Antall uføre i dag

1. Antall uføre i dag • 346 239 personer i Norge mottok uføreytelser i 2009 • Kvinner: 201 466 • Menn: 144 773 • 276 340 av disse var 100% uføre, resten var delvis uføre • 42 % blir uføre før de når alderspensjon • 35% av nye uføre er over 60 år* • 7700 er under 30 år*

2. DE FLESTE BLIR UFØR • 42 % AV BEFOLKNINGEN ER UFØR DEN DAGEN DE FYLLER 67 ÅR OG BLIR PENJSONIST, • UFØREPENSJONENS FRAMTID ER AVGJØRENDE FOR FLERTALLET AV FAGBEVEGELSENS MEDLEMMER

3. Uførepensjonering etter yrkesgruppeHelseundersøkelsen i Oslo år 2000, 40, 45 og 60 år • Høyere funksjonærer • Midlere funksjonærer • Lavere funksjonærer • Faglærte arbeidere • Ufaglærte arbeidere Kvinner Menn 1,00 1,00 1,34 1,29 1,82 1,69 1,56 1,82 2,66 1,98

4. Hvorfor endre uførepensjonen? • Utvalget: ”Pensjonsnivået ved fylte 62 år vil med den nye modellen for alderspensjon i folketrygden, i regelen være en del lavere enn det dagens folketrygd gir ved 67 år. Dersom uføre skal opprettholde det nivået på alderspensjonen som dagens folketrygd gir, vil de få en klart høyere alderspensjon enn yrkesaktive med samme inntektshistorie som tar ut alderspensjon i folketrygden ved 62 år(…). Denne forskjellen – eller «pensjonsgapet» som utvalget har kalt det – kan gjøre det økonomisk attraktivt å bli uførepensjonert når en nærmer seg 62 år.” • Uførepensjonistene utgjør den største innsparingen i folketrygden • Et ønske om å samordne ytelser det blir ”ett regime” å forholde seg til.

5. Ny uføretrygd og uførepensjon. Regjeringens forslag. Prop 130 L- • Vurdert opp mot LO-kongressens vedtak: • Minst på samme nivå som i dag. • Ingen levealdersjustering • Bevar behovsprøvd barnetillegg. • Fortsatt pensjonistskatt på uføretrygd • Samt FFOs krav om å beholde dagens fribeløp på 1 G.

6. Men hva er regjeringens forslag ? • Det er ingen varig løsning på to helt sentrale punkt: • Halv levealdersjustering midlertidig til 2018 • Behovsprøvd barnetillegg beholdes og det innføres ikke tak på summen av uføretrygd og barnetillegg. • Men barnetillegget skal behandles på nytt når Brochmannutvalget skal behandles. Regjeringen er for innføring av et tak og varsler at det vil bli tatt opp på nytt.

7. Hva skjer med levealdersjsuteringa i 2018 ? • Side 166: Departementet legger til grunn at endringer i arbeidsføres tilpasning som skyldes andre forhold enn levealdersjustering ikke skal påvirke uføres alderspensjon. • Dersom det allerede nå etableres en konkret skjermingsordning som kopler uføres alderspensjon til arbeidsføres tilpasning, vil det kunne gi utilsiktede og uønskede effekter på uføres alderspensjon. • Skjermingsordningen skal utformes ut fra en helhetlig vurdering der observasjoner av arbeidsføres tilpasning, og utviklingen i antall uføre vektlegges. Fram til utgangen av 2017 er det bare to årskull, 1949- og 1950

8. Departementet legger til grunn at endringer i arbeidsføres tilpasning som skyldes andre forhold enn levealdersjustering ikke skal påvirke uføres alderspensjon. • Det er ikke bare effekten av levealdersjuste- ring som vil påvirke arbeidsføres tilpasning på kort sikt. De første årene vil spesielt muligheten for fleksibelt uttak fra 62 år kunne påvirke hvor lenge arbeidsføre arbeider og når de tar ut pensjon. • Det er også usikkert hvor mye arbeids- føres tilpasning vil bli påvirket av at den årlige pensjonen blir høyere desto senere den tas ut.

