Farmakologi

1. Radiografutdanningen Høgskolen i Bergen Farmasøyt Kristin Slettvåg Haukeland Sykehusapotek Farmakologi K.Slettvåg

2. Undervisningsplan • Farmakologi: 6 timer • Basal farmakologi – sentrale begreper • Aministrering & håndtering av legemidler • Juridiske aspekter • Medikamentregning: 6 timer • Forelesninger • Oppgaveløsning!! K.Slettvåg

3. Hovedmål Etter kurset skal studenten være i stand til å…. • Utføre korrekt utdeling av legemiddel etter gjeldende regelverk. • Observere pasienten mht. bivirkninger og interaksjoner. K.Slettvåg

4. Hva må dere lære for å nå hovedmål ? • Basal farmakologi: - Hvordan legemidlene virker på kroppen. - Hva som skjer med legemidlene i kroppen. • Kjenne til de ulike legemiddelformer. • Kjenne til oppslagsverk og forstå faguttrykk. • Medikamentregning!!!!!!!! K.Slettvåg

5. Anbefalte litteraturressurser • Borgen, Endresen og Taraldsen (1994) Legemiddelhåndtering 3.utgave • Simonsen & Aarbakke (1998) Illustrert farmakologi, bind 1 og 2. Fagbokforlaget, Bergen. • Felleskatalogen 2002 • Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Norsk legemiddelhåndbok K.Slettvåg

6. Farmakologi • Av gr. Farmakon, legemiddel • Læren om legemidlene • I videste forstand læren om hvordan kjemiske stoffer påvirker levende organismer. K.Slettvåg

7. Legemiddel ” Stoffer, droger og preparater som er bestemt til eller utgis for å brukes til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymtomer eller smerter, påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr, eller til ved innvortes eller utvortes bruk å påvise sykdom” Legemiddelloven (1992) K.Slettvåg

8. Preparat • Preparat = virkestoff + hjelpestoffer • Virkestoff - Aktiv substans i legemiddel eks. paracetamol • Hjelpestoff – Stoff som inngår i preparat for å gi ønsket konsistens, utseende, smak, farge, holdbarhet og muliggjør maskinell produksjon. K.Slettvåg

9. Preparatnavn og Generisk navn • Preparatnavn er handelsnavn som bestemmes av produsenten. • Preparatnavn kan være delvis eller helt sammenfallende med navn på virkestoff eks. Paracet, Panodil, Ibux. • Generisk navn er navn på virkestoff eks.Paracetamol, Ibuprofen. K.Slettvåg

10. Originalpreparat & synonympreparat • Originalpreparat er nyutviklet legemiddel som ingen andre har fremstilt tidligere. • Synonympreparat: Samme virkestoff i samme mengde og i samme legemiddelform som originalpreparat. K.Slettvåg

11. Flere begreper…… • Spesialpreparat - Fabrikkfremstilt preparat i forbrukerpakning. Eks. Paracet, Ibux. • Magistrelt preparat - Fremstilt til den enkelte pasient på apotek. Eks. morfinmikstur K.Slettvåg

12. Farmakodynamikk • Farmakodynamikk er læren om legemidlendes (farmakas) effekter og hvordan de virker på eller i organismen. • Virkningen av et legemiddel kan beskrives ved å se på: • Organismen som enhet • Hvilket organ i organismen legemidlet virker i • Hvilke celler i organet som påvirkes • Hvilke molekyler i cellen som påvirkes K.Slettvåg

13. Virkningsmekanismer • Legemidler er molekyler som virker ved at de påvirker et mottakermolekyl. • Virkning av legemidler skjer i de fleste tilfeller ved binding til makromolekyler. • Bindingen fører til at biokjemiske og fysiologiske prosesser innenfor en celle eller mellom celler starter, svekkes eller forsterkes. K.Slettvåg

14. Virkningsmekanismer • Reseptorbegrepet: Membranbundet makromolekyl (protein) som binder til seg kjemiske signalsubstanser (ligander) på den ene siden av membranen, og som kommuniserer med andre siden av membranens andre side når slik binding skjer. K.Slettvåg

15. Virkningsmekanismer • Spenningsstyrte ionekanaler: Effekten utløses ved at liganden påvirker spenningen over ionekanaler i membraner, som videre åpner eller lukker for ionetransport over kanalen. • Enzymer: Effekten utløses ved at en ligand binder til enzymet som derved aktiveres eller hemmes. • Transportmolekyler:Transport av ligand til sted hvor den kan uttøve effekt. • Molekyler med depofunksjon:Binding utløser ingen effekt. K.Slettvåg

16. Reseptorer - spesifisitet • Spesifisiteten til reseptorene gjør at bare spesielle legemidler kan binde til dem og uttøve effekt. • Bindingstedet ( Aktivt sete) er stedet på reseptoren hvor liganden binder . • Reseptorer klassifiseres med bakgrunn i deres særtrekk. • Reseptorer fordeler seg ulikt i forskjellig vev/organer. K.Slettvåg

