1 / 38

Politisk kommunikasjon i mediesamfunnet

Politisk kommunikasjon i mediesamfunnet. Av Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda 25.09.09. Mediesamfunnet. Avhengig av det liberale samfunnet : individuell frihet Gir grobunn for et selvregulerende mediesystem Uavhengighet av de sosiale omgivelsene Regulert av publikums respons.

shoshana
Download Presentation

Politisk kommunikasjon i mediesamfunnet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Politisk kommunikasjon i mediesamfunnet Av Øystein Pedersen Dahlen Høgskulen i Volda 25.09.09

  2. Mediesamfunnet • Avhengig av det liberale samfunnet: individuell frihet • Gir grobunn for et selvregulerende mediesystem • Uavhengighet av de sosiale omgivelsene • Regulert av publikums respons

  3. Det sivile samfunn • Organisasjoner • Foreninger • Fagforeninger • Politiske partier • Akademia • … og media

  4. Politisk makt i det liberale samfunn evnen til å påvirke staten (de tre statsmaktene) Det sivile samfunn Næringsliv Kilde: Masudur Raham

  5. Jürgen Habermas Borgerlig offentlighet (1962): helhetsorientert, kritisk og historisk perspektiv på kultur, politikk og samfunnsliv

  6. Borgerlig offentlighet • Private næringsdrivende: borgere • Konkurrerte med hverandre • Felles interesser i forhold til Staten/Kongen: felles, nasjonal, likeverdig debatt i det offentlige rom • Tidligere: en føydalt preget representativ offentlighet

  7. Forfall fra 1800-tallet • En mer aktiv stat som gjorde omfattende inngrep i private områder: sosial- og familiepolitikk og fratok deres autonomi • Arbeiderbevegelsen kjempet for særinteresser • Mediene blir kommersielle bedrifter: det underholdene blir prioritert foran samfunnsmessig relevant informasjon og debatt

  8. Aristoteles: Politikken

  9. Vitenskapelig utfordringer • Slik det bør være: ”Normativ teoretisering” • Slik det er: ”Empirisk forskning” • Epistemisk viten: • sikker viten • grunnlaget for all viten • vitenskapsteori

  10. Grunnlaget for demokratiet • offentlig samtale og deltagelse • velinformerte borgere • informert beslutningsgrunnlag • felles demokratisk verdigrunnlag

  11. Demokratiske forutsetninger • tillitt til (med-)borgeres beslutningsgrunnlag • legitime beslutninger • stemmeberettigende vet hvemsom har truffet politiskebeslutninger • et misfornøyd flertall kankaste de ansvarlige • politisk rekruttering

  12. Velinformerte borgere • Informasjonsfrihet: • den allmenne retten til mangfoldig, mangesidig og substansiell informasjon og kunnskap • Ytringsfrihet ”Trykkefriheden bør finde Sted”(Grunnloven av 1814) • Makthaverne skulle la seg veiledeav en offentlig diskusjon (Opplysningstiden) • Det var staten som truet ytringsfriheten

  13. Offentlighet • (politiske) argumenter kan møtes i enfri dialog • lik adgang til talerstolen • like muligheter for å definere de grunnleggende reglene i diskusjonen og hva som er relevant argumentasjon • passende forenklinger • grunnleggende for et demokratiet

  14. Begrensninger: Mangel på offentlighet Sensur Propaganda Friheter: Fri offentlighet Frie medier Mangesidig informasjon Diktatur Demokrati Frustrerte borgere? Velinformerte borgere

  15. Deliberativt demokrati • deliberere: veie for og imot, drøfte rådslå • Samtaledemokratiet • alle taler med like stor rett i den offentlige sfære • argumentene er avgjørende, ikke sosiale posisjoner og ressurser 

  16. Mediene i den deliberative demokratiforståelsen • fora for opinionsdannede prosesser • reell meningsutveksling • forskyvning av standpunkter ”Dessuten bidrar personifiseringen, dramatiseringen av hendelser, forenklingene av kompliserte forhold og den sterke polariseringen av konflikter til fremveksten av en privatistert samfunnskultur og antipolitisk holdning” (Habermas 2007:62)

  17. Den republikanske demokratimodellen • Kommuniserer ulike identiteter og verdimessige orienteringer • Borgernes friheter realiseres gjennom deltakelse i politikken • Målet er ikke nødvendigvis konsensus • Mangfold gjennom dialog • Ulike identiteter: bønder, pønkere, ateister, troende, innfødte, innflyttere, studenter …

  18. Ulike forståelse / vektlegging • Liberale: private borgeres frihet • Deliberative: deltagelse og argumentasjon • Republikanske: deltagelse og mangfold • Skaper et rammeverk • for den offentlige debatten • for den politiske kulturen

  19. Demokrati- og maktutredningen • Deltakelse og diskusjon er midler til bredere politisk rekruttering, mer informert beslutningsgrunnlag og større legitimitet for politiske vedtak (Østerud et.al. 2003:21) • Massemediene ”formidler i mindre grad partiprogrammene og sammenhengen i de politiske alternativene slik partiene ser den” (Østerud et.al. 2003:293)

