Diversiteten i den norske UH-sektoren

Diversiteten i den norske UH-sektoren Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Analyseavdelingen i NOKUT

Mangfoldige høyere utdanningssystem? • Alle land har en intensjon/politisk målsetting om å ha et mangfoldig høyere utdanningssystem • Institusjoner med ulike profiler, sluttprodukter etc. • I prinsippet en klar arbeidsdeling og spesialisering mellom de ulike institusjonstypene – i sum skal de gi hva samfunnet trenger av utdanning, forskning, formidling og innovasjon

Hva mener vi med institusjonelt mangfold/diversitet?

Hvorfor er mangfold positivt? • Mangfold er sett på som positivt fordi det forventes: • å øke valgmulighetene for studentene (møter studentenes behov og fører til økt sosial mobilitet); • øker den totale effektiviteten i det høyere utdanningssystemet: • Det åpner opp høyere utdanning for samfunnet, • det legger til rette for og opprettholder spesialisering innen systemet, • det møter kravene fra et stadig mer komplekst samfunn og arbeidsmarked;

Hvorfor er mangfold positivt • gir muligheten til å benytte ulike organisasjonsmodeller; • beskytter institusjonell autonomi; • tillater både eliteutdanning og masseutdanning; • Legger til rette for arbeidsdeling og spesialisering i forhold til forskning og utviklingsarbeid • legger til rette for reformer gjennom institusjonell konkurranse

Hva styrer mangfold? • Statlig styring versus markedet • Offentlige myndigheters styring av høyere utdanning: Benytte metaforen ”Gartner” • Pleie og opprettholde mangfoldet – (samt luke bort uønsket ”ugress”)

Ulike modeller for å strukturere de høyere utdanningssystemene • Diversifiserte flerfaglige system • USA og Canada • Todelt binært system • Tyskland, Østerrike, Sveits, Nederland og Finland: Universiteter (utdanning og forskning) versus høgskoler (rene profesjonsrettede utdanningsinstitusjoner) – nærmest vanntette skott • Enhetlige integrerte systemer • Storbritannia og Australia: Alle har benevnelsen universiteter – men likevel i ulike ”divisjoner” – klare statusforskjeller mellom institusjonene • Todelte systemer med muligheter for ”opprykk” (men ikke ”nedrykk”) • Norge og Sverige

Konturene av et nytt utdanningslandskap? • Høyere utdanning preget av økt konkurranse om studenter nasjonalt og internasjonalt • Forskningen endrer seg i retning av større fagmiljøer - der intensjonen er høyere kvalitet • Tverrfagligheten og flerfagligheten øker • Den internasjonale konkurransen om forskningsmidler og talenter øker • Mange land bygger eliteinstitusjoner

Høyere utdanning i endring i de nordiske land • Høyere utdanning knyttes til økonomi – verdiskapingsperspektivet • Global konkurranse om talentene • Konsekvens: UH-institusjonene søker å konsentrere de faglige og økonomiske/-administrative ressursene i større og mer slagkraftige miljøer • Rendyrker dannelsen av eliteinstitusjoner • USA og Storbritannia har hatt det i lengre tid – nå følger flere europeiske land etter • Det tyske eksellensinitiativet med utvalgte ”fyrtårn” • Frankrike – myndighetene satt av 35 milliarder euro for bl.a. å bygge opp nye eliteinstitusjoner

Norge • I den internasjonale konteksten er den norske høyskolesektoren unik: Ingen andre land bruker så mye tid og ressurser på FOU i sin høyskolesektor • Stor drift i høyskolesektoren mot ”opprykk” til universitetsstatus • Felles UH-lov og stillingsstruktur, felles normer og verdier • Går vi i retning av å få bleke kopier av originalen? • Bør alle få lov til å kalle seg universiteter? • Poenget er ikke hva de heter – men hva de gjør – eller?

Kartet til Tora Aasland • Sett inn bilde av Aftenposten

Institusjonslandskapet på tertiærnivåInstitusjonell mobilitet gjennom NOKUT-akkrediteringer2003-10 FAGSKOLEUTDANNING HØYERE UTDANNING Universiteter (8 statlige) Vit. høyskoler (6 statlige, 3 private) 1 3 1 3 Fagskoler med egen fullmakt (0) Høyskoler (29 statlige, 8 private) 8 0 Ikke-akkrediterte høgskoler (23 private) Fagskoler (99) 2 8 99 Alle som har fått sitt første HU-tilbud godkjent av NOKUT Alle som har fått fagskole-tilbud godkjent av NOKUT 24.05.2014 | 13

Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler Tar utgangspunkt i EUs klassifiseringsprosjekt – U-Map • Viktig fordi: • Visualisere de høyere utdanningsinstitusjonenes unike profiler og formål • Støtter opp om kvalitetskulturer langs forskjellige akser • Styrker institusjonenes muligheter til å formulere klare målsettinger og strategier • Synliggjør UH-institusjonenes profil og formål for omverdenen • Legger til rette for sammenligner mellom samme type institusjoner (vanskelig med dagens rangeringssystem) • Kan utvikles til å bli en nyttig input i vår styring av UH-sektoren

Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler • Norge er i en unik situasjon gjennom DBH. • I DBH rapporteres statistiske opplysninger på institusjonsnivå som med noe bearbeiding, vil gi opplysninger som de fleste av indikatorene i klassifiseringssystemet krever (U-Map) • Alle dimensjonene – og de fleste indikatorene i U-Map prosjektet dekkes i dag av vår offisielle statistikk (DBH, NIFU STEP og SSB) • Dermed åpner det seg en mulighet for at KD kan utvikle en noe forenklet og modifisert versjon av U-Map prosjektet • I samarbeid med DBH laget et utviklingsarbeid på det norske statlige UH-systemet

Klassifisering av høyere utdanning - institusjonsprofiler • I rapporten blir det en slags oppsummering av alle indikatorene vi har brukt i rapporten • Dette er indikatorer som inngår i finansieringssystemet, styringsparametre i rapporteringen til KD og andre indikatorer som er godt kvalitetssikret • Prosjektet har fått navnet ”Blomsten” – og viser grovt sett hvilke institusjonsprofiler vi har i det norske høyere utdanningssystemet • Sjekk ut på DBHs hjemmesider: http://dbh.nsd.uib.no

Oversikt over dimensjoner og indikatorer i ”Blomsten”

Diversiteten i den norske UH-sektoren