1 / 58

Fylkesårsmøte 2009 Jens Edv Kase ØSTFOLD 19 MARS 2009

Fylkesårsmøte 2009 Jens Edv Kase ØSTFOLD 19 MARS 2009. Disposisjon . ”Landbruk på dagsorden” Jordbruksforhandlingene 2009 Ny markedsordning for kjøtt og egg Dagsaktuelle problemstillinger. Landbruk på dagsorden. Med to tanker samtidig. Stortingsvalget 2009 Mål:

nixie
Download Presentation

Fylkesårsmøte 2009 Jens Edv Kase ØSTFOLD 19 MARS 2009

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Fylkesårsmøte 2009Jens Edv KaseØSTFOLD 19 MARS 2009

  2. Disposisjon • ”Landbruk på dagsorden” • Jordbruksforhandlingene 2009 • Ny markedsordning for kjøtt og egg • Dagsaktuelle problemstillinger

  3. Landbruk på dagsorden

  4. Med to tanker samtidig .. Stortingsvalget 2009 Mål: Sikre et Storting som vil legge grunnlag for en landbrukspolitikk i tråd med Norges Bondelags målsettinger Jordbruksforhandlingene Mål: Legge grunnlag for en jordbruksavtale som sikrer kraftig inntektsvekst i jordbruket

  5. Hovedbudskap • Global matforsyning er ustabil, og gjør at norsk matproduksjon er viktigere enn på lenge. • Å sikre mat til egen befolkning er et politisk ansvar. • Landbruket gir verdiskaping og sysselsetting i hele landet

  6. Vi produserer maten du spiser

  7. Jordbruksforhandlingene 2009

  8. Den aktuelle situasjonen • Den realøkonomiske krisa • Kostnadsutvikling • rente • drivstoff • gjødsel • generell prisstigning • Politiske situasjon • valg • Markeds- og etterspørselsituasjonen • Inntektssituasjonen • Markedsordningene • Største endring på 50 år

  9. Kort tilbakeblikk • Jordbruksforhandlingene 2008 • Kostnadsstigning • Pris – 1500 mill. kr – budsjett 400 mill. kr • Justeringsforhandlingene • Pris - 500 mill. kr – rest 115 mill. kr

  10. Årets forhandlinger • I fjor: gode muligheter for prisøkninger • I år: trolig vanskeligere å øke prisene • Målprisene ble hevet relativt mye i jordbruksforhandlingene • Justeringsforhandlingene førte til ytterligere prisøkninger • Begynner å få problemer med tollvernet på enkelte produkter • Markedet internasjonalt har snudd. Prisene er redusert eller har stabilisert seg. • Finanskrisa hjelper heller ikke på kjøpelysten • Norske matvarekjeder presser prisene (se avisutklipp) • Konklusjon • Det må satses på budsjettmidler i årets jordbruksoppgjør

  11. Prioriterte områder • Inntekt • budsjett • Struktur • dempe de strukturelle virkninger av prisøkninger • Velferd • bedre velferdsordninger • Kapital • investeringsvirkemidler

  12. Regne-eksempel ramme 2010 (NB! Kun en illustrasjon)

  13. Utfordringer framover for grovfôrbasert produksjon • Markedsdekning • For lite storfe • For lite sau/lam • = en mulighet!! • Framregnet vederlag til arbeid og egenkapital 2009 inkl. effekt av jordbruksfradraget og kostnadsvekst • Kumelk og storfeslakt (18 kyr) : 233 700 kr/årsverk. 420 000/bruk • Sau/lam (129 v.f.s): 217 000 kr/årsverk • Storfeslakt/ammeku (17 ammekyr) : 163 000 kr/årsverk • Investeringer • Stort etterslep • Nye krav til dyrevelferd (lausdriftsfjøs (utsatt)) • Finansiering (vanskelig å få lån) • Begrensa midler gjennom Innovasjon Norge

  14. Prognoser for 2009 – Kjøtt (mars 09) 15

  15. Utfordringer framover for kraftfôrbasert kjøttproduksjon • Markedsbalanse • Kylling: sliter med lager – markedsregulering fjernet • Kalkun: voksende marked • Gris: stadig usikkerhet om markedsbalansen • Egg: for mye egg fram mot 2012 og for lite egg etterpå • Framregnet vederlag til arbeid og egenkapital 2009 inkl. effekt av jordbruksfradraget og kostnadsvekst • Svin og korn 44 avlsvin og 333 daa korn: 355 200 kr/årsverk • Egg og planteprodukter 4551 verpehøner og 151 daa korn: 274 200 kr/årsverk • Fjørfe og planteprodukter 80311 fjørfeslakt: 280 900 kr/årsverk • Investeringer • Eggproduksjon skal legges om fra tradisjonelle bur til enten frittgående eller miljøbur innen 2012.

