte storbyregioner • Styrke posisjonen i den globale kunnskapsøkonomien • Styrke interaksjonen mellom FoU tilbydere og bedrifter • Støtte kommende klynger innen regionens kunnskapsbase • Etablere/utvide høykvalitetsuniversiteter

13. Forskning som regionalutvikling • Økt oppmerksomhet om forskning som viktig for regionalutvikling • Forskning og høgere utdanning er i seg selv en betydelig økonomisk aktivitet noen steder (jfr Tromsø, Volda) • Forskning kan ha stor betydning for regionenes næringsliv

14. Regionalisering av forskning • Det foregår for tiden en større debatt om regionalisering av deler av innovasjonsforskningen • Nytt program fra Norges forskningsråd ’Virkemidler for regional innovasjon’ (VRI) • Målsetting om større grad av regional samhandling og koordinering • Bedre kobling mellom anvendt samfunnsforskning og utfordringer knyttet til innovasjon og næringsutvikling • Fylkeskommunene blir sentrale aktører i å få til et samarbeid mellom bedrifter, høgskoler, FoU institutter regionalt/nasjonalt og politiske prioriteringer (regionale utviklingsprogram) • Representerer dette en demokratisering av innovasjonspolitikk og forskning, eller en fragmentering av forskning?

15. Fra hierarkisk styring til ’governance’ • Fra hierarkisk statlig styring til governance, nettverk og partnerskap • Mange aktører på ulike nivåer og med til dels ulike mandater gir styrings eller samordningsproblemer • ”Top down” eller ”Bottom up”, i hvilke grad kan innovasjoner genereres fra toppen? • Radikale eller inkrementelle innovasjoner? • Kan myndigheter plukke vinnere?

16. Attraktive bosteder • Nytt fokus - steder er avhengige av å virke tiltrekkende på høyt kvalifisert arbeidskraft • Ingeniører, økonomer m.m. – hva legger barnefamilier vekt på (people follow jobs)? • Den kreative klassen (Florida), kunstnere, homo indeks som indikator på kreativitet (jobs follow people) • Kommunal skolepolitikk, stedsutforming, barnehagetilbud – alt er viktig for å tiltrekke bedrifter og mennesker