1 / 32

Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?

Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?. Marit Aarønæs , MD, PhD Diakonhjemmet Sykehus. Hjertesviktepidemiologi. Europeiske prevalensdata 0,4- 2% av befolkningen (i Norge ca. 85 000) Øker med økende alder, 9- 17% hos de over 70 år

rafiki
Download Presentation

Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt? Marit Aarønæs, MD, PhD Diakonhjemmet Sykehus

  2. Hjertesviktepidemiologi Europeiske prevalensdata 0,4- 2% av befolkningen (i Norge ca. 85 000) Øker med økende alder, 9- 17% hos de over 70 år Høy mortalitet og morbiditet Kostbart ~ 2 % av helsebudsjettet Hedberg et. Al Eur Heart J 2001;22:676-83 Levy N Engl J Med 2002 31;347:1397-402

  3. Overlevelse sml. med cancer

  4. Hva er hjertesvikt?

  5. Hjertesvikt Årsaker Koronarsykdom Hypertensjon Klaffefeil Infeksjoner: Bakterier, virus Skadelige stoffer: Alkohol, medikamenter Atrieflimmer Medfødte hjertesykdommer ”Idiopatiske” kardiomyopatier Etiologi hos 75- 80 % av alle med kronisk hjertesvikt

  6. ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure 2012 The Task Force for the Diagnosis and Treatment of Acute and Chronic Heart Failure 2012 of the European Society of Cardiology. Developed in collaboration with the Heart Failure Association (HFA) of the ESC European Heart Journal (2012) 33, 1787–1847 doi:10.1093/eurheartj/ehs104

  7. Bakgrunn-klasseanbefaling • Klasse I-anbefales • Klasse IIa-bør vurderes • Klasse IIb-kan vurderes • Klasse III –er ikke anbefalt

  8. Bakgrunn-bevisnivå • Bevisnivå A-randomisert kontrollert studie (RCT) eller meta-analyser • Bevisnivå B –en RCT eller flere store ikke randomiserte studier • Bevisnivå C-konsensus eller ekspertuttalelser, registerstudier eller retrospektive studier

  9. Definisjon: 1.Symptomer på hjertesvikt i hvile eller ved aktivitet, typisk dyspnoe eller fatigue. 2.Objektive funn av kardiell dysfunksjon systolisk eller diastolisk, i hvile (ekko) Diagnosen støttes av : 3.Effekt på behandling rettet mot hjertesvikt. 1. og 2. må alltid være tilstede ESC Guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure. Eur Heart J. 2012

  10. Akutt hjertesvikt

  11. Undersøkelser: • Sykehistorie og undersøkelse med BT og respirasjonsfrekvens, oksygenmetning • Rtg. thorax • EKG • Blodprøver • Ekkokardiografi/ultralyd

  12. Avdekke årsak-behandling • Ventilasjonsproblem, inadekvat systemisk oksygenering - O₂, NIV, respirator • Livstruende arytmier-konvertering, pacing • BT <85 mmHg eller sjokk-inotropi, IABP • Akutt koronarsyndrom-koronar reperfusjon, antitrombotisk behandling • Akutt mekanisk feil/klaffefeil-ekkokardiografi, kirurgi eller perkutan intervensjon

  13. Revurdere etter litt tid. • OBS tegn til flerorganpåvirkning-omtåket, lav urinproduksjon • Behov for endret/økt omsorgsnivå

  14. Kronisk hjertesvikt

  15. Undersøkelser: EKG, neg. prediktiv verdi 90% IC Rtg thorax (bl. a. utelukke annen sykdom)IIaC Ekko, etablerer diagnosen, etiologi, LVEF vurdering -IC Blodprøver-IC BNP/ NT- proNBP ( <100 pg/ml, ikke hjertesvikt)-IIaC AKG, koronar angiografi ved indikasjon- IIaC

  16. Undersøkelser forts.Hva kommer i fremtiden? • CT angiografi • MR • Genetisk testing • Nye ultralydmetoder

  17. Mål for behandling Forebygging Forebygge/behandle sykdom som ga kronisk hjertesvikt Hindre overgang fra asymptomatisk til symptomatisk svikt Redusere sykelighet Sykehusinnleggelser Livskvalitet Redusere dødelighet Ny æra for forskning over mot forebygging og bedret prognose

  18. Ikke-medikamentell behandling Vaksiner Diett, inkl salt/ væske restriksjoner Trening og aktivitet¹ ¹Haykowsky MJ. A meta-analysis of the effect of execise training on left ventricular remodeling in heart failure patients. J Am Coll Cardiol 2007;49:2329-36

  19. Medikamentell behandling

  20. ACE hemmere-IA Vanligvis anbefalt som førstevalg hos pasienter med redusert systolisk funksjon av venstre ventrikkel (LVEF< 40- 45%) Sammen med diuretika ved væskeretensjon. Opptitrering til anbefalt måldose gitt i store randomiserte forsøk, ikke basert på symptomer.

  21. ACE hemmere: Dose

  22. Betablokkere-IA Anbefalt alle kronisk hjertesviktpasienter med stabil hjertesvikt uansett iskemisk- eller non- iskemisk bakgrunn Tillegg til ACE- hemmere og diuretika Opptitrering til anbefalt måldose gitt i store randomiserte forsøk, ikke basert på symptomer.

  23. Dosevalg for betablokkere

  24. Aldosteron antagonister IA Anbefales i tillegg til ACE hemmere, diuretika og betablokkere til pas. med NYHA klasse III – og IV, reduserer mortalitet og morbiditet (RALES) Anbefales til postinfarktpas. med red. EF og tegn/ symptomer på hjertesvikt, reduserer mortalitet og morbiditet (¹EPHESUS). ¹Pitt B et al, Eplerenone reduces mortality 30 days after randomization following acute myocardial infarction in patients with left ventricular systolic dysfunction and heart failure. J Am Coll Cardiol 2005 Aug 2;46(3):425-31

  25. Diuretika Kun symptomatisk behandling Ikke vist å bedre overlevelse Kan styres av pasienten selv Obs elektrolytt og kreatininkontroll

  26. Hva kan være skadelig IIIB/C? • Glitazoner • Kalsiumblokkere (unntatt amlodipin/felodipin/lerk.) • NSAID og COX-2 hemmere • Både ACE-hemmer og aldosteron og angiotensin II antagonist

  27. Antikoagulasjon Atrieflimmer (hos 13- 24%) Tidligere tromboembolisk episode Mobil trombe

  28. Digitalis: Digoxin 1) Øker inotropien 2) Bedrer kanskje overlevelsen 3) Mål s-digoxin 0.6-1.3 nmol/l Bivirkninger: Bradykardi, kvalme, uvelhet

  29. Systematisk hjertesviktomsorg Hjertesviktpoliklinikker, opptitrering av medikamenter, egenomsorg Samarbeide mellom primær- og sekundærlinjetjenesten Studier har vist effekt på livskvalitet¹ og morbiditet ¹Rich MW et al, NEJM. 1995;33:1190-5

  30. Implanterbare ”device” ICD CRT TAVI Kunstige hjerter

  31. Biventrikulær pacemaker

  32. ”Take home message” • Alvorlig diagnose • Tenk på hjertesvikt • Medikamenter kan hjelpe • Noen få trenger avansert mekanisk behandling

More Related