1 / 41

Slagrammede

Slagrammede. Hva sliter de med, og hva kan bidra til mestring av hverdagen. Disposisjon for undervisningen. Presentasjon av pasientgruppen Risikofaktorer og forebygging Akutt behandling - sykepleie Kognitive utfall Funksjonsutfall Rehabilitering i et sykepleiefaglig perspektiv.

rolf
Download Presentation

Slagrammede

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Slagrammede • Hva sliter de med, og hva kan bidra til mestring av hverdagen Birgit Brunborg

  2. Disposisjon for undervisningen • Presentasjon av pasientgruppen • Risikofaktorer og forebygging • Akutt behandling - sykepleie • Kognitive utfall • Funksjonsutfall • Rehabilitering i et sykepleiefaglig perspektiv Birgit Brunborg

  3. PRIMARY PREVENTION SECONDARY PREVENTION PRIMARY PREVENTION SECONDARY PREVENTION ORGANISATION OF STROKE SERVICES ACUTE CARE COMPREHENSIVE REHABILITATION Birgit Brunborg

  4. Førstehjelp • Sjekk puls, resp.og bevissthetstilstand • Frie luftveier • Stabilt sideleie • Tilkall ambulanse • Us - trombose, emboli eller blødning • MR - magnetisk resonans Birgit Brunborg

  5. Hurtig transport til sykehus: Terapeutisk vindu for trombolytisk behandling er inntil 6 timer etter oppstått hjerneslag. Birgit Brunborg

  6. Akutt medisinsk/kirurgisk behandling • Trombose: • Trombolyse: TPA-behandling-Alteplase løser opp tromber • Blodfortynnende: fragmin, marevan eller acetylsalisylsyre • Blødning - subarachnoidalblødning: • Klipsligatur via kraniotomi - 1/3 • Endovaskulær behandling (coiling) - 2/3 Birgit Brunborg

  7. Sykepleie i akuttfasen • O2-tilførsel • tilføre væske intravenøst • kontrollere BT, puls, temperatur og bevissthetstilstand (SSS) • normalisere BT • normalisere temperatur • mobilisering Birgit Brunborg

  8. Funksjonstap og reaksjoner som fan følge hjerneslag • tap av språk; afasi/dysartri • neglekt, apraksi og rom-retningsprobl. • nedsatt innlæringsevne • hukommelsesvanskeligheter • depresjon, emosjonell forandring • hemianopsi • lammelser; nedsatt bevegelsesevne, dysfagi, inkontinens m.m. • nedsatt energi Birgit Brunborg

  9. Funksjonsutfall • Ved skade i høyre hemisfære får man utfall i venstre kroppshalvdel, og ved skade i vestre hemisfære utfall i høyre kroppshalvdel Birgit Brunborg

  10. Afasi • er et symptom på sykdom eller skade i hjernens språkområder som hos de fleste mennesker sitter i venstre hjernehalvdel • bare ca. 5 % av de høyrehendte og 20-30 % av de venstrehendte har språkfunksjonen lokalisert til høyre hjernehalvdel (Reinvang og Sundet 1988) Birgit Brunborg

  11. Afasityper • Brocas motoriske afasi (ekspressiv) • god språkforståelse, dårlig taleprodusjon • Wernickers sensoriske afasi (impressiv) • dårlig språkforståelse, flytende talepreg • global afasi • både språkforståelse og -produksjon er dårlig • anomisk, ordletningsafasi • feilsnakk og omskrivinger er fremtredende Birgit Brunborg

  12. Hvordan møte pasienter med afasi/språkskade? • snakk minst mulig for den afasirammede • snakk om en ting om gangen • snakk tydelig, konkret og bruk kroppsspråket som positiv forsterker • tren på å tolke non-verbale tegn • gi pasienten god tid til å finne ord • hjelp pas. med å trene på å snakke, i beg. bare med en person om gangen • bruk visuelle forsterkere Birgit Brunborg

  13.  hukommelse • Afasi medfører vanskeligheter med å innprente og holde på språklig informasjon. • Delvis på grunn av redusert korttidsminne vil mange oppleve vanskeligheter med å forstå innhold og den fulle sammenhengen i andres ytringer. Birgit Brunborg

