Diskursanalyse
Download
1 / 29

Diskursanalyse - PowerPoint PPT Presentation


  • 147 Views
  • Uploaded on

Diskursanalyse. En presentasjon av Aleksander Haugen Anne Kristine Olsen Hilde Bliksrud Junjie Cao Linn Therese Karstensen. Introduksjon. Tekst Tekstsammenheng Form og funksjon Kontekst Språklig ramme (kotekst) Ikke språklig ramme Tid og sted

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about 'Diskursanalyse' - kevork


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
Diskursanalyse

Diskursanalyse

En presentasjon av

Aleksander Haugen Anne Kristine Olsen

Hilde Bliksrud Junjie Cao

Linn Therese Karstensen


Introduksjon
Introduksjon

  • Tekst

    • Tekstsammenheng

    • Form og funksjon

  • Kontekst

    • Språklig ramme (kotekst)

    • Ikke språklig ramme

      • Tid og sted

      • Den sosiale og psykologiske virkeligheten

  • Diskurs


Diskurs
Diskurs

  • Referanse

    • Deiksis

    • Bestemthet

  • Implisitt informasjon

    • Språkhandlinger

    • Implikaturer


Deiksis
Deiksis

  • Hva er deiksis?

    Ordet ”deiksis” kommer av det greske ordet for å peke ut noe og er en betegnelse for en viss type ord og uttrykk

  • Sentrale deiktiske kategorier

    • Person (jeg, du, han)

    • Tid (nå, da, i morgen, i fjor)

    • Sted (her, der, hit, dit, foran huset)


Deiksis og spr kavvik
Deiksis og språkavvik

  • Hva må til for å mestre bruken av deiktiske uttrykk?

    • pragmatisk ferdighet

    • grammatisk og / eller semantisk ferdighet

    • kognitiv ferdighet

  • Kan være vanskelig å vite riktig årsak til ukorrekt deiksisbruk

  • Generelt kjennetegn ved deiksisproblemer

    • hyppigere bruk av deiktiske uttrykk enn vanlig.

    • Dette fører til vaghet og tvetydighet. Gjelder særlig enkelte grupper


Deiksis og spr kavvik1
Deiksis og språkavvik

  • Persondeiksis

    • Gjelder personlige pronomen

    • Kompliserende fordi deltakerrollene, referansene, skifter hele tiden

    • Grupper

      • Barn i normal, men tidlig språkutvikling

      • Autisme: generelt vanskeligheter med deiksis

      • Afasi: i mindre grad

      • Alzheimers sykdom: desorientering omkring bl.a. person karakteristisk


Deiksis og spr kavvik2
Deiksis og språkavvik

  • Tidsdeiksis

    • vanskeligere å undersøke fordi

      • tid og rom er komplekst i seg selv

      • tid og rom kan realiseres på mange forskjellige måter

    • Grupper

      • Afasi: ofte problemer med tempusmarkering

      • SLI: flere deiktiske og færre ikke-kalendariske uttrykk enn vanlige barn


Deiksis og spr kavvik3
Deiksis og språkavvik

  • Stedsdeiksis

    • Gestuell deiksis: fysisk, synlig kontekst. Eks.: ”Legg boken ”Legg boken her.”

    • Symbolsk deiksis: fysisk presisering ikke nødvendig. Eks.: ”Her er det godt å være.”


Deiksis og spr kavvik4
Deiksis og språkavvik

  • Deiktisk forskyvning

    • fortolkningsutgangspunktet vanligvis egosentrisk: jeg, her, nå

    • perspektivet forskyves ved for eksempel indirekte setninger, eks.: du, der, da

    • deiksisforskyvning er kognitivt komplisert


Bestemthet
Bestemthet

  • Bestemt og ubestemt

  • Trekket bestemt realiseres gjennom:

    • bestemte nominalfraser (gutten, den gutten)

    • egennavn (Ola, Oslo)

    • pronomener og demonstrativer (han, de, den, denne, disse, osv.)

  • Trekket ubestemt realiseres vanligvis gjennom:

    • ubestemte nominalfraser (en gutt, gutter)


Bestemthet1
Bestemthet

  • Bestemt referanse: uttrykker elementer som er kjente i konteksten

  • Ubestemt referanse: nye elementer som må introduseres ved hjelp av ubestemte nominalfraser.


Bestemthet og spr kavvik
Bestemthet og språkavvik

  • Språkavvik

    • Afasirammede

    • Personer rammet av Alzheimers sykdom

    • Barn med spesifikke språkvansker

  • Problemene gir seg ofte utslag i

    • Overrepresentasjon av pronomener

    • Større mengde av vage og semantisk tomme nominalfraser

    • Mer bruk av egennavn


Bestemthet og spr kavvik1
Bestemthet og språkavvik

Studier om introduksjon av ny informasjon

  • Ahlsén (1985): Studerte hvordan afasirammede introduserer ny informasjon

  • Andreassen (1997): Ser blant annet på hvordan SLI-barn introduserer og opprettholder referenter i en fortelling


Bestemthet og spr kavvik introduksjon av ny informasjon
Bestemthet og språkavvikIntroduksjon av ny informasjon


Bestemthet og spr kavvik2
Bestemthet og språkavvik

  • Referanse som en interaksjonell prosess

    Hvordan referanse skal uttrykkes er noe samtalepartnerne i fellesskap forhandler frem

    Eksempel:

    - Anne: Kan du gi meg kniven? (Initiering)

    - Birger: Den som liger på kjøkkenbenken? (Omformulering/spesifisering)

    - Anne: Ja, den med brunt treskaft (Akseptering og ytterligere spesifisering)


Diskurs1
Diskurs

  • Referanse

    • Deiksis

    • Bestemthet

  • Implisitt informasjon

    • Språkhandlinger

    • Implikaturer


Spr khandlingsteori
Språkhandlingsteori

  • Hva er språkhandling

    • Funksjon: Det man vil uttrykke for å oppnå noe

    • Form: Måten man uttrykker seg for å oppnå dette

    • Direkte språkhandling:

      Ytringens form samsvarer med ytringens funksjon

    • Indirekte språkhandling:

      Ytringens form samsvarer ikke direkte med dens funksjon


Spr khandlingsteori eksampel

Direkte språkhandling (form)

Skynd deg!

