St meld nr 47 2008 2009 samhandlingsreformen rett behandling p rett sted til rett tid
Download
1 / 42

Stld.nr 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid - PowerPoint PPT Presentation


  • 146 Views
  • Uploaded on

St.meld.nr 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid. Samhandlingsreformen – mandat. Hvilke økonomiske og juridiske systemer trengs for at rett samhandling skal skje på grunn av systemet?. Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 (2008-2009).

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Stld.nr 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid' - kiril


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
St meld nr 47 2008 2009 samhandlingsreformen rett behandling p rett sted til rett tid

St.meld.nr 47 (2008-2009)Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid


Samhandlingsreformen mandat
Samhandlingsreformen – mandat

Hvilke

økonomiske og juridiske

systemer trengs for at

rett samhandling

skal skje

på grunn av

systemet?


Samhandlingsreformen st meld nr 47 2008 2009
Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 (2008-2009)

  • Samhandlingsreformen lagt frem som en melding til Stortinget

  • Meldingen ble lagt frem 19. juni 2009

  • Oversendt Stortinget for videre behandling

  • Tidspunkt for behandling 25. mars/27. april

  • Meldingen skal komitebehandles og deretter debatteres/vedtas i Stortinget

  • Alle endringer med budsjettmessige konsekvenser må håndteres ifm den ordinære budsjettbehandlingen

  • Alle endringer som krever lovendring sendes på høring før Stortingsbehandling


Utfordringsbildet
Utfordringsbildet

  • Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester

  • Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom

  • Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne


Samhandling satt i system

Pasientens

behov

Samhandling satt i system

Individuell plan

Kommunehelsetj.

Spesialisthelsetj.


Vi blir eldre og eldre
Vi blir eldre og eldre

90 år og eldre

80-89 år

67-79 år

Kilde: SSB


Sykdomsbildet endrer seg

Rus, kreft, diabetes, overvekt, kols, psykiske lidelser demens

Infeksjons-

sykdommer

Hjerteinfarkt

2050

2000

år 1900

1950


Fra reparasjon til forebygging
Fra reparasjon til forebygging

I dag

Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser

Framtid

Kostnader

Død

Fødsel

Tidligfase

Diagnose

Kronisksyk

Komplikasjoner

Forebygging


Antall dialyser 1980-2008

1998: 540 pas

2008: 1158 pas

2015: 3900 pas

143000

2008

63 000

1998

26 000

1988

Kilde: Norsk Nefrologiregister



Perspektivmeldingen (St meld nr 9 (2008-2009):

”Det framgår at de offentlige utgiftene til helsetjenester vil øke fra vel 7 pst. av BNP i 2005 til hhv. 14 og 17 pst. i 2060 i de to alternativene (regnet som andel av BNP for Fastlands-Norge øker andelene fra i underkant av 10

pst. til hhv. 14½ og 17½ pst.).”


Komparativ nordisk analyse
Komparativ nordisk analyse

  • Spesialisthelsetjenesten i Danmark, Finland, Norge og Sverige er ikke likt definert og avgrenset

  • Sykehusforbruket i Norge er samlet sett er betydelig høyere enn i Sverige og Finland

  • Gjennomsnittlig liggetid for innlagte pasienter i Norge lavere enn i de andre landene - indikator på at Norge er kommet kortere når det gjelder å ta i bruk dagbehandling og poliklinisk behandling enn våre naboland

  • Sykehusforbruket blant eldre er betydelig høyere i Norge enn i Finland.


  • Det er en hypotese at det lave nivået på ressursbruk i Finland henger sammen med en modell hvor ansvaret for alle helse- og sosialtjenester ligger på samme nivå.

  • Analysene av forbruket av somatiske sykehustjenester avdekker både forskjeller i forbruksnivå og forbrukssammensetning som det er ønskelig å følge opp, for eksempel forholdet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i de fire landene.


Er systemene tilpasset utfordringsbildet
Er systemene tilpasset utfordringsbildet? Finland henger sammen med en modell hvor ansvaret for alle helse- og sosialtjenester ligger på samme nivå.

