1 / 52

Rehabilitering ved KOLS

Rehabilitering ved KOLS. Foredrag NSF-FLU møte 2.april 2011 Sabine Sandweg-Zähler. Disposisjon. Fakta om KOLS Hvorfor lungerehabilitering Behandling: Medikamentell og ikke-medikamentell Poliklinisk lungerehabilitering Rehabilitering ved eksaserbasjoner Konklusjon. KOLS:Risikofaktorer

Download Presentation

Rehabilitering ved KOLS

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Rehabilitering ved KOLS Foredrag NSF-FLU møte 2.april 2011 Sabine Sandweg-Zähler

  2. Disposisjon • Fakta om KOLS • Hvorfor lungerehabilitering • Behandling: Medikamentell og ikke-medikamentell • Poliklinisk lungerehabilitering • Rehabilitering ved eksaserbasjoner • Konklusjon

  3. KOLS:Risikofaktorer Gener Ernæring Infeksjoner Socio-økonomisk status Aldrende samfunn

  4. KOLS: Inndeling etter spirometriverdier,såkalt GOLD-klassifikasjon Stadium I: Mild KOLS FEV1/FVC < 70% FEV1 >/= 80 % av forventet • Lite symptomer, ev. kronisk hoste med sekret fra luftveier, pas. føler seg ikke innskrenket i hverdagen, angir subj. ofte ”dårlig kondis”

  5. KOLS: Inndeling etter spirometriverdier,såkalt GOLD-klassifikasjon • Stadium II: Moderat KOLS • FEV/FVC < 70% • FEV1 < 80% og >/= 50% av forventet • Økende funksjonsdyspne, ev. første eksaserbasjoner, ofte allerede økende inaktivitet

  6. KOLS: Inndeling etter spirometriverdier,såkalt GOLD-klassifikasjon • Stadium III: Alvorlig KOLS • FEV1/FVC> 70% • FEV1 < 50% og >/= 30% • Dyspne i hverdagen, hyppigere eksaserbasjoner og infeksjoner, ev. første sykehusinnleggelser. Økende inaktivitet

  7. KOLS: Inndeling etter spirometriverdier,såkalt GOLD-klassifikasjon • Stadium IV: Svært alvorlig KOLS • FEV1/FVC < 70% • FEV1 < 30 %av forventet eller • FEV1 < 50% av forventet og kronisk respirasjonssvikt • Ofte dyspne ved små anstrengelser som av/påkledning, stell; hyppige eksaserbasjoner som kan være livstruende, dårlig livskvalitet og prognose; systemiske symptomer

  8. KOLS og ko-morbiditet(samtidig økt forekomst av andre sykdommer) • Dobbelt så høy forekomst av kardio-vaskulære sykdommer hos pasienter med KOLS enn hos pasienter som ikke har KOLS (påvist i en kanadisk studie) • Osteoporose • Luftveisinfeksjoner • Depresjon • Diabetes • Lungekreft

  9. KOLS og systemiske symptomer • Muskulær dysfunksjon og svekket muskelkraft (såkalt ”fatigue”) fører til at pasientene opplever mer dyspne, noe som igjen fører til økt inaktivitet. • Man vet i dag at muskelfatigue er ikke bare uttrykk for utmattelse av musklene pga. at pasienten trenger mer kraft for å puste men også en systemisk symptom av KOLS sykdommen, forårsaket av systemisk betennelse i kroppen.

  10. KOLS og systemiske symptomer • OBS: Ikke alle KOLS pasienter har systemiske symptomer men hos mange pasienter med alvorlig KOLS og hyppige eksaserbasjoner spiller systemiske symptomer en stor rolle. • Hypoxi, dårlig ernæringstilstand, systemisk betennelse i kroppen og inaktivitet er både årsak og følge av forverrelser og pasienter er fanget i en fatal vondt sirkel.

