FAKTA OM SLAM OG BRUK AV SLAM I JORDBRUKET

1. FAKTA OM SLAM OG BRUK AV SLAM I JORDBRUKET Fakta om slam Det er etablert en kunnskapsbase om avløpsslam og bruk av dette med hovedmål å bidra til å sikre grunnlaget for fortsatt resirkulering av slam i Norge: • Etablere kontakt og samarbeid i hele verdikjeden for å skape gjensidig tillit til at bruk av slam skjer innenfor gjeldende regelverk og at dette er basert på saklige og dokumenterbare fakta. • Sikre at næringsstoffer og organiske restprodukter resirkuleres ved at slam brukes som en sikker innsatsfaktor. • Bidra til økt forståelse og aksept for kretsløpstankegangen og bidra til å synliggjøre avløpsslam som en ressurs for jordbruket. Versjon mai-2003

2. Styrings-/referansegruppe: Aslak Hauge (FKØV) Øyvind Bøgle (Cerealia) Hans Kopstad (Bondelaget) Magnar Katla (Landbrukstilsynet) Bjarne Paulsrud (Aquateam) Arne Haarr (VEAS) Steinar Nybruket (NORVAR) Engasjerte fagmiljøer: Planteforsk Jordforsk Veterinærinstituttet Veterinærhøgskolen Aquateam Deltakere i arbeidet med faktaark om slam Fakta om slam ”Bruk av slam på kornarealer – informasjonsprosjekt” Versjon mai-2003

3. Følgende FAKTAARK er utarbeidet: Fakta om slam • Resirkulering av ressurser i slam • Bruk av slam på kornarealer • Regelverk • Tungmetaller i avløpsslam • Organiske miljøforurensninger i avløpsslam • Smittestoffer (for mennesker og dyr) i slam • Mulige planteskadegjørere i slam Versjon mai-2003

4. Resirkulering av ressurser i slam Fakta om slam Ekstrakt fra faktaark utarbeidet av Planteforsk: • Slam gir jorda bedre struktur og økt fruktbarhet • Sandjord får bedre evne til å holde på vann og næring, mens leirjord får bedre drenering og lufting • Resirkulering på naturens premisser (jord-bord-jord) • Slam gir økt innhold av organisk stoff i jorda • Slam gir økt biologisk aktivitet i jorda • Slammet inneholder fra 12-30 kg nitrogen pr. tonn tørrstoff • Jordklodens kjente reserver av fosfor er begrenset. Slam tilfører jorda mye fosfor. Størst fosforeffekt gir biologisk slam og slamtyper med kalk • Kalket slam inneholder 15-20% Ca og 2-3% Mg • Det er relativt lite kalium i slam Versjon mai-2003

5. Bruk av slam på kornarealer Fakta om slam Ekstrakt fra faktaark utarbeidet av Aquateam AS: • I Norge produseres det 250.000 tonn stabilisert og hygienisert slam produseres pr år (ca 105.000 tonn tørrstoff pr år) • Slam fra biologisk rensing gir mest næringsstoffer, kalkfelling gir mye kalsium men mindre av andre næringsstoffer • Forskjellige slambehandlingsmetoder gir ulike slamegenskaper • De fleste behandlingsmetodene gir slam uten sjenerende lukt • Tre slambehandlingsmetoder gir stor kalkingsverdi (530 – 1.200 kg kalksteinsmel/daa) • Ca. 80% av ammonium-nitrogen og 10% organisk nitrogen blir tatt opp av plantene første året • 9 år etter slamspredning er fremdeles 40% av det tilførte organiske stoffet tilstede i jorda • Fosfor i slammet er langsomtvirkende Versjon mai-2003

6. Regelverk Fakta om slam Ekstrakt fra faktaark utarbeidet av Landbrukstilsynet: • Regelverket for bruk av avløpsslam er strengt, både med hensyn krav til slamkvalitet begrensninger på bruk. Dette sikrer at landbruket kan nyttiggjøre seg ressursene i avløpsslam på en trygg og bærekraftig måte. Forskrift om avløpsslam forvaltes av helse- og - miljømyndighetene. • Slam som skal brukes, skal i minst mulig grad lukte. Derfor er det krav om stabilisering av slammet. For å unngå at sykdomsfremkallende organismer spres, er det krav til at slammet skal ha gjennomgått en hygienisering. • Slammet deles i to kvalitetsklasser etter tungmetallinnhold. Hver av disse kvalitetsklassene har bestemte bruksområder. • Kvalitetskontrollen på slambehandlingsanleggene skjer ved prosessovervåking og jevnlige analyser av næringsstoffinnhold, tungmetaller og mikrobiologiske parametre. Slammet skal varedeklareres slik at brukeren har opplysninger om innhold av næringsstoffer og tungmetaller. • Slam er ikke tillatt brukt på arealer der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt, på eng eller i gartnerier. Etter slamspredning er det en karantenetid på tre år før det kan dyrkes grønnsaker eller poteter. Denne bruksbegrensningen fungerer som en dobbel hygienisk barriere i tillegg til kravet om hygienisering. • Slam kan ikke brukes på jord der tungmetallkonsentrasjonene er over gitte grenseverdier. • Det må søkes om tillatelse fra kommunen før spredning av slam, med mindre slammet er en del av en jordblanding. Kommunen skal vurdere de hygieniske, agronomiske og helsemessige og hygieniske aspektene ved saken. I tillegg skal avløpsslammet inngå i gjødselplanleggingen. Versjon mai-2003