9. Departementet legger til grunn at endringer i arbeidsføres tilpasning som skyldes andre forhold enn levealdersjustering ikke skal påvirke uføres alderspensjon. • Personer født i 1951 anslås å måtte utsette uttaket i 9 måneder for å motvirke effekten av levealdersjusteringen. • Da skulle en tro at dersom avgangsalderen i 2108 var utsatt med 9 måneder så ble det ingen levealdersjsutering? Eller halv med 4,5 mnd utsatt avgang? • Departementet har sikret seg godt mot en slik forståelse.

10. Forventet gjenstående levetid for menn etter fylte 62 og 67 år i ulike yrker. 1996- 2000 Yrke Etter fylte 67 år Etter fylte 62 år • 061Universitets- og høgskolel 17,8 22,0 • 071 Prester mv. ......................17,5 21,6 • 001 Arkitekter ........................17,3 21,3 • 063 Lektorer og adjunkter ......17,3 21,7 • 411 Gårdsarbeidere ................12,3 15,3 • 881 Laste- og lossearbeidere 12,1 15,6 • 643 Drosjesjåføre.................... 12,0 15,4 • 921 Hovmestere, servitører......11,3 15,0

11. Forventet gjenstående levetid for kvinner etter fylte 62 og 67 år, i ulike yrker. 1996-2000 • 060 Skoleledere ........................................................21,7 25,8 • 052 Fysioterapeuter, arbeidsterapeuter ................ 20,8 25,3 • 03 Medisinsk arbeid ............................................... 20,6 25,2 • 063 Lektorer, adjunkter ......................................... 20,2 24,7 • 064 Lærere, faglærere i praktiske yrker .................. 20,1 24,5 • 0X3 Bibliotekarer, arkiviarer, museumstjenestem 20,1 24,1 • 062 Universitets- og høgskolelærere ................... 20,1 25,0 • 95 Vaske-, rense- og strykearbeid ............................17,8 21,6 • 932 Rengjøringspersonale ........................................17,4 21,5 • 921 Hovmestere, servitører ................................... 17,1 20,9 • 75 Jern- og metallvarearbeid ................................. 17,0 20,7 • 80 Grafisk arbeid ................................................... 16,8 20,9 • 83 Kjemisk prosessarbeid, treforedling, papirarbeid16,6 20,6 • 914 Husbestyrere, hushjelper ................................. 16,4 20,7

12. UFØRE LEVER IKKE SÅ LENGE • Tabell 5.9. Forventet gjenstående levetid for menn etter fylte 67 år. • 1981-1985 1986-1990 1991-1995 1996-2000 • Alle .................................13,2 13,4 13,8 14,4 • Alle yrkesaktive ..............13,3 13,5 13,8 14,4 • Alle yrkespassive1 ..........11,0 10,6 10,5 10,7 • Tabell 5.10. Forventet gjenstående levetid for kvinner etter fylte 67 år • Alle ..................................16,9 17,2 17,6 18,0 • Alle yrkesaktive .............. 17,4 17,6 17,9 18,3 • Alle yrkespassive1 ...........16,6 16,8 17,1 17,5

13. Får vi samme nivå som i dag ?

14. Nivå som i dag ?

15. Nivå som i dag ?

16. Nivå som i dag ?

17. Behovsprøvd barnetillegg ? • Utvalgets forslag : • Bort med behovsprøvd barnetillegg på 0,4 G = 30 000. • Tak på uføretrygd + barnetillegg på 90 % av tidligere inntekt. • Inn med likt barnetillegg for alle på 7 200. • Regjeringen : beholder behovsprøvd barnetillegg. Innfører ikke tak.

18. Hvorfor taper Ola mye og Ida mer ? • Levaldersjustering viktig. Leevaldersjustering utgjør 20 milliarder årlig i 2050. • Med dobling av antall uføre betyr det 33 000 kutt i gjennomsnitt. • Like viktig : Stans i opptjening ved 62 år. Siden uføre ofte har et vekslende yrkesliv rammer det. Og uføre med lang utdanning får det svært tøft.