  • Kommuner som satser på aktiviteter som forhindrer og reduserer sykehusinnleggelser vil bare få kostnader mens gevinsten tilfaller sykehusene (kommunene er rammefinansiert mens regionale helseforetak er stykkprisfinansiert)

  • Systemene underbygger ikke god og hensiktsmessig arbeidsdeling og godt samarbeid (utskrivningsklar men kan ikke sendes hjem)

  • Problemforståelsen er at noen aktiviteter foregår på sykehus ikke fordi de må foregå der, men fordi forholdene ikke er lagt til rette for at kommunene kan utføre dem


Riktig spesialist Finland henger sammen med en modell hvor ansvaret for alle helse- og sosialtjenester ligger på samme nivå.

Riktig nivå

Samhandlingsreformen


Riktig spesialist p riktig niv
Riktig spesialist på riktig nivå? Finland henger sammen med en modell hvor ansvaret for alle helse- og sosialtjenester ligger på samme nivå.

Tilvekst siden 2002

flere sykehus

spesialister

flere fastleger

2007-tall

legeårsverk

legeårsverk



Samhandlingsmeldingen 5 hovedgrep
Samhandlingsmeldingen: 5 Hovedgrep for å lykkes med strategien

  • Klarere pasientrolle

  • Ny fremtidig kommunerolle

  • Økonomiske insentiver

  • Spesialisthelsetjenesten

  • Tydeligere prioriteringer på tvers (NHOP)

    I tillegg forskning, utdanning, IKT


Kommune helse reform
Kommune for å lykkes med strategienhelsereform

  • Riktig tiltak

  • Riktig sted

  • Riktig tid

Vekst i kommunale rammer

Fokus på forebygging

Økonomiske insentiver


Finansiering av helse og omsorgstjenesten preget av
Finansiering av helse- og omsorgstjenesten preget av: for å lykkes med strategien

2 forvaltningsnivåer

  • Kommunale omsorgsoppgaver finansieres i hovedsak gjennom kommunenes frie inntekter

  • Helsetjenesten i kommunen har et stort innslag av folketrygdfinansiering

  • Sykehusene finansieres gjennom statlige tilskudd (rammetilskudd og aktivitetsbaserte tilskudd)


Mulige tiln rminger
Mulige tilnærminger for å lykkes med strategien

  • Samle alt på et forvaltningsnivå

    - Staten

    • Kommunene

  • Kommunene får et økonomisk medansvar for behandling i spesialisthelsetjenesten


Virkemidler - ø for å lykkes med strategienkonomi

Vekst i rammene til kommunene

Egne midler til forebygging

Nytt insentivsystem

Utskrivingsklare pasienter


Nytt økonomisk insentivsystem for å lykkes med strategien

Stykk %

Finansiering

Ramme %

Sykehus – system i dag

40

60

Sykehus – nytt system

30

70

Spleiselag kommune og stat

20/10

70

Rus og psykisk helse

20

80


Riktig tiltak for å lykkes med strategien

Riktig sted

Riktig tid

Det skal lønne seg med:

60%

ramme

40%

DRG

20%

20%


Utskrivingsklare pasienter for å lykkes med strategien

Kostnad for utskrivingsklare pasienter overføres til kommunen

Kommunen har 100 % betalingsplikt fra første dag


Kommunal medfinansiering
Kommunal medfinansiering for å lykkes med strategien

  • 20 pst kommunal medfinansiering

  • Tre ulike innretninger

    • Generell modell – alle aldersgrupper og diagnoser

    • Avgrensning diagnose

    • Aldersbasert


Noen utfordringer videre arbeid
Noen utfordringer/videre arbeid for å lykkes med strategien

  • Utjevningsordninger for særskilt kostnadskrevende behandlinger

  • Kommunalt samarbeid

  • Oppgjørsordninger fra kommunene til RHF

  • Styringsinformasjon til kommunene

  • Befolkningsgrunnlag

    • Forutsigbar kommunal økonomi

    • Fordelingsnøkkel


Kommunesamarbeid midt telemark
Kommunesamarbeid – for å lykkes med strategienMidt-Telemark