  11. KOLS og systemiske symptomer • Vekttap og lav BMI (body mass index) er assosiert med økt dødlighet av KOLS • Også når det gjelder vekttap, er dette ofte ikke bare følge av dårlig matlyst pga. dyspne men en systemisk effekt av sykdommen • Spesielt tap av såkalt ”fat free mass”, dvs. pasienten taper først og fremst muskelmasse fremfor fett, er relatert til dårlig prognose

  12. KOLS og inaktivitet -Årsaker • Inaktivitet er en viktig årsak til muskelabnormaliteter som finnes hos KOLS pasienter • Systemisk inflammasjon • Tap av ”fat free mass” • Behandling med kortikosteroider • Oxidativ stress

  13. KOLS og inaktivitet • Data fra T.Troosters, prof. for fysioterapi fra Belgia: • Inaktivitet kommer tidelig i sykdommen; målet for KOLS pasienter i undersøkelsen var å gå 8000 skritt per dag, flertallet av pasienter med lett og moderat KOLS klarer ikke dette. • Pasienter med lav aktivitetsnivå opplever betydelig mer dyspne ved samme aktivitet enn pasienter som mosjonerer regelmessig

  14. KOLS og inaktivitet forts. • Ved eksaserbasjoner som førte til sykehusopphold: 1 mnd. etter utskrivelse hadde pasienter samme lungefunksjon som før men hadde samme aktivitetsnivå som en pasient rett før lungetransplantasjon (1000 trinn per dag), gjennomsnitt for pas. med stabil KOLS er 2000 trinn per dag. • Pas. som ble transplantert hadde 1 år etterpå fortsatt lav aktivitetsnivå

  15. KOLS og inaktivitet • Inaktivitet ble ut fra studier identifisert som egen risikofaktor for dårlig prognose av KOLS. • Revurdering av Copenhagen city study hvor man observerte pasienter med KOLS i 20 år: Tydelig økt dødlighet i pasientgruppe med lav fysisk aktivitetsnivå

  16. KOLS og inaktivitet forts. • Pasienter mister ca. 6% av sin muskelkraft per sykehusopphold, dvs. tap av ca.1% av muskelkraft per dag! • Fysisk aktivitet under innleggelse for eksaserbasjon: 7-10 minutter • Data fra Pitta et al (2005): Aktivitet under innleggelse dag 2- 6 min.; dag 7-12 min., 1 mnd. etter utskrivelse - 25 min., i stabil fase -25 min.

  17. KOLS: BehandlingMål ved behandling av KOLS • Lindre symptomer • Forhindre sykdomsprogresjon • Forbedre fysisk kapasitet • Forbedre helsetilstanden og livskvalitet • Forhindre og behandle komplikasjoner • Forhindre og behandle eksaserbasjoner • Forhindre eller minimere bivirkninger av behandlingen • Redusere mortalitet

  18. Active reduction of risk factor(s); influenza vaccination Addshort-acting bronchodilator (when needed) I: Mild II: Moderate III: Severe IV: Very Severe Addregular treatment with one or more long-acting bronchodilators (when needed); Addrehabilitation Addinhaled glucocorticosteroids if repeated exacerbations Addlong term oxygenif chronic respiratory failure. Considersurgical treatments

  19. KOLS: Medikamentell behandling • Kan bedre eller minske symptomer • Kan redusere hyppighet og alvorlighetsgrad av akutte eksaserbasjoner • Bedrer generell helsetilstand • Bidra til større toleranse for fysiske anstrengelser • Påvirker ikke sykdomsforløp med langsom reduksjon av lungefunksjon

  20. KOLS: Ikke medikamentell behandling • Røykeslutt er den mest effektive og kostnadseffektive intervensjonen for å minske risikoen for utvikling av KOLS og bremse utviklingen av sykdommen/fall i lungefunksjonen