19. Hvor lenge overlever barnetillegget? • Departementet vil derfor senere komme tilbake med en vurdering av reglene for fribeløpet ved behovsprøvingen av barnetillegget. • Regjeringen vil vurdere innretninger av barnetillegget på nytt i tilknytning til behandlingen av innstillingen fra Velferds- og migrasjonsutvalget. Vurderingen vil også ses i lys av fordelingsutvalgets innstilling. • Prinsipielt sett er departementet enig i at det er uheldig dersom den samlede uføretrygden overstiger den inntekten man alternativt kunne hatt som fullt arbeidsfør. • Departementet….. vil senere vurdere behovet for en øvre grense for hvor stor andel den samlede uføretrygden, inkludert barnetillegg, maksimalt kan utgjøre av tidligere inntekt.

20. Ikke lenger pensjonistskatt. • I dag beskattes uføre før fylte 67 år som pensjonister og trygda beregnes etter pensjonsreglene. • Ny ordning: 66 % av inntekta i de tre beste av de fem siste åra for halv uførhet.

21. Deltidsfella • Det er dessverre slik at mange, spesielt kvinner, går ned i jobb når helsa begynner å svikte. • I enda større grad gjeder det for de som er ansatt i deltidsjobb, men i virkeligheten har jobbet fullt. • Da kan de tre beste av de fem siste bli ganske fattigslig.

22. Kompensasjon for minstepensjon og unge uføre • Minstepensjon i dag : 2 G = 151 300 • Ny minste uførestønad: 2,48 G = 188 000 • Unge uføre i dag : 2,47 G = 187 000 • Ny stønad for unge uføre:2, 91 G = 222 000 • Alle som får uføretrygd i dag får omregnet pensjonen slik at de får samme netto. Alle lave pensjoner blir økt med om lag 35 000 for å få samme i netto inntekt.

23. Ingen taper på ny uførestønad ? • En enslig ufør i dag blir minstepensjonist ved inntekt på under 256 000 og får 151 000 netto. • En enslig ufør i ny uføretrygd får minstestønad ved inntekt på under 284 000 og får 151 000 netto. • Tjener du 284 000 i får du 163 000 i dagens uførepensjon. Netto tap 7000 på ny uførestønad. • De som tjener mellom 256 000 og 310 000 før de blir ufør er taperne.

24. Unge Uføre på midlertidige ordninger ? • I Sverige ble tidligere förtidspension i 2003 erstattet av to nye ytelser – sjukersättning og aktivitetsersättning. Sjukersättning gis som midlertidig eller varig ytelse til personer over 30 år, mens personer under 30 år alltid får en midlertidig ytelse (aktivitetsersättning) som kan innvilges for tre år av gangen. • Den danske regjeringen la i desember 2010 fram et forslag til reform av førtidspensjonen og fleksjobbordningen. Det foreslås her bl.a. at ingen unge skal få førtidspensjon før de fyller 40 år, med mindre det er helt åpenbart at de ikke vil kunne komme i arbeid. • Reformen skal videre gi personer med svært begrenset arbeidsevne bedre mulighet til å være i arbeid gjennom en målretting av ordningen med «fleksjobb».

25. Høy inntekt, men lite netto er problematisk • Ufør minstepensjonist med 7 000 i husleie i kommunal leilighet i Trondheim får i dag 3 070 i måneden i statlig bostøtte. • Med ny uførestønad får hun/han 1234 i måneden. • Ung ufør får i dag 2634 i måneden. • Med ny uførestønad får hun/han 681 i måneden

26. Høy inntekt, men lite netto er problematisk • Andre behovsprøvde velferdsordninger som blir problematisk: • Grense for fri rettshjelp • Lav betaling i SFO • Lav sats i kulturskolen • Lav betaling for ekstra hjelp i hjemmet.

27. Offentlig uførepensjon før 67 år. • Må reforhandles. • Vil bli et netto påslag på folketrygda. • En pilar i bruttoordningen borte • Hele bruttoordning i spill • Dersom folketrygdas ytelser endres får det direkte følge for offentlig ansatte. Vil minstestønad forbli på 2,48 G ? • Spesielle ordninger som blir utsatt : • Samordningsfordelene. I gjennomsnitt 30 000 i kommune, 20 000 i stat. • Tak på barnetillegg og pensjon i dagens bruttoordning blir problematisk.

