1 / 39

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring. En praktisk og teoretisk tilnærming. Oppbygningen av foredraget. Tilpasset opplæring og inkludering Skolens oppgave Differensieringens sju grunnleggende kategorier Lærere og skoleledere - noen utfordringer . Tilpasset opplæring: To forståelsesmåter

suchin
Download Presentation

Tilpasset opplæring

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Tilpasset opplæring En praktisk og teoretisk tilnærming

  2. Oppbygningen av foredraget • Tilpasset opplæring og inkludering • Skolens oppgave • Differensieringens sju grunnleggende kategorier • Lærere og skoleledere - noen utfordringer

  3. Tilpasset opplæring: • To forståelsesmåter • Den smale forståelsen er knyttet til en forestilling om at tilpasning er ulike former for konkrete tiltak, metoder og bestemte måter å organisere undervisningen på. De kan iverksettes direkte og de kan registreres

  4. Den vide forståelsen av begrepet er mer å oppfatte som en ideologi eller som en pedagogisk plattform som skal prege hele skolen og all virksomhet der

  5. Tilpasset opplæring: Fokus noe endret • Fra fellesskap til individualitet • Fra kollektiv identitet til individuell identitet • Fra prosesser til resultater • Fra kollektive prosesser til individuelle resultater

  6. Tilpasset opplæring underordnet fellesskapets rammer • Tilpasset opplæring og sammenhengen med læreplanformulerte krav • Tilpasset opplæring og kunnskapsløftet

  7. Tilpasset opplæring i en inkluderende skole • Inkludering: • Å øke fellesskapet slik at alle elever blir medlemmer av en klasse eller gruppe, og slik at de får ta del i det sosiale livet på skolen sammen med andre

  8. Å øke deltakingen. Ekte deltaking er noe annet enn å være tilskuer. Det forutsetter at en er i stand til å gi et bidrag til det beste for fellesskapet, og at en er i stand til og får lov til å nyte fra det samme fellesskapet, begge deler ut fra den enkeltes forutsetninger

  9. Å øke demokratiseringen. Alle stemmer skal bli hørt. Alle elever og deres foresatte skal ha mulighet til å få uttale seg og påvirke det som gjelder deres interesser i utdanningen • Å øke utbyttet. Alle elever skal ha en opplæring som er til gagn for dem både sosialt og faglig

  10. Resultatkvalitet, læringsutbytte • Den fagkompetanse som skal nås, jmfr. læreplanene for fag, inklusive de fem grunnleggende ferdigheter som skal integreres i kompetansemålene for alle fag.

  11. 2. Eleven som lærende – livslang læring • Fire hovedkomponenter ved læringsmiljøet (I ’Læringsstrategier’ 2006, side 29): • Motivasjonskomponenten • Kunnskap og ferdighetskomponenten • Selvreguleringskomponenten • Den kontekst læringen foregår i

  12. Disse fire hovedkomponentene interager med personen og fremmer utvikling av: • Motivasjon • Kunnskapskonstruksjon og tenkning • Lære–å-lære-ferdigheter (Weinstein, C.E., Husman, J og Dierking, D.R.”self-regulation interventions witha focus on learning strategies” i ”Handbook of self-regulation”

  13. Motivasjonskomponenten: • Å sette seg og bruke mål • Framtidsperspektiv • Orientering mot mestring • Forventning om mestring • Attribusjon til strategisk innsats • Positive følelser • Interesse , verdier og innstillinger

  14. Kunnskap- og ferdighetskomponenten: • Kunnskaper om: • Seg selv som lærende • Faglige oppgaver • Læringsstrategier • Faglig innhold • Læringskontekst • Ferdighet i: • Bruk av læringsstrategier(repetisjon, organisering, eleborering, overvåking)

  15. Selvreguleringskomponenten: • Tidsplanlegging • Systematisk tilnærming til læring og oppgaveløsning (målsetting, refleksjon, planlegging, valg, overvåking, evaluering, modifisering) • Overvåking og regulering av følelser, motivasjon, konsentrasjon og forståelse.

  16. Den kontekst læringen foregår i • Læringsoppgavens krav og tidsbegrensninger • Sosial kontekst • Tilgjengelige ressurser • Lærerforventninger/oppfatninger

  17. 3. Basisverdier og basiskompetanser – noen eksempler • Likeverd • Demokratiske ferdigheter • Sosial kompetanse • Kulturell kompetanse

  18. Prosesskvalitet – noen eksempler • Læringsplakaten – noen eksempler • Et læringsmiljø hvor alle elever har like muligheter til å utvikle sine evner og talenter • Et læringsmiljø som stimulerer elevene til å utvikle egne læringsstrategier

  19. Prosesskvalitet fortsetter • Et læringsmiljø som stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse • Et læringsmiljø som legger til rette for elevmedvirkning

  20. Prosesskvalitet fortsetter • Et læringsmiljø som fremmer tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter • Skolen som lærende organisasjon • En lærende organisasjon er en organisasjon som kontinuerlig forbedrer sin evne til å skape sin egen framtid (Peter Senge).

