Husleie nivå 1995 - 2005

1. Husleie nivå 1995 - 2005 • Husleien opp med ca 100% på 10 år. • Inntektene har hatt en lavere utvikling. • Det begynner å bli ”normalt” med over 40% bo i utgift. • Flere enn tidligere har ikke råd til å bo. • Kommunene selger bort de dyre nød løsningene, kommunale boliger.

2. Husleieregulering og ikke kommersielle boliger må tilføres boligmarkedene. Norge er en av de få nasjoner uten prisreguleringer på leieboliger. De norske boligmarkeder er blitt et luftslott på pris og kan tilføre landet en sosial katastrofe. Øker rentene i det internasjonale markedet med mer en 4% fra dagens nivå rammes husholdningene hardt. Boligprisene må ”kjøles” for å unngå en ny gjeldskrise. En bolig politikk som er inkluderende og ikke ekskluderende. Boliger som er priset lavt og er rimelig, 25% av inntekt. Det norske folk trenger et rimelig og trygt hjem med likhet mellom leie og eie. Ved å tilføre flere leieboliger vil vi motvirke flere på langsiktig gjeld med rente press. En må også øke andelen med studentboliger i universitets byene med 500 i hver by. Målet må være en deknings grad på 30%. Hva er en sosial bolig politikk?

3. Med dagens sosiale bolig politikk. • Dagens ”hushai” • Villedende leieavtaler. • Dårlig standard. • Mugg sopp • Ingen kvalitets kontroll • Usikkert å leie hos ”hushaien”. • Det ar tid å finne en bedre og rimeligere løsning. • Dyre kommunale utleieboliger – markedspriset.

4. Hvordan tillegge boligmarkedet en sosial profil. • Offentlige standardiserte leieavtaler, få slutt på selvtekten. • Offentlig ”godkjent utleie”, kvalitets kontrollerte utleieboliger. Minste krav til utleie og standardisert pris fastsetting. • La leieboere få skatte fordeler ved å leiebolig. La utleierne få skatte trykk ved for høye leier. • Ned bygging av hospitser og bygging av rimelige utleieboliger. Gi de hjemløse et hjem etter behov. • Forebygge i stedet for å betale for de stadig flere som blir bolig markedenes tapere. • Forby tidsbestemte leieavtaler og styrke oppsigelsesvernet.

5. Økt offentlig satsing og gode prosjekter. Øke tilskuddene til å etablere gode sosiale bolig prosjekter. Ikke kommersielle boliger og kostnadsbasert husleier med bostøtteordninger. Bostøtten bør økes og treffe flere husholdninger. Ved salg selges eller leies den videre til beboerne til kostpris. Tilbud om rimelige boliglån og rimelig husleie. Non profitt ved salg og ny etablering. Det må satses på de ulike gruppene. Rimelige ungdomsboliger og rimelige eldre boliger til regulert leiepris. Ved å tilføre byene med ikke kommersielle utleieboliger vil en motvirke pris nivået og kjøle ned husleiene og boligprisene. Her trengs noen bolig milliarder for å få boligpriser og en sosial profil inn på boligsektoren.

6. Frie boligmarkeder gir oss ikke ”Rimi” priser. Når skal tilbudet dekke etterspørselen? Kontrollert utbygging for hvem? Boliger som kostet 300 000 i 1994 koster i dag 1 600 000. Kr 8000.- pr mnd å betjene. Kr 3250 med dagens rente og opp imot 7000 med 7% rente. Selger har malt og pusset opp for kr 25 000.- i perioden. Den politiske gevinsten for ikke politisk styrt marked ble kr 1 300 000. Leieboerne må dekke lån, renter og avanse til utleier, samt vedlikeholdsutgifter. Så kommer markedspris endringer i tillegg.

7. Hjemmenes plass i samfunnet. • Hjem, mat, inntekt og jobb. • Nå snakkes der om jobb og men det alene sikrer ingen et hjem. • Har en ikke et hjem, fungerer det andre mindre bra. • Vi må gjenreise den sosiale boligpolitikken slik en gjorde det på 1950 og 60 tallet.