  14. Apraksi • Motorisk apraksi: • planlegging og programmering av handlinger er skadet • Eks: bruker tannbørsten til å gre håret, klossete grep om vaskeklut, kam - -, putter tannkremtuben i munnen, klarer ikke å sette i gang vaskeprosessen, usikker på bruk av redskaper • Ideasjonell apraksi: • kunnskapen om handlingen er skadet, ideen om å utføre en handling er skadet • Mål: Lære bevegelser på nytt. Birgit Brunborg

  15. Neglekt for kropp og rom • Halvsidig uoppmerksomhet • uoppmerksomhet mot den ene siden av kroppen • uoppmerksomhet for rommet på en side • Eks: • glemmer å vaske/kle på halve kroppen • spiser kun maten på halve tallerkenen • går eller kjører borti ting på “syk” side • finner ikke gjenstander som står på “syk” side Birgit Brunborg

  16. Sykepleie rettet mot neglekt • Lær pasienten • at han har et utfall eller et problem han ikke kjenner til, eller ikke husker • Rehabilitering • tilnærming til pasienten fra den siden han ignorerer / ikke ser • I omsorgsøyemed • eks: plasser nattbordet slik at han finner flasken om natten Birgit Brunborg

  17. Emosjonell endring • De personlighetsforandringer og følelsesmessige endringer som følger et hjerneslag kan delvis tilskrives den hjerneskaden slaget har forårsaket og delvis være en reaksjon på tap (av språk, hukommelse, bevegelsesevne, o.l) og følelse av hjelpeløshet som har oppstått etter slaget. Birgit Brunborg

  18. Rom- retningsproblemer • vansker med å tolke gjenstanders plassering • vansker med å orientere seg og finne veien • Eks: • vansker med å finne opp/ned på klærne • putter feil arm i ermhullet • knepper feil • vansker med å finne foran/bak på klær • Må få hjelp til å orientere seg. Birgit Brunborg

  19. Spatiale problemer • problemer med persepsjon av objekter, forhold og distanser mellom objekter, og mellom seg selv og objekter • Må få hjelp til nylæring Birgit Brunborg

  20. Rehabiliteringsprinsipper • Funksjonstrening • skal gjøres likt gjennom hele behandlingskjeden. Først når pasienten har innøvet en funksjon på nytt kan man begynne å variere aktivitetene • Kunnskapene i behandlingskjeden skal være • relevante, oppdaterte og samstemte • Trening er alt pasienten gjør over 24 timer i døgnet. Birgit Brunborg

  21. Sensomotoriske utfall • Er lammelser og sensibilitetstap i større eller mindre grad i den ene kroppshalvdel. Det kan variere, men vanligvis rammes munn, tunge, svelg, hals, nakke, arm, ben og halve truncus. Det kan også være mindre utfall på den friske siden, spesielt gjelder det finere koordinerte bevegelser. Birgit Brunborg

  22. Dysartri • Pasientene har problemer med artikulasjonen, og dermed uttalelse av ord som følge av lammelser i strupen. Birgit Brunborg

  23. Facialisparese FACIAL DROOP ABNORMAL NORMAL Birgit Brunborg

  24. Hemianopsi • Halvsidig synsfeltutfall. • Sjekk ut pasientens synsfelt. • Alle fratas sertifikat i 4 måneder • Vær obs ved bilkjøring, kjøring av rullestol • Lær pasienten å kompensere ved å snu på hodet Birgit Brunborg

  25. Dysfagi: spise- og svelgeproblemer • Lett fremoverbøyd sittestilling • Sjekk ut om pasienten klarer å svelge hele ”bolus” (videofluroscopi) • Tilsett event. fortykningsmiddel ”Thick & Easy” Birgit Brunborg

  26. Motorisk urgeinkontinens • er nedsatt evne til å holde på urin, forbundet med hyppig og sterk følelse av vannlatningstrang. Skyldes uhemmede kontraksjoner i detrusormuskelen (såkalt detrusorhyperrefleksi). Problemet kan avta i forløpet etter slaget. • Intermitterende kateterisering og faste dotider er viktige tiltak. Birgit Brunborg