  16. Utfordringer framover for kornproduksjon • Kostnadsnivå • Gjødselpriser • Drivstoff • Målpris:+ 33 øre/kg inkl. justeringsforhandlingene • Bør målprisen heves mer? • Differensiering av arealtilskuddet • Over/under 800 daa, endres? • Differansen er 11-15 kr/daa, endres? • Prisnedskrivingstilskudd: • - 6 øre/kg i 2008 – endres? • Økologisk kornproduksjon • Hvordan øke? • Bør det prioriteres mer RMP-midler til erosjonsutsatte områder?

  17. Utfordringer framover for planteproduksjon • Kostnadsnivå • Gjødsel • Fyringsutgifter i drivhus • Målpris – bør den heves mer for potet, frukt og grønt? • Løk, hvitkål, kruspersille, isbergsalat, agurk, tomat og epler greide ikke å ta ut målpris 1. del av avtaleåret 2008-2009. • Potet, purre, rosenkål, blomkål, reddiker, gulrot, knollselleri, rapidsalat, pærer og plommer låg over og til dels mye over målpris 1. del av avtaleåret 08-09. • Plantevernmiddel • Gamle midler forbys uten erstatningsmidler • Resistens og nye skadegjørere med klimaendringer • Erstatning • Tilskudd • Distrikt - bør distriktstilskuddet på potet økes? • Kvalitetstilskudd - bør maksimalkvantumet for tilskudd økes?

  18. Markedsordningen for kjøtt og egg- Forslag til endringer Hva skjer????????

  19. Markedsordningene - hvorfor endringer ? • WTO-avtala fra 1994 • Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. • I henhold til WTO 1994 og Norges bindingsliste: Målpris inngår i beregnet markedsprisstøtte. • Markedsprisstøtte er gul støtte (AMS). Begrenset. • Norges Bondelag mener dagens markedsordninger fungerer godt: • For bonden • For industrien (samvirke-eid og annen) • For forbruker • Norges forpliktelser i henhold til WTO-avtala fra 1994 som tvinger fram endringer

  20. Hvorfor vurdere kun kjøtt og egg? • Grøntsektoren: • Ikke gul støtte. Fordi: ingen markedsregulering av betydning. • Korn: • Fôrkorn er internomsetning i landbruket. Endring ville ikke gitt redusert gul støtte (kun matkorn). • Melk: • Nylig skapt ro om markedsordningen, jfr div.rettssaker. Uklokt å åpne den diskusjonen igjen nå hvis det kan unngås. • Fjørfekjøtt: • Ikke lenger gul støtte fra 2007 • Kjøtt og egg: • Størst andel gul støtte.

  21. Dagens markedsordning på storfe, gris, lam og egg Verd. mrk.- pris + toll Pris Etter 2 uker: Pålagt tollnedsettelse Øvre prisgrense Suppleringsimport Noteringspris MÅLPRIS Tidsakse Markedstiltak blir gjennomført

  22. Forutsetninger for ny markedsordning: • Må gi mulighet for økte inntekter til bonden gjennom høgere priser i markedet. • Innenfor gjeldende landbrukspolitikk • Landbruk over hele landet • Jordbruksforhandlinger • Legge dagens WTO-avtale til grunn • NB! Ikke endring i tollsatser/importvern • Langsiktig løsning, ikke nye endringer om få år

  23. Forslag til ny markedsordning Pris Verd. mrk.- pris + toll Øvre prisgrense Noteringspris • Prisnotering • Administreringavtollvern Tidsakse • Produksjonsregulering • Sesonglagring • Eksportavlastning

  24. Dagens markedsordning Målpris Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense – utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett Produksjonsregulering Markedsregulering Sesonglagring (ikke volumbegrensing) Reguleringslagring også ved overskudd Eksportavlastning – løpende(WTO-kvote) Videreført unntak fra Konkurranseloven Målpris i jordbruksavtalen og beslutninger i Omsetningsrådet Ny markedsordning, volumbasert Ikke målpris Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense – utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett Produksjonsregulering Markedsregulering Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Ikke reguleringslager ut over dette (normalt) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser (ikke løpende) (WTO-kvote) Videreført unntak fra Konkurranseloven Videreført viktige forhold i Jordbruks-avtalen og Omsetningsrådet DAGENS MODELL OG FORSLAG

