Midtøstens moderne historie Bjørn Olav Utvik

1. Midtøstens moderne historieBjørn Olav Utvik

3. Indre reform på 1800-tallet: Muhammad Ali og Tanzimat

4. Midtøsten år 1800 • Underlagt Det osmanske rike med unntak av Marokko i vest og Iran i øst • Absolutte monarkier • Ulik grad av sentralstyre

5. Midtøsten år 1800 • Kulturelt og økonomisk fellesmarked • Befolkningen: 85 prosent på landsbygda • Jordeiendom, tre former: - mulk (privateid: marginal) - miri (statseid: 80-90 %) - waqf (religiøs stiftelse: 10-20 %) • Analfabetisme: mer enn 90 %

6. Midtøsten år 1800 • Langvarig økonomisk tilbakegang ifht. Europa • Fallende befolkning • Liten byfrihet • Ingen moderne industri • Mellom folket og sultanen: al-a’yan (“the notables”) de som kontrollerte mye penger eller mange folk

7. Reformer i Kairo og Istanbul

8. Bonaparte og Muhammad Ali • 1798 -1801 Napoleon invaderer Egypt • Déscription de l’Égypte • Muhammad Ali, guvernør og de facto hersker 1805-48 • Knekker mamlukenes makt • Målsetting: sterk, moderne hær og uavhengighet fra osmanene

9. Muhammed Ali (r.1805 – 1848)skaperen av det moderne Egypt Gammel og ny tid i én person

10. Muhammad Alis reformer • Militærvesen • Administrasjon • Utdanning • Landbruk • Industri • Handel

11. Suksess og nederlag • Bygde største militærmakt i regionen • Kontrollerte Syria, Hijaz og Sudan • Truet ved to anledninger sultanens makt Knekket av britene 1840: Tilbaketrekking, nedrusting og påtvungen frihandelsavtale: Balta Liman (1838)

12. Muhammad Ali i historiens lys • Myten om et Midtøstens Japan som ble knust av britisk imperialisme • MAs fall var langsiktig nederlag for uavhengig økonomisk utvikling: befestet regionen som råvareleverandør senere modernisering basert på lån, ledet til gjeldskrise 1870-årene • Satte et mønster for autoritær reform fra toppen

13. Reformer i Istanbul: Tanzimat • Hærordning 1826 Janitsjarene oppløst 1831 Slutt på timarsystemet ca. 1840 Utskriving av soldater • Utdanning 1833 Oversettelsebyrå/skole for byråkrater 1847 Utdanningsdepartement 1869 Plan for obligatorisk grunnskole • Lovverk 1850 Handelslov 1858 Straffelov og Lov om jordeiendom 1876 Mecelle lovsamling basert på Sharia og europeisk lov

14. Reformer i Istanbul: Tanzimat • Rettsvesen 1850 ”Blanda” domstoler 1858 Statlige sekulære domstoler • Prinsipperklæringer Gülhane 1839, Hatt-e Humayun 1856 likerett og sikkerhet for alle innbyggere • Forskjell fra Muhammad Alis reformer i Egypt - Mindre intensitet og omfang - Mindre fokusert på økonomisk endring - Til dels drevet gjennom av vestlig press - Modernisering finansiert ved utenlandske lån

15. Reformer ellers i regionen • Tunisia: parallelle reformer som i Egypt og i det området Istanbul kontrollerte • Stor-Syria og i noe mindre grad Irak: underlagt reformpolitikken fra Istanbul • Algerie: en europeisk settler-koloni bygges opp, det algirske samfunnet smadres • Resten av området svært lite berørt av moderniserende reformer før 1900: Marokko, Libya, Iran, Den arabiske halvøya

16. Reformenes følger • Sentralisering, modernisering og de facto sekularisering (begynnende) • Skapte en intervensjonsstat men under påtvungne frihandelsbetingelser • Skapte to nye samfunnsklasser som kom til å prege 1900-tallet: - privat jordeierklasse (knyttet til råvareøkonomien) - ny sekulær utdanningselite

17. Tradisjonell islam utfordret • Økende europeisk dominans militært, økonomisk, politsk, kulturelt utfordrer oppfatninger om islamsk overlegenhet • Moderniseringsprosesser utforder etablert sosialt hierarki og dets religiøse rammeverk: urbanisering, kommersialisering, industrialisering, utdanning, sentralisering

18. Tidlig ideologisk gjæring • Khayr al-Din al-Tunisi 1822-1890 Statsminister Tunis 1873-1877 • Namik Kemal 1840-1888 Ideolog for Ungosmanene Islam er forenlig med moderne vestlig tenkning og vitenskap

19. Gryende konstitusjonalisme Grunnlover og rådsforsamlinger Tunis 1861 Egypt 1866 Det osmanske rike 1875 Iran 1906