  20. Mediene i den deliberative demokratiforståelsen • fora for opinionsdannede prosesser • reell meningsutveksling • forskyvning av standpunkter • Massemediene ”formidler i mindre grad partiprogrammene og sammenhengen i de politiske alternativene slik partiene ser den” (Østerud et.al. 2003:293)

  21. Tillittskrise … for det representative systemet: • samlet antall partimedlemmer er halvert siden 1990 • valgdeltakelsen er synkende • tre av fire: helt eller delvis enig i at partiene ikke er interessert i hva folk mener • fire av fem: helt eller delvis enige i at stortingsrepresentanter ikke tar særlig hensyn til vanlige folks meninger

  22. Konklusjoner • Faren for demokratiets forvitring • Partier og organisasjoner er ikke lenger ”kanaler for bred og langsiktig mobilisering. Partiene har endret seg fra massepartier i retning av nettverkspartier”(Østerud, 2003:291-5) • Valgdeltakelsen er synkende • Mange har mistet tiltroen til at politikere er interessert i hva folk mener(Østerud et.al. 2003:292) http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/550659

  23. Medienes forfall • personlige maktkamper • henvender seg ikke til aktive samfunnsborgere, men opplevelseskonsumenter • offentlige (TV-)debatter blir omtalt etter deltakernes retoriske håndverk (Fra Demokrati og maktutredningen)

  24. Den offentlige samtale • Målsetning: komme frem til allmennviljen, det felles beste, skape eierforhold til lover og regler • Alle skal kunne delta • Uten sideblikk til sine særinteresser • Argumentene skal avgjøre, ikke maktposisjon • Oppgi sitt standpunkt overfor bedre argumenter ”kraften i det bedre argument”

  25. Konsekvenser for offentligheten • ikke et rom hvor meninger dannes • et rom hvor meninger og makt vises frem • en representativ offentlighet: reføydalisering av offentligheten • publisitet foran opinionsdannelse

  26. Offentlig deliberasjon • Filtrere ut elementer fra debatten • Hente inn informasjon • Presisere tolkninger av omverden • Behandle bidrag til debatten med argumenter • Utvikle et mangfold av veloverveide offentlige meninger • Skape rasjonelle beslutninger

  27. Forutsetninger for nasjonalstaten • konstitusjonspatriotisme • felles rettsoppfatning • felles språk • felles utdanningssystem

  28. Krav til staten • Lover og regler • Skape goder (ovenfor ulike systemer, som prøver å påvirke staten): • Arbeidsmarked • Helsevesen • Trygdevesen • Samferdsel • Forskning og utvikling • Utdanning

  29. Manipulativ kommunikasjonen • kommunikasjonen blir rent instrumentell og manipulativ • den gode retorikkens krav om sannferdighet og grundig, logisk argumentasjon viker for effekt: dårlig retorikk blir god retorikk • den som virker ærlig, oppfattes som en som snakker sant • Blanding av innhold og modens

  30. Intimisering • nærbilder av offentlige personer • bedømmer dem som vi bedømmer folk i hverdagslige sammenhenger: sympatiske, troverdige • Front stage, back stage og middle stage på TV (Joshua Meyrowitz: No Sense of Place) • … eller informalitet?

  31. Det moderne samfunn • Utdiffereringsprosess: områder i samfunnet utvikler relativ autonomi  utvikler egne diskurser, flere offentligheter • Disse offentlighetene må kommunisere sammen • Mediene fungerer i en kontekst • avhengig av informasjon fra f.eks. vitenskapen

  32. Legitimering av journalismen • Plassproblemer: en kan ikke slippe til alle og alle saksforhold • Forutsetter ”normalkunnskap” og forteller om det spesielle • Demokratiets målsetning:ikke snakke folk over hodet • Avkastning: Trenger publikum(Hernes 1977:7-8)

  33. Konsekvenser av journalismen • Populistisk politikk og populistiske medier: enkle løsninger • Presser frem enkelte ad-hoc-løsninger  ikke nødvendigvis det beste for helheten • ”Se på TV eller på Dagens Nyheters første side, og du vet hvilke lovforslag de politiske embetsmenn sitter og snekrer på dagen etter” (Lindbeck 1973:96) • Skaper en falsk tro på forståelse og kunnskap

  34.  utvikling av en egen mediediskurs • Kildene/nyhetspromotører må bruke de samme teknikkene • Ønsker å fremstille bestemt informasjon på bestemte måter på bestemt tid • Mediene ønsker å sette dagsorden selv, trekke oppmerksomheten bort fra informasjonen og avsløre, belyse og utvide debatten

  35. Begrunnelse for pressestøtten • ”avisene er det viktigste medium for meningsbrytning og debatt” (NOU 1992:9) • Pressens oppgave i vårt politiske system er ”å være redskap for opiniondannelse og offentlig samtale”(NOU 1992:108)NOU (1992) nr. 14 Mål og midler i pressepolitikken

More Related