7. Tungmetaller i avløpsslam Fakta om slam Ekstrakt fra faktaark utarbeidet av Jordforsk: • Enkelte steder i Norge er det mye tungmetaller i jorda fra naturens side • Tungmetallinnhold i norsk slam er kraftig redusert fra 1980 til i dag • Spredning av avløpsslam betyr mindre for kadmium (Cd) - innhold i jorda enn hvilken type mineralgjødsel som brukes • Største kilde til kadmium (Cd), kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn) som tilføres dyrket jord, er atmosfærisk nedfall • Største tilførselskilde for krom (Cr) er mineralgjødsel, og for nikkel (Ni) husdyrgjødsel • 75% av tilførselen av tungmetaller til arealer der det brukes avløpsslam kommer fra slammet • Det tar fra 200 år (Cu) til 4.000 år (Cr) før grenseverdiene for jord er nådd med bruk av norsk slam etter Slamforskriften • Større tilførsler av slam enn Slamforskriften tillater fører kun til små endringer av planteopptaket av metaller • Mikroorganismer blir ikke påvirket av tungmetaller i jord når grenseverdiene for jord overholdes Versjon mai-2003

8. Organiske forurensninger i slam Fakta om slam Ekstrakt fra faktaark utarbeidet av Jordforsk : • Siden 1989 er det gjennomført 3 undersøkelser av innholdet av organiske forurensninger i norsk avløpsslam. Innholdet har gått betydelig ned fra 1989. • Planteopptaket av organiske forurensninger fra jord er lavt. • Bruk av avløpsslam i henhold til Slamforskriften øker ikke det menneskelige inntaket av organiske forurensninger. • Innholdet av organiske forurensninger i norsk avløpsslam medfører ikke negative effekter på mikrobielle prosesser, jordfauna og plantevekst. • Innholdet av organiske forurensninger er lavere i norsk avløpsslam enn i de aller fleste andre land. Versjon mai-2003

9. Fakta om slam Smittestoffer (for mennesker og dyr) i slam Ekstrakt fra faktaark utarbeidet av Aquateam i samarbeid med Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet : • Alle kjente typer av smittestoffer kan i teorien finnes i ubehandlet avløpsslam. Derfor har Forskrift om avløpsslam stilt krav til at slam som skal brukes på jordarealer, skal hygieniseres. Ved de ulike hygieniseringsmetodene utsettes slammet for høy temperatur (og ved enkelte metoder også høy pH) i en viss tid for at bakterier, virus og parasittegg skal uskadeliggjøres. • Forskrift om avløpsslam (MD* og SHD*, 1995) setter følgende krav når det gjelder innhold av smittestoffer : Det skal ikke være Salmonella-bakterier eller infektive parasittegg i slammet, og innholdet av termotolerante koliforme bakterier skal være mindre enn 2.500 per gram tørrstoff. I tillegg er det stilt krav om at slam ikke må spres der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt, og at slike vekster ikke kan dyrkes på arealet før tre år etter slamspredningen. Slam må heller ikke spres i eng eller brukes i gartnerier. I private hager, parker, lekeareal og lignende må slam bare brukes som del av et dyrkingsmedium. • Dette betyr at man i praksis har en dobbeltsikring (to hygieniske barrierer) mot at smittestoffer blir spredt med avløpsslam, idet man har krav til hygienisering av slammet gjennom behandling og i tillegg bruksrestriksjoner for det hygieniserte slammet. • Ved korndyrking regnes risikoen for smittespredning å være minimal selv om slammet ikke skulle være hygienisert, ettersom kornakset vokser høyt over jorda, og slam ikke spres i vekstsesongen. * Miljøverndepartementet (MD) og Sosial- og Helsedepartementet (SHD) Versjon mai-2003

10. Planteskadegjørere i slam Fakta om slam Ekstrakt fra faktaark utarbeidet av Planteforsk: • Avløpsvann, slam og kompost er potensielle smittekilder for ulike planteskadegjørere. Gjennom kontrollert behandling elimineres smittefaren på en effektiv måte. Faktaarket beskriver de ulike slambehandlingsmetoders effektivitet mht drepende virkning på sopp- og bakteriesykdommer. De mest benyttede metodene er effektive. For noen metoder er det behov for bedre dokumentasjon. Versjon mai-2003