  25. Ny markedsordning, volumbasert Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Importvern/øvre prisgrense – utløsing av suppleringsimport Sikkerhetsnett Produksjonsregulering Markedsregulering Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser (WTO-kvote) Videreført unntak fra Konkurranseloven Videreført viktige forhold i Jordbruks-avtalen og Omsetningsrådet Avvikle markedsregulering (Kylling) Mottaksplikt Forsyningsplikt Prisnoteringsansvar/-funksjon med informasjonsplikt Sikkerhetsnett Produksjonsregulering Markedsregulering Sesonglagring (innenfor gitt årlig volum) Eksportavlastning ved større markedsforstyrrelser Videreført unntak fra Konkurranseloven Videreført viktige forhold i Jordbruks-avtalen Importvern/øvre prisgrense Ny markedsordning vs avvikling

  26. Konsekvenser • Ikke stengt for prisøkning • Nortura får større ansvar for prisen i forhandlinger med kjedene - ikke drahjelp fra forhandlingene. • Større prissvingninger (mindre reguleringslagring) • Lavere volum – for å unngå overproduksjon

  27. Jordbruksforhandlingene • Hovedavtalen videreføres • Jordbruksforhandlingene videreføres

  28. Trinnvis eller samlet omlegging? Noen argumenter for trinnvis Hensyn til AMS/WTO Vinne erfaring med ny ordning Beholde mest mulig drahjelp fra jordbruksforhandlingene lengst mulig Beholde mest mulig av markedsregulering lengst mulig. Hvilke dyreslag skal i så fall velges først og sist? Noen argumenter for samlet Alle dyreslag må uansett legges om etter noen år. Politisk risiko for at ikke volum-modellen velges neste gang. Forankre bredt politisk nå at det ikke rokkes ved jordbruksforhandlingene selv om målpriser for hele sektoren fjernes Enklere forvaltning med en felles markedsordning 29

  29. Framdrift • Arbeidsgruppa anbefaler ”Volummodellen”. • HSH: helst avvikling. Støtter volummodellen hvis trinnvis innføring • KLF: støtter volummodellen, gitt trinnvis innføring • LMD legger til grunn at forskrifter (bl.a. om administrative tollnedsettelser og om markedsregulering) kan sendes på høring uten at det er trukket endelig konklusjon om valg av dyreslag. • Representantskapsmøtet i februar konkluderte på valg av modell og hadde en første drøfting av spørsmålet om antall dyreslag. • Representantskapet i mars gir de endelige føringer for valg av antall dyreslag. • Bestemmes i jordbruksforhandlingene

  30. Dagsaktuelle problemstillinger

  31. Prinsipprogram 2009 - 2013 32

  32. Organisasjonsmessig behandling fram til årsmøtet Høringsutkast sendt fylkes- og lokallag i uke 3 - 2009 Fylkeslagene bestemte arbeidet i lokallagene Mulighet for innspill for alle på www.bondelaget.no Fylkeslagene samordner lokallagenes innspill gjennom årsmøte- eller styrebehandling våren 2009. Frist for uttale til Norges Bondelag er 24. april Styret innstiller overfor årsmøtet på nytt prinsipprogram 2009-2013. Styremøte 20. mai Tema på utsendingsmøtene Årsmøtebehandling i Bodø i juni 33

  33. Rammevilkår for personlige næringsdrivende generelt! • Fortsatt mest utbredt foretaksform – men glemmes ofte • Aksjeselskap og NUF i sterk vekst • Skattereformen i 2006 økte skattekostnadene med 1,3 mrd eller 6-7.000 kroner pr foretak for gruppen personlige næringsdrivende • En personlig næringsdrivende betaler 29% mer skatt av inntekt enn en lønnsmottaker. Differansen er økt fra 22% i 2002. • Selvstendige næringsdrivene har dårligere sosiale rettigheter fra folketrygden (sykdom og alderdom) • Formuesskatt på egen (og andres) arbeidsplass må vekk

  34. Mat og reiseliv • Flere markedstilpassede og kvalitetsikrede produkter for salg med basis i gårdens ressurser • Sikre lønnsomhet i det tradisjonelle landbruket • Sikre forståelse i samfunnet for sammenhengen mellom tradisjonelt landbruk og satsing på grønt reiseliv og lokale matspesialiteter

  35. Inn på Tunet • Utvikle lønnsomme, kvalitetsikrede og markedsrettede tjenester • Markedsføre IPT som et godt supplement for offentlige tjenester innen oppvekst-, helse- og sosialsektor • Behov for nasjonal organisering for å sikre IPT produsentens faglige og næringspolitiske interesser

  36. Energi og klima • Klimaendringer en av verdens største utfordringer • Landbruket vil være en helt sentral aktør i produksjon av fornybar energi (Biobrensel, Biogass, Biodrivstoff, Småkraft, restprodukter fra landbrukets foredlingsindustri) • Reduksjon i utslipp fra landbruket • Mulighet for økt binding av CO2 i landbruket? • Lønnsomhet og forutsigbarhet i produksjon av landbruksbasert fornybar energi • Sikre bondeeid eierskap i hele verdikjeden