  21. Ikke medikamentell behandling: Røykeslutt • Data fra K.E.Lund, Sirius • Norge: 2000-40% røykere, 31 % daglig, 9% av og til. 2010 - 20%, men fortsatt 6000 dødsfall/år • Simuleringsmodell: 10% røykere om 30-35 år, men mer ”hard core” røykere • Ulik ”røykerprofil” på 60-70 tallet og i dag (kort utdanning, annen risikoprofil, psyk. problemer, lav mestringsevne, høy avhengighet, fremtidig nikotinidentitet) • Større fare for utstøtningsmekanismer (meningspolarisering, majoritetsmakt, marginalisering, deklassering) og ”backlash”mekanismer med identitets-konstruksjon hos røykere

  22. Ikke medikamentell behandling: Røykeslutt • Kurs: Bare 3% av røykere delta på kurs • Uassisterte røykesluttforsøk gjøres av 75% av røykere og de er til dels like effektive som assisterte røykesluttforsøk (effektiv hos 3-5%) • ”Minimalintervensjoner”, dvs. at man gjentatte ganger snakker om røykeslutt har ganske bra effekt (+ 1-3%), regelmessig oppfølging, f. eks. hos primærlegen kan gi ytterliggere effekt

  23. Ikke medikamentell behandling: Røykeslutt • Skadereduksjon: informere om/oppfordre til bruk av mindre farlige tobakksprodukter • Meget viktig: Oppfølging etter oppnådd røykeslutt • Sist men ikke minst: kan VI bli flinkere til å motivere pasienter til røykeslutt?!?

  24. KOLS: Ikke medikamentell behandlingLungerehabilitering-Pasientopplæring • Bedre forståelse av sykdommen • Bedre mestring av sykdommen • Riktig bruk av medisiner - forståelse av behandlingsprinsipper – tidligere behandling ved forverrelser • Bedre livskvalitet • Hjelp til røykeslutt • Kontakt med andre pasienter

  25. Lungerehabilitering:Rehabiliteringsfaser(modifisert etter O.K.Refvem)

  26. Lungerehabilitering i spesialisthelsetjeneste(på akuttsykehus) • Veileder fra 1. februar 2008 fra SHD • Betaling med ISF (Innsatsstyrt finansering) • 3 typer rehabilitering: • Grupperettet pasientopplæring • Poliklinisk rehabilitering • Dagrehabilitering for innlagte pasienter

  27. Grupperettet pasientopplæring • Helsepedagogiske tilbud som opplæringsprogramm med informasjon om sykdommen, behandlingsformer, egenbehandling • Målgruppe: Mennesker med kroniske lidelser • Klar diagnose er ingen forutsetning • Takst A99 + 1 egenandel

  28. Poliklinisk rehabilitering • Rehabiliterende tilbud som er individuelt rettet men hvor deler av det faglige tilbudet ev. utføres som gruppebehandling • Kombinasjon av tiltak som er av rent behandlende karakter og informative og grupperettede • Målgruppe: Pasienter med kroniske lidelser, diagnose må være stilt

  29. Poliklinisk rehabilitering • Krav til programmet: • Individuell tilpasset den enkelte pasient • Tilrettelagt plan for pasienten før oppstart • Minst 3 helsefaggrupper involvert Krav til journalføring: ansvarlig lege, programmets innhold, hvordan inngår de ulike faggrupper, 2 individuelle notater ved oppstart og avslutning

  30. Poliklinisk rehabilitering • Henvisning fra lege kreves • Lege skal stå ansvarlig for faglig innhold og gjennomføring • 1 legekonsultasjon (oppfølgende samtale eller behandlingsrettet tiltak) inngår i programmet • Forut programmet: poliklinisk konsultasjon for å vurdere pas. individuelle rehabilitasjonsbehov (inngår ikke i programmet) • Finansering er begrenset til 10 dager pr pasient pr program pr kalenderår • Hoveddiagnose Z50.9 = Behandling som omfatter bruk av uspesifisert rehabiliteringstiltak, DRG 462O • Bidiagnose: KOLS, astma etc