Indirekte språkhandling (form)

Kan du skynde deg?

Vet du hvor mye klokka er?

Det ville vært fint om du kunne skynde deg litt.

Vi skal være der om fem minutter.

SpråkhandlingsteoriEksampel

  • Funksjon: Uttykke at du vil at noen skal skynde seg (anmodning)


Spr khandlingsteori1
Språkhandlingsteori

  • En og samme form, flere språkhandlinger

    • Hvem er det? (spørsmål)

    • Hvem vet? (påstand, som ”jeg vet ikke”)

    • Hva er det du sier? (overraskelse)

  • Språkhandling uten grammatisk korrekt ytring

    • Nøkkelord

    • Intonasjon

    • Kroppspråk


Spr khandling og spr kavvik
Språkhandling og språkavvik

  • Indirekte språkhandlinger og språkavvik

  • Studier av alzheimerpasient: H. E. Hamilton

    Eksampel

    • Lege: Do you know what to call this? (viser frem et armbåndsur)

    • Pasient: Of course I do. Why do you ask?

  • Studiet av afasirammede: Molloy et al


Spr khandling og spr kavvik1
Språkhandling og språkavvik

  • Indirekte språkhandlinger i dialog

    Eksampel

    • Melker, vet du hva? (Tjorven i Saltkråkan)

    • Skal jeg fortelle deg hvem som burde spille spiss på landslaget? (taxisjåføren i reklamen)


Implikaturer
Implikaturer

  • Hva er implikaturer?

    Eksampel

    • Per: skal vi gå på kino i dag?

    • Kari: jeg har eksamen i morgen

      Implikaturen kan være:

    • Kari ikke kan gå på kino fordi hun må lese til eksamen.

    • Glimrende forslag, da får hun koblet ut litt før eksamen.


Implikaturer1
Implikaturer

Samtalemaksimene (først lansert av Grice 1975)

  • Kvantitet: vær verken mer eller mindre informativ enn påkrevet

  • Kvalitet: vær oppriktig (handler om å snakke sant).

  • Måte: vær klar, kort, ryddig, utvetydig

  • Relevans: vær relevant


Implikaturer og spr kavvik
Implikaturer og språkavvik

  • Et generelt prinsipp:

    Alle må komme med kontekstuelt målrettede og relevante bidrag

  • Brudd på maksimene fører normalt ikke til at samtalen faller sammen. Derimot må vi trekke en implikatur av informasjonen for at den skal gi mening og være koherent.


Implikaturer og spr kavvik1
Implikaturer og språkavvik

  • Brudd på kvantitet

    • Mindre informasjon (mindre enn det som normalt forventes)

    • Mer informasjon (utenomsnakk)

      Eksampel 1

  • Brudd på måte

    • Brocas afasi gjør språkstrukturelle feil. (syntaks, morfologi, semantikk, fonologi).

    • Wernikes afasi snakker rundt grøten, kommer med neologismer eller erstatninger fordi de ikke finner passende ord

      Eksampel 2


Implikaturer og spr kavvik2
Implikaturer og språkavvik

  • Brudd på kvalitet

    Eksampel 3

  • Brudd på relevans

    • Overordnet maksime som de andre maksimene bare er spesifiseringer av.

    • Etter hvert brudd kan tolkes som brudd på relevans. Alt man sier bør være relevant for samtalen.

    • Direkte brudd på relevansmaksimen ser vi ved semantiske erstatninger, omskrivninger og bruk av sjargong.


Implikaturer og spr kavvik3
Implikaturer og språkavvik

Noen farer ved å beskrive avvikende adferd henhold til Grices samtalemaksimer

  • Ytringer er ikke alltid irrelevante

  • Det er ikke slik at alle legger den samme tolkningen til grunn.

  • Normal samtaleadferd innebærer stor variasjon.

    Adferd som først kan tyde på å være avvikende diskursforståelse, kan skyldes vanskeligheter med andre lingvistiske nivåer. For eksempel semantisk forståelse. Eksampel


Implikaturer og spr kavvik4
Implikaturer og språkavvik

  • Reverserte slutninger: vitsen som eksempel

  • Vitsen er morsom fordi den først er misvisende

    • Koherens

    • Overraskelse


Implikaturer og spr kavvik5
Implikaturer og språkavvik

En mann gikk bort til en dame på en overfylt plass, ”Unnskyld meg”, sa han. ”Du har ikke tilfeldigvis sett en politimann her?”. ”Dessverre, sa damen. Jeg har ikke sett snurten av en”. Da sa mannen:

A) Ok, da kan du gi meg klokken og lommeboken din litt brennkvikt.

B) Søren og, nå har jeg lett etter en politimann i halvannen time, og jeg kan ikke finne noen.

C) Baseball er favorittsporten min

D) Alle hjulene har falt av bilen min