  21. Lærerprofesjonalitet – et sentralt perspektiv Resultatkvalitet • Fagkompetanse, 2. En lærende elev 3. Basisverdier og inklusive grunn- basiskompetanser leggende ferdigheter Prosesskvalitet 1. Læringsplakaten 2. Skolen som en lærende organinisasjon

  22. DIFFERENSIERINGENS SJU GRUNNLEGGENDE KATEGORIER • Perspektivet hos E L. Dale er at hver enkelt skole samtidig skal arbeide med alle de syv kategoriene, og at særlig rektor tar ansvar for å utvikle innbyrdes relasjoner mellom dem • Elevenes læreforutsetninger og evner • Individuelle forutsetninger Eks faglig kartlegging, studieteknikk, elevsamtaler • Systemiske forutsetninger – Eks, Vertikalt, forskjellige lærere Skolestartprogrammer, eks. faglig, sosial, fadderordning

  23. Læreplanmål og arbeidsplaner • Elevenes egne læreplanmål og læreplaner • Nivå og tempo • Oppgavenivået og tidsaspektet er viktige innholdsdimensjoner i de arbeidsplaner som utvikles • Elevenes involvering i sammenhengen mellom mål, plan oppgavenivå og tid

  24. Organisering av skoledagen • Struktur-, prosess- og resultatkvalitet • Periodisering, tema- og prosjektorganisert opplæring, studieøkter

  25. Rom 1 -Stor gruppe (klasse) • Mål • Eleven skal oppleve fellesskap • Eleven skal oppleve tilhørighet til gruppen • Alle skal ha like muligheter • ????? • Innhold, fag, tema, aktiviteter???

  26. Rom 2 - Heterogene grupper • Mål • Eleven skal oppleve respekt og toleranse • Eleven skal videreutvikle samhandlings-kompetansen • Utnytte ulike kunnskaper og erfaringer • ?????? • Innhold, fag, tema, aktiviteter??

  27. Rom 3 - Homogene grupper • Mål • Videreutvikle samhandlingskompetansen • Utnytte likhetene, erfaringer, kunnskaper med mer. • ????? • Innhold, fag, tema, aktiviteter??

  28. Rom 4 – Undervisning, forklaringer, presentasjon av nytt stoff • Mål • Eleven opplever å møte nye utfordringer tilpasset egne forutsetninger • ??????? • Innhold, fag, tema, aktiviteter??

  29. Rom 5 – studie-/arbeidsøkter • Mål • Kunne ta utgangspunkt i den enkeltes forutsetninger, ……………. • Kunne tilpasse læringssituasjoner til den enkelte • ????????? • Innhold, fag, tema, aktiviteter??

  30. Rom 6 - Elever som lærer av hverandre • Mål • Kunne bruke elevenes ulike erfaringer, ferdigheter, kunnskaper med mer. • Oppvurdere elevenes kompetanse • ?????? • Innhold, fag, tema, aktiviteter??

  31. Arbeidsmåter og arbeidsmetoder • Sammenheng mellom arbeidsmåter og arbeidsoppgaver • Oppgaver hvor elevene er avhengige av hverandre for å løse oppgaven _ samarbeidslæring • Eks; mappemetodikk (digitale) Entreprenørskap, problembasert læring, ulike former for bruk av IKT, Drama som arbeidsmetode, storyline

  32. De arbeidsmåtene lærere tar i bruk må ha en klar sammenheng med kompetansemålene som er beskrevet i læreplanene. • Se sammenhenger mellom planlegging, produksjon og vurdering

  33. Læringsarena og læremidler

  34. Vurdering • Egenvurdering, prosessvurdering og vurdering av læringsutbytte • Vurdering og elevenes læring • Vurdering – identitet som lærende • Den kommunikasjon elevvurdering tilhører, krever høy grad av kompetanse fra lærerens side

  35. Fire strukturelle dimensjoner i relasjonen mellom læring og vurderingssystemer • Læringsmotivasjonen. To prinsipper. Elevvurdering – opplevelse av suksess i emnet. Elevvurdering – utvikle følelse av dyktighet som lærende • Hva som skal læres. Skille det viktige fra det mindre vesentlige. Belyse og fremme elevens evne til å beskrive, fortolke og analysere egne prestasjoner

  36. Læringsdyktigheten, hvordan en skal lære. Metakognitive ferdigheter, forstå seg selv som lærende, vurdere sin egen læringsstrategi • Bedømme effektiviteten av læringen

  37. Utfordringer for lærere • Fra formidler til lærer • Praksisendring • Tid – ny læreplan nye utfordringer • Fra kunnskap til kompetanse

  38. Utfordringer for skoleledere • Etablerte virkelighetsforståelser for hva skole er både hos ledere, lærere, elever og foresatte • Kunne begrunne sammenhengen mellom valg av praksiser og ønsket læringsutbytte • Dokumentasjon av det helhetlige læringsutbytte • Fra kunnskap til kompetanse

  39. Litteratur • Nou 2002:10 Førsteklasses fra første klasse • Nou 2003:16 I første rekke • St.meld.nr.30 (2003-2004) Kultur for læring • St.meld.nr.16 (2006 2007) ……og ingen sto igjen • Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa • Bjørnsrud, Monsen, Øverland(red.): Utdanning for utvikling av skolen (2006) • Bjørnsrud, H: Rom for aksjonslæring (2005) • Dale, Wærness,: Vurdering og læring i en elevaktiv skole (2006) • Elstad og Turmo (red.): Læringsstrategier (2006) • Møller og Sundli (red.): Læringsplakaten. Skolens samfunnskontrakt (2007)

More Related