28. Offentlig alderspensjon for uføre. • I dag er en normal alderspensjon fra folketrygda 53 %. Det betyr at KLP eller Statens pensjonskasse må fylle opp med 13 % av lønna for å oppfylle garantien på 66 %. • I 2030 er en normal uførepensjon på 42 %. Offentlig garanti er levealdersjustert ned til 60 %. Det betyr at KLP eller Statens pensjonskasse må fylle opp med 18 % av lønna for å oppfylle garantien. • Det betyr at prisen for offentlig alderspensjon for uføre øker med 40 %. Siden uføre er 40 % av alle pensjonister øker prisen på all offentlig alderspensjon med 15 %. • En tung sum på kommunebudsjettene. Men neppe til å leve med i offentlige foretak og AS.

29. HVA MÅ KOMPENSERES DERSOM NY MINSTESTØNAD PÅ 2,48 G ?

30. Private tjenestepensjoner • Mens offentlig uførepensjon blir verdiløs når det ytes 66 % fra NAV så vil det være lovlig å utbetale de gode private uførepensjonene i tillegg. • Men hvor lenge vil de overleve ? Bedriftene får sitt påskudd for å endre ordningen. I tillegg er det slik at skal de fortsatt gi for eksempel 66 % i alderspensjon blir prisen nesten doblet. • I midlertidig uføretrygd er maks sum av pensjon og arbeidsavklaringspenger 70 %. Hva skjer med varig uføretrygd ?

31. Varig uføretrygd ? • Forhandlerne er stolte fordi de har fått til at innvilget uføretrygd skal være varig. • Fribeløp fra 1 G til 0,4 G • Avkorting av pensjon for alt du tjener over fribeløp. • Men ingen omvurdering av innvilget uføregrad uansett inntekt (inntil 80 % av tidligere inntekt)

32. Varig uføretrygd ? • Ny uførestønad blir prikk lik ordningen for midlertidig uføretrygdede (Arbeidsavklaring) • Hele begrunnelsen for uførestønad er å utnytte restarbeidsevnen. Men det skal skje før du blir varig ufør. • Tiltak: • Vanskelig å bli ung ufør. • Gradert uføretrygd som hovedmetode. • Sette legene ut av spill.

33. Ikke de som allerede er varig uføretrygdet. • Reaktivisering av uførepensjonister ble iverk- satt i 2001 for å motivere uføretrygdede til å komme i arbeid. Det ble gjennomført en oppfølging av en stor mengde av eksisterende uførepensjonister. I tillegg ble det gitt ulike former for økonomisk motivasjon både til arbeidstakere og arbeidsgivere. Relativt få kom i arbeid, og erfaringene viser at det er svært vanskelig å få de som allerede er uføretrygdede i ordinært arbeid.

34. Leger kan en ikke stole på • Legenes rene helsemessige vurderinger bør imidlertid ikke få for ensidig innflytelse på Arbeids- og velferdsetatens vurdering av arbeidsevnen. • Det kan være flere mulige mekanismer som gjør at fastlegen ikke alltid klarer å ha tilstrekkelig distanse til en pasient som søker om uførepen-sjon. Legen kan eksempelvis kunne se på pasien-tens problemer som en del av en total familiesituasjon, selv om det isolert sett kan være tvilsomt om vilkårene er oppfylt.

35. Leger skal ikke anbefale uføregrad. • Regjeringen mener at behandlende lege/søkerens fastlege, eventuelt legespesialist som kjenner søkeren, fortsatt bør gi medisinske opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten ved søknad om uføretrygd. Søkerens behandlende leges/fastleges oppgave i denne fasen bør være å gi en god beskrivelse av søkerens helsetilstand, om syk- dommen er varig, eller om det er muligheter for at helsetilstanden kan bli bedre etter en tid. Det bør videre gå fram av legeerklæringen hvilke varige funksjonsnedsettelser som sykdommen har ført til. Behandlende lege bør derimot ikke vurdere grad av nedsatt inntektsevne/arbeidsevne.

