1 / 43

Mykotoksiner og mat

Mykotoksiner og mat. Gunnar Sundstøl Eriksen Veterinærinstituttet. Innhold. Hva er mykotoksiner og hvor kommer de fra? Kort presentasjon av de viktigste mykotoksinene i mat (og fôr) og oppsummering av toksikologien til disse Risikovurderinger og beregnet inntak fra mat. Mykotoksiner.

maude
Download Presentation

Mykotoksiner og mat

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Mykotoksiner og mat Gunnar Sundstøl Eriksen Veterinærinstituttet

  2. Innhold • Hva er mykotoksiner og hvor kommer de fra? • Kort presentasjon av de viktigste mykotoksinene i mat (og fôr) og oppsummering av toksikologien til disse • Risikovurderinger og beregnet inntak fra mat

  3. Mykotoksiner • Defineres som Naturlige produkter produsert av muggsoppsom medfører en toksisk respons når den er gitt til høyere vertebrater (og andre dyr) via en naturlig eksponeringsvei (Bennett, 1997).

  4. Toksinproduserende muggsopper • Stort antall i hele verden • Deles i feltsopp og lagersopp • Viktigste slektene i matvarer er antagelig: Aspergillus Lagersopp Penicillium Lagersopp Fusarium Feltsopp Alternaria Feltsopp

  5. Eksempler på Aspergillus arter og toksiner

  6. Penicillium arter og toksiner Art Toksin P. camemberti Cyclopiazonic acid P. chrysogenum Roquefortine C, meleagrin, penicillin, thomatrem A & B P. commune Cyclopiazonic acid, fumigaclavin A & B, rugulovasin A & B P. crustosum Penitrem A, Roquefortine C, terrastric acid P. rockefortii Isofumigaclavin A & B, PR-toxin, roque- fortine C, mycophenolic acid, P. verrucosum Citrinin, Ochratoksin A P. viridicatum Penicillic acid, viomellin, vioxanthin, viridin acid, xanthomegnine

  7. Fusariumarter og toksiner • Art Toksin produksjon • F. acuminatum T-2, HT-2 DAS, MAS, MON, NEO • F. avenaceum MON, Enniatiner, Fus-C • F. culmorum DON, ZEN, NIV, Fus X, Fus C, aDON, • F. graminearum DON, ZEN, A-DON, NIV, fusX, FusC • F. oxysporum MON • F. poae DAS, MAS, NIV, Fus-X, T-2, HT-2, Fus C • F. langsethi T-2, HT-2 • F. sporotrichioides T-2, HT-2, DAS, NEO, Fus C • F. verticilloides FUM, Fus C

  8. Viktigste mykotoksiner i mat og fôr • Aflatoksin • Ochratoksin A • Trichothecener • Fumonisiner • Zearalenone? De samme toksinene produseres av flere arter. I blant av arter fra flere slekter.

  9. Aflatoksin • Julegiften • Finnes i : Julevarer som dadler, fiken, etc. men også i nøtter, bokkhvete, fôr og høy. • Det finnes flere varianter av aflatoksin. Vanligst er aflatoksin B1 • Produseres hovedsakelig av Aspergillus flavus og A. parasiticus

  10. Aflatoksin metabolisme

  11. Aflatoksin mekanisme • Bindes til DNA • gentoksisk

  12. Aflatoksin - effekter • Akutt hepatotoksisk i store doser. Fjørfe spesielt følsomt. • Påvirker vekt og farge på mange indre organer i fjørfe. • Akutt immunotoksisk i store doser, spesielt på cellulært mediert immunforsvar • Karsinogen. Aflatoksin B1 en av de mest potente kjente leverkarsinogener.

  13. Aflatoksin - karsinogenitet • Gentoksisk • M1 en potens mindre potent enn B1 • Effekten potensieres av hepatitt B virus (økt epoksideringen) • JECFA: 0,3 krefttilfeller/år/100.000/ ng/kg bw (0,05 – 0,5) Hepatitt B positive 0,01 krefttilfeller/år/100.000/ ng/kg bw (0,002 – 0,03) Hepatitt B negative

  14. Aflatoksin - Oppsummering • Aflatoksin er en potent karsinogen som produseres av A. flavus og A. parasiticus • Toksinet rammer spesielt befolkningen i tropiske områder • Potensieres av infeksjon med hepatitt B virus.