17. Reseptorer - spesifisitet K.Slettvåg

18. Agonist • Agonist er ligand som stimulerer reseptor (agonistisk respons) • Full agonist: ligander som gir maksimal respons. • Partiell agonist: ligander som ikke gir maksimal respons. K.Slettvåg

19. Antagonist • Antagonist er ligand som hemmer eller stopper reseptorstimulering (antagonistisk respons). • Kompetitiv antagonist: konkurrerer om samme bindingssted som agonist. • Non-kompetitiv antagonist: binder til annet bindested på reseptor enn agonist men fører til forandring i reseptor slik at agonisten ikke kan binde like effektivt som før. K.Slettvåg

20. Dose - Respons • Respons på standard dosering av legemiddel er individuell. • Faktorer som påvirker individuell respons er: • Alder • Vekt • Genetiske forskjeller K.Slettvåg

21. Dose - Respons K.Slettvåg

22. Respons - begreper • Kombinasjon av to eller flere legemidler kan gi økt totaleffekt: • Additiv effekt: totaleffekt lik summen av effekten til de enkelte legemidlene • Potenserende effekt: totaleffekt større enn summen av effekten til de enkelte legemidlene. K.Slettvåg

23. Respons - begreper • Potens: konsentrasjon av ligand/legemiddel som skal til for å gi 50% av maksimal respons. • Effektivitet: Begrep knyttet til maks respons en ligand kan gi. • Affinitet: Når to like ligander er tilstede samtidig i nærheten av reseptor, vil det dannes flest komplekser med liganden som reseptoren har høyest affinitet for. K.Slettvåg

24. Begreper dose - respons • Effektiv dose (ED50): den dosen som gir ønsket effekt hos 50% av alle som bruker legemidlet. • Toksisk dose (TD50): den dosen som gir toksisk (giftig) effekt hos 50 % av alle som bruker legemidlet. • Letal dose (LD50):den dosen som gir død hos 50 % av alle som tar legemidlet. K.Slettvåg

25. Terapeutisk indeks • Terapeutisk indeks (virkningsbredde) er Forholdet mellom LD50 og ED50. . LD50/ED50 = terapeutisk index • Stor forskjell mellom LD50 og ED50 betyr stor teraputisk index (stor sikkerhet). • Liten forskjell mellom LD50 og ED50 betyr liten terapeutisk index. K.Slettvåg

26. Terapeutisk område • Nedre (N) og øvre (Ø) grense for konsentrasjon hvor flertallet av brukerne har effekt. • Anbefalt terapeutisk område er veiledende. K.Slettvåg

27. Farmakokinetikk • Farmakokinetikk er læren om legemidlenes ”bevegelse” eller skjebne i organismen. • Absorpsjon: hvordan legemidlet opptas i blodet. • Distribusjon/redistribusjon: hvordan legemidlet fordeler seg i kroppen. • Eliminasjon: hvordan kroppen kvitter seg med legemiddel K.Slettvåg

28. Sirkulasjonssystemet • Kjennskap til blodets sirkulasjon en viktig forutsetning for å forstå hva som påvirker absorpsjon, distribusjon og eliminasjon av legemidler. K.Slettvåg

29. Farmakokinetikk - modell • Kroppen et system av rom som står i kontakt med hvernadre. • Sentrale rom: blodet • Perifere rom: utenfor blodet K.Slettvåg

30. Administrasjonsveier • Enteral (via tarm) • Peroral – inntak gjennom munn • Rektalt – i endetarmen • Parenteral (utenfor tarm) K.Slettvåg

31. Legemiddelform • Legemiddelform er virkestoff og hjelpestoff formulert i en form med ønskede egenskaper eks. tabletter, stikkpiller, salve, krem. • Legemiddelformen og dens formulering av har stor betydning for effekten av legemidlet. K.Slettvåg

32. Valg av legemiddelform • Administrasjonsvei • Tilstanden til pasienten • Hvor rask effekt som ønskes • Ønske om lokal eller systemisk effekt • Virkestoffets egenskaper K.Slettvåg

33. Legemiddelformer - Enteral administrasjon • Tabletter: • Komprimert blanding av aktiv substans og hjelpestoffer. • Vanlige hjelpestoffer: laktose, stivelse,cellulose, magnesiumstearat mfl. • Løst eller hardt komprimerte etter ønske om rask eller langsom oppløsning • Eks. Paracet, Ibux, Naprosyn K.Slettvåg

34. Enterale legemiddelformer • Suge- & tyggetabletter • suges eller svelges for lokal effekt i munnhule eller øverste del av svelg. • Ofte store og løst komprimerte. • Tyggetabletter for å nøytralisere magesyre. • Eks. C – vitamin, Kalsiumtabletter K.Slettvåg

35. Enterale legemiddelformer • Enterotabletter: • tabletter formulert for oppløsning først i tynntarmen. • Syreresistent hinne (coating) forhindrer oppløsning i magesekk. • Skal ikke tygges eller knuses, men svelges hele! • Eks. Albyl E, Voltaren K.Slettvåg