Forpliktende avtale

mellom

kommuner og helseforetak

5 500

Sauherad 4 200

Nome

6 500

16 200

Telemark

Wikipedia


Utvikle en ny fremtidig kommunerolle videre prosess
Utvikle en ny fremtidig kommunerolle – videre prosess for å lykkes med strategien

Det legges opp til grunn følgende milepæler (omtale i 2010-budsjettet):

  • Nasjonal helseplan legges frem i 2010

  • Lovproposisjon fremmes i 2010 – omfatter bl.a. fremtidige kommunale oppgaver og ansvar, lovpålagt kontaktpunkt i kommunen og forpliktende avtalesystem

  • Kommunal medfinansiering/fullfinansiering 2012


Kommunehelsetjenester
Kommunehelsetjenester for å lykkes med strategien

  • Legetjenester

    • Flere fastleger

    • Offentlige legetjenester

    • Legevakt

  • Fagfolk med kunnskap og kompetanse

  • Forskning og veiledning


Rehabilitering habilitering
Rehabilitering - habilitering for å lykkes med strategien

  • Tverrfaglige team: rus, diabetes, kols, psykisk helse, demens, lindrende behandling

  • Brukermedvirkning

  • Koordinator


Forebyggende helsetjenester
Forebyggende helsetjenester for å lykkes med strategien

  • Kommunale planer

  • Lærings- og mestringssentre

  • Lavterskeltilbud

  • Samarbeid frivillig sektor


F r istedenfor etter sykehus
Før, istedenfor, etter – sykehus for å lykkes med strategien

  • Etterbehandling

  • Rehabilitering

  • Observasjon

  • Forebygging

Kommunehelsetjenesten

Spesialisthelsetjenesten


  • Er det kommunens budsjett som skal bestemme tilgangen til spesialisthelsetjenesten heretter?

    • Pasientrettighetsloven endres ikke

  • Ny rolle for sykehusene – fortsatt vekst i sykehusbudsjettene, men mer av veksten fremover skal komme i kommunene

  • Hensikten er bedre arbeidsdeling og ikke konkurranse mellom kommuner og sykehus om pasientene



Oppsummering
Oppsummering hverandre fordi mange kommuner er for små til å håndtere økonomisk risiko og etablere et kostnadseffektivt godt faglig tilbud

Meldingen skisserer hovedlinjer i det videre

arbeidet:

  • Utvikling av ny pasientrolle som gir større mulighet enn i dag til å være rett inn mot helhetlige pasientforløp

  • Utvikling av ny fremtidig kommunerolle

  • Endring av finansieringssystemet

  • Utvikling av spesialisthelsetjenesten slik at de i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse

  • Det skal fremover legges til rette for at en større andel av forventet vekst i helse-og omsorgstjenestens samlete budsjetter kommer i form av frie inntekter tilkommunene


  • Ved en eventuell oppgaveoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal tilknyttede ressurser følge med

  • Det skal fremover legges til rette for at veksten i legetjenester i hovedsak kommer i kommunene

  • En IKT-strategi som både legger til rette for elektronisk kommunikasjon mellom tjeneste og pasient, men også tilrettelegger for kommunikasjon og samarbeid mellom alle deler av tjenesten

  • Skissering av utviklingslinjer for utdannings-og personalpolitikk som understøtter samhandlingsreformens målsetninger


  • MYE GJENSTÅR. Det Regjeringen har lagt frem frem er en stortingsmelding – ikke et forslag til nytt lovverk. Mye skal derfor konkretiseres og forhandles om før reformen er klar i 2012.

  • Når de enkeltstående tiltakene skal konkretiseres vil Helse- og omsorgsdepartementet ha stor nytte av mottatte innspill i tillegg til at det vil bli gjennomført høringsrunder overfor berørte aktører.


ad