  15. Ochratoksin A • Produseres hovedsakelig av arter av • slektene Penicillium og Aspergillus • (P. verrucosum, P. nordicum, Aspergillus ochraceus, • A. niger, A.sulphurus, A. carbonarius) • Penicillium i tempererte områder, Aspergillus i varmere strøk • Forekomst: korn, druer, vin, kaffe, kjøttprodukter inneholdende blod, bønner, nøtter etc.

  16. Ochratoksin A • Kinetikk: • Langsomt opptak • Distribusjon via plasma til nyre. Lavere konsentrasjoner i lever, muskel og fett. • Lang halveringstid – bindes blant annet i plasma. Dette gir lang oppholdstid i plasma. Och A finnes derfor i kjøttprodukter som et resultat av forekomster i fôr. • I mennesker er halveringstiden ca. 35 dager • Akkumuleres i nyre. Lavere konsentrasjoner påvises også i lever, muskel, og fett. • Restmengder av Och A finnes derfor i kjøtt. • Och A skilles ut i melk, men i liten grad i drøvtyggere. Finnes derfor lite i melk og melkeprodukter

  17. Ochratoksin A - mekanisme • Apoptose ved lave konsentrasjoner, nekrose ved høyere konsentrasjoner. • Inhiberer glukoneogenesen spesielt i nyrene • Inhiberer utskilling av insulin • Inhiberer proteinsyntese in vivo og in vitro.

  18. Ochratoksin A – Effekter I • Oral LD 50:

  19. Ochratoksin A – Effekter II • Gentoksisk (?) • Karsinogen i forsøksdyr. Ikke bevis for mennesker (klasse 2B) • Teratogen • Nyretoksisk. Vevskader i proksimale tubuli • Immunosuppresiv. Spesielt skader på B-cellesystemet. Gir også patologiske skader på lymfevev, lymfeknuter i tarmen.

  20. Ochratoksin A – vurdering • JECFA: PTWI 100 ng/kg bw (nyreeffekt) • Nordisk TDI: 5 ng/kg bw (karsinogen) • Canada: : 1,2 – 5,7 ng/kg bw/dag (karsinogen) • Inntak estimert i Norge: 3,14 ng/kg bw/dag (menn) 3,02ng/kg bw/dag (kvinner)

  21. Fumonisin • Oppdaget så sent som i slutten av åttitallet. • Produseres hovedsakelig av • Fusarium verticilloides og F. proliferatum. • Finnes hovedsakelig i mais fra mange deler av verden. • Lite undersøkt i Norge?

  22. Fumonisiner - Mekanisme • Fumonisiner forstyrrer fettmetabolismen Eksakt mekanisme ikke helt kartlagt • To ulike forklaringsmodeller foreligger. Vist å inhibere syntesen av sphingolipider (viktige molekyler i regulering av cellevekst, differensiering etc)

  23. Fumonisiner - kinetikk • Lav absorpsjon fra tarm (estimert til 4% i rotter og mus) • Rask distribusjon og eliminasjon, hovedsakelig i faeces • Liten eller ingen påvist metabolisme • Høyest konsentrasjoner i lever og nyre • Ingen akkumulasjon i kjøtt, egg eller melk

  24. Fumonisiner – effekter I • Ingen data for akutt toksisitet (LD50), men indikasjoner på lite akutt toksisk • Gir skader i lever og redusert levervekt • Samme skader i nyre i en del studier, ikke alle. • Også i hjertet, men i høyere doser

  25. Fumonisiner – effekter II • Hjerneskader i hest • Lungeødem og væske i lungene i griser • Karsinomer i nyrer antatt å være sekundær til nyretoksisiteten • Ikke direkte gentoksisk • Mennesker ?

