1 / 19

Rune Nilsen, prorektor

Innspill til EUs syvende rammeprogram Universitetet i Bergens synspunkter Norsk ERA Forum 17.09.2004. Rune Nilsen, prorektor. Aspekter som diskuteres. Behovet for grunnforskning - ERC Tematiske programmer - prioriteringer Instrumenter, regler og koordinering Forskningsinfrastrukturer

Download Presentation

Rune Nilsen, prorektor

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Innspill til EUs syvende rammeprogramUniversitetet i Bergens synspunkterNorsk ERA Forum 17.09.2004 Rune Nilsen, prorektor

  2. Aspekter som diskuteres • Behovet for grunnforskning - ERC • Tematiske programmer - prioriteringer • Instrumenter, regler og koordinering • Forskningsinfrastrukturer • Teknologiplattformer • Forskermobilitet • Internasjonalisering • Regler for deltakelse • Forskningskunnskap som et allment gode og åpent tilgjengelig må være en grunnleggende verdi

  3. Grunnforskningens status i Europeisk Forskningsfinansiering • Generelt lav fokus på grunnforskningens betydning i de ulike europeiske land de siste 15 år. • Fragmenterte miljø i Europa bortsett fra enkelte europeiske sentre, EMBL, CERN, etc • Lave bevilgninger og spredte ressurser • EUs rammeprogrammer har tradisjonelt fokusert på anvendt forskning

  4. Konsekvenser • Europa har sakket akterut innen forskning og teknologisk utvikling på en rekke fagområder i forhold til USA og Japan • Mekanismer for å fange opp resultater fra grunnforskningen er ikke utviklet godt nok

  5. Et Europeisk Forskningsråd (ERC) kan være et viktig virkemiddel for å fremme grunnforskning dersom • det organiseres i overordnede programområder uten detaljerte faglige prioriteringer for sine utlysninger • det fokuseres på utvikling av kunnskap i skjæringsfelter mellom tradisjonelle fagområder • bruker kvalitet og nytenkning som kriterier for finansiering av søknader • søknadene blir evaluert av utøvende ledende forskere på de ulike fagområder

  6. Viktige forutsetninger for et effektivt ERC • Tilstrekkelige økonomiske rammer for å oppnå en rimelig suksessrate • Det fristilles faglig og økonomisk fra EUs rammeprogrammer og byråkratiske drifting av prosjekter • Bevilgninger gies i form av et ”grant” som ikke krever omfattende økonomisk rapportering • For å fremme ERA bør det kreves flere grupper fra minst 2 deltakerland • Regler for håndtering av rettigheter til resultater utarbeides av deltakende parter

  7. Organisering av ERC • Eget autonomt styre • En bør lære av suksessfulle ordninger som allerede eksisterer andre steder- eks NSF

  8. Tematiske prioriteringer i FP7 • Videreføring av områder i FP6 • Sett i lys av globale endringer trenger Europa større satsing på • Marin forskning • Medisin og helse • Sikkerhet • Nanoteknologi

  9. Marin forskning • Forvaltning og forståelse av marinbiologiske ressurser • Økosystemer • Bioprospektering inkludert bioteknologi • Utvikling av nye arter for akvakultur • Kartlegging av marine ”modellorganismer” • Klimaforskning og globale endringer • Kartlegging og utnyttelse av fossile brennstoff -miljøvennlig teknologi • Sikkerhet og godt styresett

  10. Medisin og Helse • Helsefremming (health promotion) • Globale helseutfordringer • Forebygging av sykdommer • Ernæring • Epidemiologi - utnyttelse av registre og biobanker • Translasjonsforskning innen en rekke sykdommer ___________________________________ • Postgenomics; proteomics, bioteknologi • Nanobiologi/teknologi

  11. Sikkerhet • Terroraksjoner retter søkelys mot behovet for forskning for å forbedre sikkerheten til Europas befolkning, blant annet: • Samfunnsvitenskapelige problemstillinger • Kulturelle forhold • Overføring av elektronisk informasjon • Utvikling av etterretningsverktøy – IKT • Demokrati, rettsikkerhet og godt styresett må være fundament

  12. Nanoteknologi • Stort behov for forskning rundt strukturer og applikasjoner på nanonivå innen en rekke fagområder som: • Elektronikk og instrumentering • Materialer • Biologi og Medisin • Energi • Miljø

  13. Instrumenter • Størrelse av NoE og IP må tilpasses fagområde og behov for kritisk masse • Store NoE og I3 er for kompliserte å koordinere – fungerer ikke etter intensjonene • Mer ressurser til STREP • Mindre spesifikke prioriteringer for SSA for å fange opp nye tema

  14. Deltakelsesregler og Koordinering • Mer fleksible deltakelsesregler – gi rom for assosierte partnere og nasjonal representasjon • Forenkle IPR-reglene • Forenkle kostnadsmodeller: • beholde Additional Costs for universiteter eller innføre flere grants • Utforming av CPF-skjema og prosjektbeskrivelse (AnnexI) må samordnes med søknad for å minske byråkratiet

  15. Forskningsinfrastrukturer • Større fleksibilitet og mindre kompleksitet i deltakelsesregler • Fokus på nye ressurskrevende installasjoner i transnasjonale satsinger • Fortsatt gi rom for forskningsopphold ved unike enkelt-installasjoner

  16. Teknologiplattformer • Skal dekke et klart definert samfunnsbehov • Krever deltakelse fra hele kunnskapskjeden • Spørsmål: • Hva er hensiktmessig organisering? • Universitetene sin rolle? • Utfordringen: • Vil de bidra til innovasjon?

  17. Forskermobilitet og - opplæring • Marie Curie aktivitetene er viktig for utvikling av ERA • fokus bør være på RTN, EST, EXT, individuelle stipend og samarbeid med industri • For kompetitivt i FP6  lotteripreget evaluering • Finansieringen bør økes for å • hindre ressurssløsing • sikre deltakelse av de beste gruppene • Forskerutdanning må profileres og sikres samfunksjon

  18. Internasjonalisering • Muligheter for • rekruttering fra tredje land • forskeropplæring i tredjeland • Mer fleksible deltakelsesregler for samarbeidende institusjoner i tredjeland • Eks: Krav til forpliktelser og rapportering selv uten finansiell støtte fra EU

  19. Utfordringer for norsk deltakelse • Øver vi innflytelse nok i utformingen av FP7? • Deltakelse i ERC – hevder vi oss i forhold til store og excellente miljøer på kontinentet? • På hvilke fagområder kan vi utvikle komparative fordeler gjennom nasjonalt nettverksarbeid? • Hevder vi oss i de politiske prosessene for etablering av infrastrukturer og teknologiplattformer? • Hvordan sikre tilstrekkelig økonomiske rammer for deltakelse – • ordningen om samfinansiering bør også omfatte universitetene? • Totalfinansiering må sikres

More Related