1 / 10

Islendingesagaene og samtidssagaene som kilde til historiske endringer Sigur ð sson

Islendingesagaene og samtidssagaene som kilde til historiske endringer Sigur ð sson. HIS2132 2. oktober 2007. JVS’ problem. Problemstilling Se på utviklingen av politisk kultur og maktstrukturer fra sagatiden til fristatens slutt Utfordrer konsensus for konstitusjonell utvikling

prue
Download Presentation

Islendingesagaene og samtidssagaene som kilde til historiske endringer Sigur ð sson

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Islendingesagaene og samtidssagaene som kilde til historiske endringerSigurðsson HIS2132 2. oktober 2007

  2. JVS’ problem • Problemstilling • Se på utviklingen av politisk kultur og maktstrukturer fra sagatiden til fristatens slutt • Utfordrer konsensus for konstitusjonell utvikling • setter spørsmålstegn til lovene som kilde til sagatiden – normative kilder

  3. JVS om å bruke islendingesagaer som kilde • Sannhetsbegrepet • detaljer ikke alltid troverdige – ofte estetisk funksjon (jf. Steblin-Kamenskij) • Men kan ikke avvises som historiske kilder • Stor kunnskap om fortidens aktører • Kontinuitet i generelle sosiale forhold (jf. Miller) • Forskjeller mellom isl.sagaer og samt.sagaer • små enheter vs. store enheter • Små feider vs. store feider/”krig” • Gårder vs. landskap • Valgfrihet for tingmenn vs. bundet forhold tingmann – høvding • Også: troskapsed, og mer kongelig innflytelse i samtidssagaer

  4. JVS’ revisjon av Islands tidlige konstitusjonelle historie • Kritiserer tidligere historikere for å ha tatt vekk goder som det ikke er plass til • JVS teller goder i islendingesagaer • Maktkonsentrasjon / gradvis færre høvdinger • 930-1050/1100: 50-60 høvdinger • 1050-1118: 30 høvdinger • 1118-1220: 10 høvdinger • 1220-1262/64: 5 høvdingdømmer • Årsaker • Ekteskapsallianser, gavegivning, konflikter, ulik fordelte økonomiske ressurser, ”suksess avler suksess” – og opparbeidelse av nettverk, følgesvenner, troskapseder, kongelig innflytelse • Konklusjon: Ikke stabil maktbalanse fram til 1200 (slik for eksempel Byock antar)

  5. Høvdingenes maktbasis:Personlige egenskaper • Viktig fordi privatsfæren er sentral også i politikken • Skiller seg fra europeiske krøniker • Der er Fortuna eller Guds vilje viktigere som forklaringsfaktor • Viktigst for suksess: • Listighet og lovkyndighet framfor fysisk styrke • Rikdom viktig om man er sjenerøs

  6. Høvdingenes maktbasis:Konfliktløsning • 90% av konflikter løses utenfor tinget • 70% løses gjennom voldgiftsdom • enten ved selvdom, tredje part, representanter for begge parter • Som regel høvdinger som kunne stå bak godtatte voldgifter • Tinget tok oftest stilling til skyldspørsmålet, gir mulighet til å forsvare seg mot anklager • Forhandlinger foregår ofte på tinget - selv om det løses formelt sett utenfor tinget som institusjon • Islendingesagaene: Bønder bringer saker også mot høvdinger • Samtidssagaene: Bønder fører aldri sak uten høvdingers hjelp, eller mot høvdinger

  7. Høvdingenes maktbasis:Arv • Grágás: Godedømmer skal arves • Alle sønner kunne i prinsippet arve godedømmet • Gjerne én sønn som ble gode, men ikke nødvendigvis den eldste • Kvinner kan arve/eie et godedømme, men ikke styre det – svigersønner blir da viktige • Utvikling i retning av primogenitur

  8. Høvdingenes maktbasis:Økonomi • Inntekter viktig for å kunne være sjenerøs – dette skaper venner og klienter • Þingfararkaup • Avgift for tingmenn ved fravær fra tinget • Avgift ved å føre sak på tinget • Jordegods • Høvdinger har forholdsvis lite jord – selvforsynt • Staðir (egenkirkegods) viktigere – tiende • Handel / landingsavgift • Plyndring • Liten betydning før 1220-årene – finansierer følgesmenn

  9. Høvdingenes maktbasis:Tingmenn og venner • Vennskap viktig – krav om lojalitet • Vennskap forsterker andre sosiale bånd • Tre faser i relasjoner mellom tingmenn og høvdinger • Tingmenn ofte med bånd til flere høvdinger • Med domener inngikk høvdinger vennskapsbånd bare til storbønder • Troskapsed gjør det straffbart å flytte eller bryte tingmannsforholdet • Fra horisontal til vertikal tendens i sosiale relasjoner

  10. Høvdingenes maktbasis:Slektninger og måger • Bilateral slektskapsstruktur • Slektskap bør forsterkes av vennskap • Fostring og ekteskap viktige allianseskapende institusjoner • Strategier for å inngå allianser var sentralt • Slektsskapsbånd og mågskap var skjøre og ustabile relasjoner – vanskelig å basere makt på disse båndene

More Related