36. Enterale legemiddelformer • Brusetabletter: • beregnet for oppløsning eller slemming i vann. • Store og løst komprimerte • Eks. Pinex, Dispril, Bronkyl. K.Slettvåg

37. Enterale legemiddelformer • Kapsler: • Flytende eller legemiddel i pulverform kapslet inn i gelatinhinne eks. Tetracyclin kapsler. • Formulert for oppløsning i mage eller tarm. • Svelges hele! K.Slettvåg

38. Enterale legemiddelformer • Retardformer: • Formulering som gir forsinket og jevn absorbsjon av aktiv substans. • Unngår hyppige doseringer. • Eks. Polaramin prolongatum – depotablett • Eks. Lasix Retard - depotkapsel K.Slettvåg

39. Enterale legemiddelformer • Miksturer: legemiddel i flytende form for peroral administrasjon. • Pulver: småkornet substans av stoff. Ofte oppdelt i ferdige doser (dosepulver). • Granulat: korn (1-2 mm) bergnet for oppløsning i vann. K.Slettvåg

40. Enterale legemiddelformer • Suppositorier (stikkpiller): • for innføring i endetarmen • Vagitorier: • for innføring i skjeden (ikke enteral) • Klyx: • flytende form beregnet for bruk i endetarmen • Til skylling av urinblære (ikke enteral) K.Slettvåg

41. Når brukes parenteral administrering ? • Dårlig absorpsjon fra tarm. • Legemiddel ustabilt i mage-tarm. • Unngå førstepassajeeffekt. • Ønske om rask effekt. • Pasienten ikke i tilstand til å ta legemidler peroralt. K.Slettvåg

42. Parenterale legemiddelformer Injeksjoner: • Intravenøs (i.v.)– i en vene • Intramuskulær (i.m.) – i muskulaturen • Subkutan (s.c.) – under huden • Intratechal – i cerebrospinalvæsken i CNS • Intaartikulært – i et ledd • Intrakardialt – i hjertet • Intradermalt – like under hudoverflaten K.Slettvåg

43. Parenterale legemiddelformer • Resoribletter: felles betegnelse for ”tabletter” som plasseres under tungen eller tygges for absorpsjon fra slimhinnen i munnhulen. • Sublingual administrasjon • legemiddel som plasseres under tungen. • Direkte opptak i systemisk kretsløp Eks. Nitroglycerin (Angina pectoris) K.Slettvåg

44. Parenterale legemiddelformer • Transdermal administrasjon - legemiddel appliseres på huden. • Salver - vann i olje emulsjon • Kremer - olje i vann emulsjon • Medisinsk plaster - avgir virkestoff med jevn hastighet over flere timer. • Liniment - flytende preparat til hud og hår. • Suspensjon – oppslemming av fast stoff i væske. K.Slettvåg

45. Parenterale legemiddelformer • Lokal administrering: • lavere doser • Unngår bivirkninger i andre organer • Aerosoler til inhalasjon: • for lokal effekt i lungene • Forstøvning av legemiddel i løsning eller pulverform • Dråper til ører (otoguttae), nese (rhinoguttae), og øyne (okkuloguttae). K.Slettvåg

46. Faktorer som påvirker absorbsjon og hvor raskt legemidlet kommer over i blodet: Administrasjonsvei Legemiddelform Applikasjonsttedets miljø Virkestoffets lipidløselighet Absorbsjon K.Slettvåg

47. Distribusjon • Legemidler distribueres i ulik mengde og i ulik hastighet til forskjellige vevsrom. • Distribusjon fra blod til annet vev (blod-vev barriæren) skjer hovedsakelig i kapillærsengen. • Legemidler binder til proteiner i plasma og vev. • Distribusjonslikevekt innstilt når konsentrasjon av fritt (ubundet) legemiddel er den samme i alle vevsrom. K.Slettvåg

48. Distribusjonsvolum • Definiert som det væskevolum nødvendig for å inneholde den totale mengde legemiddel i kroppen med samme konsentrasjon som i plasma. • Ikke fysiologisk størrelse. • Legemidler som i stor grad holder seg i blodbanen har lite distribusjonsvolum (vannløselige). • Legemidler som i liten grad holder seg i blodbanen distribueres til annet vev og har stort distribussjonsvolum (fettløselige). K.Slettvåg

49. Eliminasjonsveier • Eliminasjon: omdannelse + utskillelse. • Nyrene (urin)– vannløselige substanser • Lever og galle (avføring) – fettløselige substanser • Hud (svette) • Lunger (utåndingsluft) • Morsmelk K.Slettvåg

50. Eliminasjon - Levermetabolisme • Omdanning av legemidlets molekylære struktur og egenskaper i Intracellulære enzymsystemer. • Fase I reaksjoner: • Omdanner substans til reaktiv metabolitt. • Oksidasjon, hydrolyse, reduksjon. • Fase II reaksjoner: • Reaktiv metabolitt konjugeres med annen forbindelse til vannløselig kompleks. • Vannløselig kompleks skilles ut via nyrer eller avføring. K.Slettvåg