  27. Depresjon • er en direkte og indirekte konsekvens av hjerneslaget. Depresjon kan debutere tidlig i forløpet, men kan også først opptre etter flere måneder/år. • Depresjon har stor sammenheng med bl.a. inkontinens og den sosiale isolasjonen som ofte følger etter slag. • Antidepressiva og reetablering av sosialt nettverk kan være viktige tiltak. Birgit Brunborg

  28. Tilnærming til slagpasienter • Likt i hele behandlingskjeden • Kunnskapene skal være • relevante • oppdaterte • samstemte Birgit Brunborg

  29. Lammelse • Hvis det er for lite muskelspenning snakker man om at pasienten har en slapp lammelse eller en slapp parese. (Er gjerne aktuell i sykdommens første dager, men kan vare resten av livet.) Det er umulig å fremme normal bevegelse via stimulasjon. Birgit Brunborg

  30. Spastisk lammelse • Er det for mye muskelspenning snakker man om at pasienten har en spastisk lammelse eller en slapp parese. Ved spastisitet vil kropp og kroppsholdning bli påvirket. Birgit Brunborg

  31. Spastisk mønster • Økt muskeltonus; spastisitet kan sammenliknes med et mønster som er relativt ens for pasienter med apopleksi. Mønsteret sees tydelig hos pasienter som er trent til kompensasjon. Karakteristikk: holder hodet ned mot lam skulder og dreier det mot frisk side Birgit Brunborg

  32. Bobaths prinsipper • kroppen er en helhet og skal fortsatt være det • spastisk mønster skal forebygges eller hemmes/dempes/forhindres i å oppstå • normalt bevegelsesmønster skal fremmes eller læres på nytt • gjennopptrening er alt, det er livet, hverdagen, 24 timer i døgnet Birgit Brunborg

  33. Bobaths prinsipper • fremmer samarbeid mellom de to kroppshalvdelene • fremmer symmetri og balanse • fremmer vektbæring • hemmer spastisitet og stimulerer til normal bevegelse Birgit Brunborg

  34. Informasjon og veiledning knyttet til funksjonstrening • Kartlegging av slagpasientens behov, problemer, tanker, følelser, vurderinger og mestringsressurser • Motivering • sette opp mål og innhente samtykke • Veiledet trening • lage/velge enhetlig treningsmodell • trene balanse, bevegelse og forflytning • trene kognitive funksjoner Birgit Brunborg

  35. Informasjon og undervisning på sykehus • Mål: Pasient og pårørende skal til en hver tid være informert om sin situasjon og sine rehabiliteringsmuligheter. • Saklig informasjon og undervisning • tar brodden av den verste krisen • skaper trygghet • gir pasienten mulighet til å gi et informert samtykke til behandling - ansvarlighet • Muntlig og skriftlig informasjon Birgit Brunborg

  36. Samarbeid med pasient og pårørende Birgit Brunborg

  37. Samtale etter utskrivning • Kartlegging av • behov, problemer, vurderinger og forventninger • Forventningene • innfridd eller ikke • realistiske / urealistiske • justering av forventninger relatert til ny livssit. • Sette nye mål for • videre rehabilitering / vedlikeholdstrening • sekundærforebygging • organisering av hverdagen Birgit Brunborg

  38. Vi må bidra til at den slagrammede ikke går inn i en slik ond livsspiral av hjelpeløshet og håpløshet . onde tanker skyld angst Birgit Brunborg

  39. En god livsspiral må fremmes Takk for det du er og det du har Be om det du trenger Motta det du får Birgit Brunborg

  40. Oppsummering: Å hjelpe den slagrammede til å erfare et godt liv • til å se mening i den nye livssituasjonen. • opprettholde håp og forebygge depresjon • integrere erfaringer og tilpasse hverdagen til den nye situasjonen • rehabilitering / vedlikeholdstrening / sekundærforebygging Birgit Brunborg

  41. Stroke Treatment Year 2000 and Beyond Call emergency services Stroke onset Secondary prevention S Full recovery Activated(15 minutes) R U Neuroprotective drug infused during transport Drugs administered ‘stroke-treatment’ cocktail O 6-8 H ER stroke team Brain scan Birgit Brunborg

More Related