  31. Poliklinisk rehabiliteringPraktisk gjennomføring • Program 2 x pr. uke, 5 uker, 6x pr år • Foremiddag: undervisning • Ettermiddag: trening og fysioterapi • Faggrupper: Lege, sykepleier, fysioterapeuter, ergoterapeut, sosionom, psykolog, prest, ernæringsfysiolog • Evaluering • Legekonsultasjon (avsluttende samtale og behandlingsplan)

  32. Poliklinisk lungerehabilitering Lengde av programmet • Trening: effektiv ved korte programmer (6-8 uker), anbefalt fortsatt trening med veiledning minst 1 gang per uke • ”Livsstilendringer” krever lange programmer: minst 3, best 6 mnd. eller lengre • Ren undervisning har lite/ingen effekt

  33. Poliklinisk lungerehabiliteringInnhold i programmet: Trening • Meget viktig: Styrketrening av store muskelgrupper - mindre krevende for ventilasjon • Høy intensitet (70-80% av maks. belastbarhet) • Høy intensitets styrketrening forbedrer utholdenhet. • Tilpasset aerob utholdenhetstrening • Kontroll av effekt: 6 minutters gangtest, shuttle walk test, Quadriceps-styrke • Trening av respirasjonsmuskler: usikker effekt

  34. Poliklinisk lungerehabiliteringInnhold i programmet: Undervisning • Motto: Mindre er mer ! Fokusere på det som er viktig for pasienten • Kombinasjon av teori og praksis, f. eks. hoste/pusteteknikker, medisinbruk, ergoterapi • Informere om de medisiner som pasienten faktisk bruker • Gjenkjenne symptomer for eksaserbasjoner og opptrapping av medisinering • ”Å leve med kronisk sykdom”: Problemer knyttet til det, livskvalitet og mestrings-strategier • Ernæring

  35. Poliklinisk lungerehabilitering: Utfordringer • Tilbud: • 1.2 % av KOLS pasienter i Canada (Brooks et al, 2006) og mindre enn 1% av pasienter i Nordsverige får tilbud om lungerehabilitering (Ahrnquist et al, Bachelor thesis, 2008) • Pasienter med KOLS grad II og stabile pasienter med KOLS grad III behandles i primærhelsetjenesten og det er ønskelig med forbedret samhandling og oppbygging av tilbud i primærhelsetjeneste. • Første studier viser at lungerehabilitering i primærhelsetjeneste er gjennomførbar, effektiv og trygg.(Vest et al , Clinical resp. Journal 2011)

  36. Poliklinisk lungerehabilitering: Utfordringer • Livsstilendringer - Vedlikehold • Signifikant bedring av mange parametre målt etter 3 mndr. med tverrfaglig lungerehabilitering hadde ikke ført til mer aktivitet i det daglige (Pitta et al, 2008) • Faktorer som er viktig for vedlikehold (etter B.K.Lomudal, NTNU): • Felleskap (sosial støtte, tilhørighet, ansvar, aktiv medvirkning) • Opplevd bedring • Trygghet:(rom for læring, trygge rammer for aktivitet, jevn oppfølging) • Behov for forskning! I mellomtiden: Bedre kommunikasjon og utnytte tilbud som finnes allerede!?

  37. Akutt-rehabilitering ved eksaserbasjoner • Metaanalyse av studier har vist at rehabilitering rett etter SH opphold for eksaserbasjon • reduserer fare for ny innleggelse og flere eksaserbajoner, • forhindrer muskeltap • forbedrer livskvalitet • reduserer ev. mortalitet • (Puhan et al, 2010)

  38. Akutt-rehabilitering ved eksaserbasjoner • Kombinasjon av optimal medikamtentell behandling og rehabilitasjon har en additiv effekt som er større en effekt av det enkelte tiltak alene • Hva kan vi gjøre, når KOLS pasienter er innlagt med eksaserbasjon?

