170 likes | 249 Views
Bør gjeldsforhandlingsinstituttet endres? Gjeldsforhandling fra finanskreditorenes ståsted. Konkursrådet 1. februar 2011 Direktør Jan Digranes, FNO. Bakgrunn.
E N D
Bør gjeldsforhandlingsinstituttet endres? Gjeldsforhandling fra finanskreditorenes ståsted Konkursrådet 1. februar 2011 Direktør Jan Digranes, FNO
Bakgrunn • 1. januar 2010 ble Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) etablert av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). • FNO er en sammenslutning av hoveddelen av virksomheten i Sparebankforeningen og FNH og har rundt 100 ansatte. • FNO representerer mer enn 180 finansforetak og finanskonsern som er aktive i det norske markedet, og som enten er medlemmer i Sparebankforeningen eller FNH.
FNOs formål • Arbeide for at medlemmene får arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som gir grunnlag for lønnsom og solid drift og setter dem i stand til å betjene sine kunder på best mulig måte • Arbeide for like rammevilkår for alle finansforetak som konkurrerer i samme marked, uavhengig av størrelse og eierform • Arbeide for at næringens norskbaserte virksomhet har vilkår som er likeverdige med konkurrentenes og er tilpasset utviklingen innenfor EØS-området • Arbeide for en sunn utvikling av finansnæringen så vel nasjonalt som internasjonalt • Arbeide for et høyt faglig og etisk nivå innenfor finansnæringen • Arbeide for bred forståelse for finansnæringens betydning i samfunnet
Markedsandeler i bankmarkedet målt i forvaltningskapital pr. 31.12.2009 (morbanktall) Kilde: Bankenes sikringsfond
Bankenes kjerneoppgaver • Avlaste og omfordele risiko • Forvalte innskudd, sparemidler, verdipapirer mv. • Tilby kreditt og finansiering • Betalingsformidling – gjennomføre betalinger og oppgjør • Formidle og gi råd ved kjøp og salg av verdipapirer
Nye reguleringer i kjølvannet av finanskrisen - økt oppmerksomhet mot bankenes risikotaking og inntjening • Internasjonale myndigheter (bla. G20, EU, Baselkomitéen, CEBS): • Bankene hadde ikke tilstrekkelige likviditetsbuffere • Bankene var ikke solide nok • Det må strammere reguleringer til • EU-direktiver med nye og strengere krav er underveis • Bedre kvalitet på egenkapitalen (innskjerping vedr bruk av ”hybridkapital”) • Innstramning vedr beregningsgrunnlaget for kapitaldekning • Kapitalkrav knyttet til operasjonell risiko • Strengere krav til likviditetsbuffere – bankene må ha lett omsettelige aktiva og kunne klare seg en tid, selv om markedene fungerer dårlig • Det vil bli innført nye kvantitative likviditetskrav • Tilsynet med finansnæringen samordnes/harmoniseres mer mellom landene • Samtidig var det et problem for myndighetene at bankene ble mer forsiktige i sin utlånspolitikk • Reguleringer bør være minst mulig prosykliske • Omfattende høringsrunder pågår, implementering vil komme gradvis i 2013-2019
Det går jo helst bra • Over halvparten av AS-ene overlever fem år • De som overlevde hadde fire ganger så mange sysselsatte etter 5 år som ved oppstart • Jo større foretak ved oppstart, jo bedre • De som går konkurs, har neppe livets rett (Kilde: Statistisk sentralbyrå)
Når det ”butter” i et selskap • Interessentene • Det offentlige • Ansatte • Finanskreditorer • Øvrige kreditorer • Eierne • Har noen tro på selskapet? • Hvem er i så fall villige til å stille opp med likviditet/kapital? • Problemer oppdages for sent • Problemene er ofte for store – det er for lite egenkapital og likviditet tilgjengelig for å løse problemene