  37. Forbedret skattesystem • En må bruke personfradraget, ikke minstefradraget til utjevning • Foretaksmodellen må bli mer fleksibel, rentefradraget må gjøres om til kan-regel, ikke skal-regel • Formuesskatt på næringsformue må avvikles • Deler av overskudd i næringsvirksomhet må kunne avsettes betinget skattefritt når det skal dekke framtidige investeringer • Risikotillegg i skjermingsrenten for å kompensere for personlig økonomisk risiko

  38. Skatteendringer særskilt for landbruket • Doble avskrivningssatsen for driftsbygninger fra 4 til 8 %, dette harmonerer med NILFs beregninger og med avskrivningstiden i våre naboland • Flere typer realisasjonsgevinster må kunne reinvesteres i drifta uten å skatte 50% av beløpet først (eksempel frivillig eller tvungen grunnavståelser) • I tillegg som for øvrige personlige næringsdrivende • Avvikle formuesskatten • Mer fleksibel foretaksmodell – sosiale rettigheter • Risikotillegg i skjermingsrenten

  39. Utenlandsk sesongarbeidskraft 2009 Norske overgangsregler som i korthet pålegger arbeidsgiver å betale tarifflønn til arbeidstakere fra de ”nye EU-landene” vil etter all sannsynlighet bli opphevet f.o.m. 1.Mai 2009

  40. Vi kan da tenke oss ett av følgende tre alternativer: • Overgangsordningene oppheves uten noen form for reguleringer. • Stortinget vedtar en form for nasjonal minstelønn. • LO/Fellesforbundet (eller LA) krever at tariffavtalen allmenngjøres helt eller delvis.

  41. Arbeidstakere fra 3. Land • Forenkling av søknadsprosedyre. • Forenkling av søknadsprosedyre vedrørende forlengelse av arbeidstillatelse. • Problemer i forbindelse med flere arbeidsgivere. • Forekling av søknadsprosedyre av utlendinger som har arbeidet i Norge tidligere.

  42. Andre spørsmål • Lang saksbehandling i UDI. • Uklarhet i forhold til skatte og ligningsmessige forhold.

  43. Evaluering av handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler i perioden 2004-2008

  44. Mandatet for evalueringsgruppa har vært: • Evaluere gjennomføring og effekt av tiltakene i nåværende handlingsplan • Vurdere måloppnåelsen • Kartlegge utfordringene videre • Utarbeide forslag til ny handlingsplan, inkludert forslag til målsettinger knyttet til plantevernmiddelbruken og risikoreduksjon

  45. Målene i Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2004 – 2008) er: • Gjøre norsk landbruk mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler • Risiko for helse og miljøskader ved bruk av plantevernmiddel skal i planperioden reduseres med 25 %, slik at den samlede reduksjonen i perioden 1998 – 2008 blir minst 50 % • Forekomsten av plantevernmiddel i næringsmiddel og drikkevann skal reduseres så mye som mulig, og ikke overskride vedtatte grenseverdier • Planteverniddel i grunnvann bør ikke forekomme, og skal ikke overskride grenseverdiene for drikkevann • Forekomsten av plantevernmiddel i bekker og overflatevann skal reduseres så mye som mulig, og ikke overskride verdier som kan gi skade på

  46. Tiltakene i handlingsplanen er: • Godkjente plantevernmiddel med minst mulig ugunstige helse- og miljøprofil, og med merking som gir tilstrekkelig informasjon • Bedre kunnskapen hos brukeren om biologi og forebyggende tiltak, plantevernmiddel og alternative bekjempingsmetoder, sprøyteteknikk m.m., integrert produksjon og økologisk landbruk • Optimale rammevilkår for å redusere risiko ved bruk av plantevernmiddel, godt sprøyteutstyr m.m. • Overvåking av plantevernmiddelrester i næringsmidler og miljø • Langsiktig kunnskapsoppbygging Under disse hovedtiltakene lister handlingsplanen opp en rekke undertiltak og virkemiddel. Mange av tiltakene og virkemidlene er videreført fra tidligere handlingsplaner.

  47. Hvorfor Øko-Bønder gir opp?

  48. Mandatet til Bondelagets arbeidsgruppe • Det oppnevnes en intern arbeidsgruppe som med bakgrunn i rapporten fra Bioforsk og NILF skal komme med forslag til tiltak som kan bidra til at flere av de som har lagt om fortsetter som økologiske produsenter. Arbeidet skal være avsluttet innen 15. desember 2008. Følgende personer oppnevnes til arbeidsgruppa:

  49. Undersøkelse fra Bioforsk og NILF viste: • For mye byråkrati med Debiosertifisering og –kontroll. • For små tilskudd til økologisk landbruk • Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk • For lav merpris på økovarer

More Related