  39. 1.Lunge og luftveier • Passe på og kontrollere at pasienten får sin inhalasjonsmedisin på riktig måte (pasient administrerer selv, står det ofte i journal bak inhalasjonmedisin….?!), pasienten skal fortsette med forebyggende inhalasjonsmedisin ved innleggelse for eksaserbasjon • Kontroll av inhalasjonsteknikk ved sykepleier og ved lege under visitt, ev. bytte til spray med kolbe

  40. 1.Lunge og luftveier forts. • Informere om virkning av medisin (hurtigvirkende vs. forebyggende,langtidsvirkende medisin). • Man antar ofte at pasientene kan dette men erfaring lærer oss at man ikke kan forklare og kontrollere inhalasjonsteknikken og informere om medisin ofte nok…!!! • Snakk med pasienten om røykeslutt og tilby hjelp nikotinplaster, oppstart med Champix

  41. 2. Ernæringstilstand • Vei og mål pasienten dersom det er mulig (tips: høyde er protokollert på lungefunksjon, dersom pasienten har vært på lungepoliklinikk, kan tas derfra) • Regne ut BMI • Kartlegge matinntak hos pasienter med lav BMI (protokoll) • Informer pasienten om viktighet av å spise nok og riktig, del ut brosjyrer f.eks. fra LHL

  42. 2. Ernæringstilstand forts. • Gi informasjon om produkter til økt kaloritilførsel som Calogen, næringsdrikker (Respifor), pulver man kan blande inn i mat • Informer pårørende eller hjemmesykepleieren/ personalet på sykehjem om viktighet av riktig ernæring og vektøkning (evl. at man kan protokollere matinntak hjemme i stabil fase og regne ut kalorier) • Søk om dekning av kostnader til aktuelle næringsdrikker ved utskrivelse, skriv blå resept,de skal stå på utskrivningsskjema som en del av behandlingen. • Henvis ev. til klinisk ernæringsfysiolog (poliklinisk time)

  43. 3. Muskelfatigue/inaktivitet • Husk: Pasienten taper 1% muskelkraft per dag han er innlagt • Tidelig fysioterapi og mobilisering viktig!! • Koble inn fysioterapi med en gang pasienten er innlagt. Vis pasienten øvelser som de kan gjøre i sengen.

  44. 3. Muskelfatigue/ inaktivitet forts. • Planlegg videre rehabilitering under sykehusopphold • Lungefysio: Søk om Flutter som er et hjelpemiddel til lungefysioterapi • Viktig: Formidle til pasient, pårørende og fastlegen betydning av rehabilitering !!! • Dokumentasjon: BMI, ernæringsråd, røyking, rehabilitering skal inn i epikrise

  45. KONKLUSION • KOLS er den eneste kroniske sykdommen som viser en tydelig økning i dødelighet siden 70-tallet • Antall KOLS pasienter vil øke i fremtiden: ”KOLS epidemi” • Inaktivitet ble ut fra studier identifisert som egen risikofaktor for dårlig prognose av KOLS og kommer tidelig i sykdomsforløp

  46. KONKLUSION forts. • Medikamentell behandling har begrenset effekt • Røykeslutt er viktigste tiltak • Derfor er allerede ved mild/moderat KOLS tverrfaglig tilnærming og lungerehabilitering med trening meget viktig

  47. KONKLUSION forts. • Trening og regelmessig fysisk aktivitet er et hjørnestein i all lungerehabilitering og meget viktig i alle sykdomsstadier • Forskning viser at ALLE KOLS pas. Har nytte av treningsprogrammer tilpasset sine muligheter • Etablering av lungerehabilitering i primærhelsetjeneste og samhandling er områder som by på utfordringer og muligheter i fremtiden

More Related