  26. Fumonisin - vurderinger • JECFA 2001: PMTDI 2 µg/kg bw • basert på NOEL fra skader på nyre med faktor 100 • Ingen norsk inntaksberegning • Estimert inntak i andre land: Snitt: 0,06 – 1* µg/kg bw 90th persentil: 0,08 - 0,1

  27. Zearalenone • Produseres av blant annet • F. verticilloides , F. equiseti, F. cerealis, F. culmorum, F. graminearum, • Finnes mest i mais, men også i andre kornslag • Høyeste konsentrasjoner i mais fra varmere strøk

  28. Zearalenone - metabolisme . • Konjugeres • Hydroksyl • rask absorpsjon • skilles ut i urin eller faeces, (artsforskjell) • Raskere i arter via galle enn i arter via urin • Enterohepatisk reabsorpsjon • Zearalanol

  29. Zearalenone - mekanisme • Zearalenone bindes til østrogenreseptorene • Zearalenone virker som østrogen • α-zearalenol sterkere østrogen • β- zearalenol svakere • α- Zearalanol sterkt østrogenvirkning

  30. Zearalenone - effekter • LD50 > 2000 - > 20000 mg/kg bw • For tidlig kjønnsmodning • nedsatt reproduksjon • Sauer og griser mest følsomme (konstant oestrus). Mennesker ? • ikke gentoksisk • karsinogen ?

  31. Zearalenone - vurdering • JECFA 1999: Primært østrogeneffekt Eventuell karsinogen effekt sekundært til dette. • PTWI 500 ng/kg bw/uke (ca 71ng/kg bw/dag)

  32. Zearalenone - inntak

  33. Trichothecener

  34. Trichothecener - forekomst • Trichothecener i mat produseres av ulike Fusarium arter. • Vanlige i tempererte og varmere områder (artsavhengig).

  35. Trichothecener - Kinetikk • Tas raskt opp. • Ingen akkumulasjon • Rask utskilling i urin og/eller faeces • Ingen betydelige rester i kjøtt, egg eller melk. Metabolisme • glukuronid konjugeres • Sidekjeder avspaltes

  36. Trichothecener - metabolisme

  37. Trichothecener - mekanismer • Hemmer proteinsyntesen • DNA syntesen (sekundært til proteinsyntese?) • Mitokondriefunksjonen (?) • Påvirker membranens funksjon • Gir apoptose

  38. Trichothecener – effekter I Immunforsvaret • Mange ulike effekter observert på både antistoffproduksjon og cellulært immunforsvar • Påvist nedsatt forsvar mot infeksjoner i forsøksdyr • Påvist økt motstand mot infeksjon i mus • Økt IgA fra lymfesystem i tilknytning til GI

  39. Trichothecener – effekter II redusert forinntak • Forsøksdyr spiser mindre (uklar dose-respons) • Fører til redusert vekst • Gris spesielt følsomt. Drøvtyggere lite følsomme. Fjørfe mellom. • Dyrt for bønder • Dyrevelferd?

  40. Trichothecener – effekter III Karsinogen effekt • T-2 karsinogen? Påvist adenocarcinomer i mus, men studien ikke fullgod. Finnes ingen fullgod studie. • Ikke gentoksisk • Ingen karsinogen effekt i 2-årsstudie med DON.

  41. Trichothecener – humane data • Epidemier i Russland • Flere uutbrudd i India, Kina, Japan • Vanskelig på dokumentere årsak • T-2 Brukt som krigsgass?

  42. Trichothecener - vurdering • JECFA og EU: DON PTDI: 1 µg/kg bw PTDI T-2 + HT-2: 60 ng/kg bw Estimert inntak i Norge: DON: 348 ng/kg bw/dag (menn) 304 ng/kg bw/dag (kvinner). T-2 toxin: 35 ng/kg bw/dag (menn) 31 ng/kg bw/dag (kvinner).

  43. Mykotoksiner – konklusjon • Antallet toksiner er stort • Mange er lite undersøkte • Toksikologi til dels dårlig kartlagt • Mange mykotoksiner utgjør en helsemessig risiko for befolkningen og for produksjonsdyr • Tropiske områder mest utsatte.

More Related