Mulige fremgangsmåter • Kreditorforhandlinger - utenrettslige ”gjeldsforhandlinger” • Gjeldsforhandlinger etter loven • Konkurs
Kreditorforhandlinger • Frivillighet, konfidensialitet, enstemmighet • Hensiktsmessig når man har tro på selskapet – noen er dessverre ikke liv laga • Særlig hensiktsmessig for små bedrifter • Samspill eiere - kreditorer • Dersom interessentene kommer i dialog i tide og har tro på selskapet, er det ofte mulig å finne løsninger (moratorium/utsettelser, henstand) • Berører ikke ansatte eller offentlige myndigheter
Sentrale utfordringer ved gjeldsforhandlinger (adv. Ro, 2004) • Få eller ingen frie eiendeler • Store prioriterte krav • De ansattes rettigheter • Råderett over tingsinnbegrepspant • Krav om minimumsdividende og full likebehandling • Betalingsordning eller akkord for prioritert gjeld • Selskapsrettslige hindringer • Refleksjoner: • Dette er de sentrale utfordringene • Det dreier seg om mye mer enn pant • Når det først har gått så langt, er det lite egenkapital å hente i eiermiljøene
Gjeldsforhandlinger etter loven • Kostbar prosess i seg selv • Neppe egnet for mindre selskaper • Fordrer erfaring og kyndighet i gjeldsforhandlinger • Formelle skranker og bindinger gjør ofte modellen lite attraktiv • Gjennom en akkord forsvinner en del verdier fra et selskap, mens finansieringsbehovet er like stort eller større • Det skal både ettergis krav, samtidig som finansieringsbehovet og risikoen øker • Det er ofte ”de andre interessentene” som ikke bidrar til å finne løsninger
Konkurs • Når man ikke har tro på selskapet • Det er behov for sanering/ ”generaloppgjør”/ brudd med fortiden
Hvorfor oppnås utenrettslige løsninger? • Løsninger finnes ofte best i et samspill mellom selskapets administrasjon, eiere og kreditorer • Det er funnet løsninger for mange bedrifter gjennom utenrettslige prosesser • Når eierne stiller opp, er ofte bankene også villige til å bidra til refinansiering • Myndighetene har sett at bankene bidrar • Det legges også fra bankenes side ned mye arbeid for å hjelpe bedrifter • Når man har tro på et selskap, finner man muligheter • Gjeldsbetjeningsevne er det mest sentrale • Verdien på et aktuelt realisasjonstidspunkt er ofte ikke all verden, uavhengig av hvem som realiserer • Hva vil gi best uttelling over tid – bankene kan ofte vente på at verdier kommer tilbake • Banker har tatt posisjoner for å få selskaper videre • Vi har et sterkt bankvesen
Andre løsninger utenom gjeldsforhandlingsinstituttet • Bankene tar også en del tap gjennom private gjeldsordninger som egentlig er tap oppstått i næringsvirksomhet
Avsluttende refleksjoner • Er en amerikansk ”Chapter 11” modell tilpasset norsk virkelighet? • Vernet av arbeidstakernes rettigheter er sterkt • Vernet av det offentliges interesser er sterkt • Større fokus på eierinteresser i USA – mulighetenes land • Der hvor det ikke finnes løsning gjennom dialog, er det vanskelig å se at gjeldsforhandlinger hadde avhjulpet situasjonen • Ta tak tidlig nok, slik at det fortsatt finnes likviditet • Kan man drive for lenge – hva er ”forsvarlig”? • Prioriterte krav (skatter og avgifter, lønn og feriepenger) gjør det vanskelig å finne løsning under gjeldsforhandlinger – er det mulig å finne ordninger for utsettelser eller lignende? (betalingsordning for skatter og avgifter, lån i lønnsgarantifondet) • Bredt spekter av problemer – mange løsningsmuligheter
Takk for oppmerksomheten!Spørsmål – kommentarer - innspill? Jan.digranes@fno.no +47 23284330/ +47 90967654