36. Gradert sykmelding Gradert uføretrygd • En liknende tilnærming ved tildeling av uføre- trygd vil kreve at aktørene, inkludert legene ikke skal tenke enten arbeid eller trygd, men innenfor et både/og-perspektiv. Dette forutsetter at det ved tildeling av uføretrygd stilles strengere krav om å ta i bruk eventuell gjenværende arbeidsevne og en større bruk av graderte løsninger.

37. 80 % ufør, 20 % arbeidsledig ? • Uførheten skal vurderes i forhold til ethvert yrkes om vedkommende har forutsetninger for å kunne utføre, også om det innebærer helt andre arbeidsoppgaver og eventuelt er dårligere lønnet enn det arbeidet vedkommende har hatt før. Det skal også vurderes om søkeren kan få arbeid dersom han eller hun pendler eller flytter.

38. SMARTJOBBER • Jeg vil ha på plass en egen ordning med «smart-jobber» for dem som i dag mottar stønad. Ordningen skal sikre at vi får utnyttet arbeidskraften til flere av dem som i dag blir gående passive med full uførepensjon. • Bjurstrøm mener man i Norge har vært for opptatt av å få uføre som kan jobbe noe, inn i arbeidslivet på like vilkår som andre arbeidstagere. • - Hvor mener du disse spesialjobbene finnes? • - Jeg får stadig henvendelser om slike arbeidsoppgaver, spesielt i offentlig sektor. • - Og hva slags jobber er det? • - Spennet i slike arbeidsoppgaver vil være stort, fra en som knuser tall på Statistisk sentralbyrå fire timer i uken til å måke snø på skøytebanen eller lage mat til skoleelever. Det spesielle er ikke innholdet i jobbene, men at de er spesielt tilrettelagt for personer med redusert arbeidsevne, sier statsråden.

39. Hvem skal betale lønnen til «smart-pensjonistene»? • - Ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) kan være en god ramme, sier arbeidsministeren. Tiltaket som er på plass, men som brukes svært lite i Norge, innebærer at Nav betaler deler av lønnen for personer med nedsatt arbeidsevne. Over 50.000 dansker får gjennom en tilsvarende ordning subsidiert deler av sin lønn av det offentlige.

40. OM Å VELGE UFØRETRYGD.

41. Et valg som krever god helse • 61 år, sykmeldt, legen mener du er ufør. • Vil du søke uføretrygd ? Gå gjennom flere år med legeerklæring, NAV-kontor og arbeidsavklaring? • Miste retten til AFP fordi du ikke greier å holde grensa på maks 52 uker symeldt siste tre år ? • Risikofylt og ytterst slitsomt.

42. AVSLUTNING – EN KLASSELOV • Yrkespassive menn, stort sett uføretrygdede har synkende levealder. De har bare 10 år igjen som alderspensjonist. Hvorfor skal han få mindre pensjon fordi de friske lever lenger? • En kai og lossearbeider har to år mindre igjen å leve ved avgang 62 år enn en høyskolelektor som går av ved 67. Hvorfor skal han da straffes med 30 % mindre pensjon ved 62 år? • Pensjonsreformen er overføring fra de med dårlig helse og lav inntekt til de med god helse og høy inntekt. Ny uførepensjon viser dette uten sminke.

43. Hva må vi gjøre ?Hva kan vi oppnå ? • Makta er godt forberedt og har slått ring om ny uføretrygd. • Som ved AFP blir den markedsført av folk med tillit hos motstanderne – SV, Felix og en spak Folkestad er eksempler. • Hva er det svake punkt hos forkjemperne ? • Alle de store fuglene er på taket, ingen i hånden.

44. Forberede de neste slag • Vi slåss nå for å få best mulig kort på hånden til omkampen kommer. • Kamp om 62-årsgrensa. • Forpliktende løfter om levealdersjustering og barnetillegg. • Forspillet til kampen om offentlig bruttopensjon og private tjenestepensjoner • Forpliktende løfter om justering av grenser for behovsprøvde velferdsordninger. • Vinne den ideologiske krigen om gradert uføretrygd og uføres valgfrihet.