Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen

1. F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen

2. En gavepakke til ungdomstrinnet?

3. 37 ungdomsskoler og skoler med ungdomsskoletrinn, • 22 skoleeiere • 6 lærutdanningsinstitusjoner • Nasjonale sentre

4. Problemstilling for den kvalitative forskningen på piloteringen Hvordan kan skolebasert kompetanseutvikling bidra til læring i skolen og i lærerutdanningen?

5. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid (Udir, 2012, s. 5)

6. Kulturhistorisk aktivitetsteori: teoretisk rammeverk for den kvalitative studien

7. LUI LUI LUI Skoleeiere Skoleeiere Skoleeiere Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole Skole

9. Funn i studien • Studien viser at redskaper og artefakter blir brukt på ulikt vis og at bruken har varierende betydning: • Eksempler på redskaper og artefakter er kursdager, ulike didaktiske metoder, utprøving av metoder i eget klasserom, skriving av refleksjonsnotater til lærerutdannere, diskusjonsgrupper med tematiske oppgaver, aksjonslæring, ITP-modellen, pedagogisk loppemarked, veiledning via telefon/e- post/Skype, lessonstudy, grunnlagsdokumentene i satsningen, skolens læringsplattform og lignende IKT-verktøy og Leselos.

10. Redskaper og artefakter som er direkte knyttet til lærernes undervisningshverdag oppleves som relevante og nyttige for både den individuelle lærer og for hele skolen

11. Bidrag fra tilbydere innhold prosess A1 A2 B1 C3 C1 B3 A3 C2 B2

12. Skoler som har et felles begrepsapparat, har i stor grad internalisert dem gjennom systematisk arbeid med grunnlagsdokumentene. • Nettressursene er med noen få unntak lite kjent eller anvendt på skolene.

13. Styringsdokumenter lav bevissthet høy bevissthet A1 B3 C3 A2 A3 B1 C1 B2 C2

14. Redskaper og artefakter som inkorporerer kollegabasert observasjon, erfaringsdeling og refleksjon har blitt opplevd som nyttig ved flere skoler

15. Erfaringsdeling: • Samarbeid og erfaringsdeling bidrar til at kolleger blir bedre kjent og tryggere på hverandre • Observasjoner med klare fokus fremmer kvaliteten på refleksjonen og kollegaveiledningen • Har positiv betydning at lærerutdannere og andre ressurspersoner deltar i læreres observasjoner og refleksjoner • Har positiv betydning at skoleledere deltar i læreres erfaringsdeling • Samarbeid i formelle situasjoner fører til mer uformelt samarbeid • Omlegging av timeplanen er en nødvendig forutsetning for å kunne gjennomføre observasjoner og refleksjoner og erfaringsdeling i den daglige praksisen

16. Lærer: «bare det å sitte sånn som vi prater nå, så lærer vi mye. Vi har brukt en time. Hvorfor er det ikke rom for sånt noe i skolen?»

17. Skoleledelse vert pådriver og støttespiller A3 A1 A2 C3 C2 B1 B2 C1 B3

18. Skoleeiere Den ene: • Opprettet en plangruppe med rektorene i pilotskolene og de ansatte i kommunens undervisningsseksjon • På skoleeiernivået er det laget en plan for hele kommunen for lokalt arbeid med satsingen • Valg av satsningsområde er noe skolene burde fått styrt selv • Viktig å ha fokusområder (større bevissthet for å skjerme oss for sidevinder) Den andre: • Skoleeier har månedlige møter med representanter for skoleledelsen, og har også vært tilstede når lærerutdanningsinstitusjon har vært på besøk • Skoleeier har lest faglitteraturen som har blitt anvendt av tilbyderne (rammeverk, bakgrunnsdokument og andre tekster)

19. Er behov for et tett samarbeid mellom lærerutdannere og andre ressurspersoner og ledere og lærere for å kunne utvikle nyttige opplegg som bidrar til utvikling

20. Studien viser videre hvor viktig det er at kompetansemiljøene har kunnskap om organisasjonslæring og de valgte temaene, og at de er i stand til å gå i dialog med skolen og skoleeier på en slik måte at det skjer læring i skolen • Studien vår viser at samarbeid mellom pedagoger og fagdidaktikere blant tilbyderne kan bidra til en felles forståelse av skolebasert kompetanseutvikling og til en utvikling av tilbydernes bidrag i den skolebaserte kompetanseutviklingen • Lærerutdannere forsker på egen og andre deltakeres praksis i den skolebaserte kompetanseutviklingen • Erfaringer og forskningsresultater fra den skolebaserte kompetanseutviklingen inkluderes i undervisningen i lærerutdanningen og bidrar til en forskningsbasert lærerutdanning

21. Studien viser at kunnskapen må bevisstgjøres og løftes frem og at innhold og prosess er komplementære elementer i skolebasert kompetanseutvikling

22. Tidsforløp i piloten internalisering eksternalisering første semester andre semester