L ringspsykologi intro profesjonsstudiet
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 80

Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet PowerPoint PPT Presentation


  • 202 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet. Frode Svartdal UiTø H-2010. Hensikt med kurset. Bli kjent med… grunnleggende begreper, funn og teorier innenfor læringspsykologien viktige diskusjonstemaer, kontroverser viktige anvendelsesområder. Læringspsykologi.

Download Presentation

Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


L ringspsykologi intro profesjonsstudiet

Læringspsykologi – intro profesjonsstudiet

Frode Svartdal

UiTø

H-2010

Frode Svartdal


Hensikt med kurset

Hensikt med kurset

Bli kjent med…

  • grunnleggende begreper, funn og teorier innenfor læringspsykologien

  • viktige diskusjonstemaer, kontroverser

  • viktige anvendelsesområder

Frode Svartdal


L ringspsykologi

Læringspsykologi

  • Hjemmeside: http://uit-psyk.net/laring/

  • Svartdal & Flaten: Læringspsykologi

    • http://psyk.cc/lbok/

  • Eikeseth & Svartdal: Anvendt atferdsanalyse

    • http://www.atferd.info/

Frode Svartdal


Hva er l ring

Hva er læring?

  • Endringsprosess

    • Atferd endres

      • Ikke fobi mot veps  stukket av veps  fobi mot veps

      • Fobi mot veps  behandling  vepsefobi borte

    • ”Atferd” i en vid forstand

      • Emosjoner, tenkning, handling, reaksjoner, …

    • Læring har en funksjon

      • Adaptiv (sikrer bedre tilpasning til et miljø)

      • Kan være maladaptiv (hemme optimal tilpasning til et miljø)

Frode Svartdal


L ring definisjon

Læring: Definisjon

  • Erfaring atferd endres som følge av erfaringen

  • Erfaring = Individets erfaring

    • Men: Artens ”erfaring” ofte relevant

      • Individets utvikling = ontogenesen

      • Artens utvikling = fylogenesen

      • Ontogenese – fylogenese?

        • Lære å snakke

        • Utvikle en fobi

        • Reirbygging hos fugler

Frode Svartdal


Eksempler p l ring

Eksempler på læring

  • Jeg spiser mat med en bestemt smak og blir syk; senere avskyr jeg mat med denne smaken (smaksaversjon)

  • Jeg opplever en ubehagelig flytur; senere synes jeg det er ubehagelig å fly (flyskrekk)

  • En fireåring maser på far i lekebutikken og får det han maser om; masing tiltar ved neste butikkbesøk

  • Morfin gis mot smerte gjentatte ganger; effekten av morfin avtar slik at større doser må til for å oppnå samme effekt (toleranse)

  • Barn eksponeres for språklyder og trenes i språkbruk; barnet lærer språk

Frode Svartdal


Hvilken betydning har l ringspsykologi

Hvilken betydning har læringspsykologi?

Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved endring, dvs. de svært mange psykologiske prosesser

  • Tilpasning til et miljø

  • Terapi

  • Språkutvikling

  • Holdningsendring

  • Utvikling av perseptuelle ferdigheter

Frode Svartdal


Hvilken betydning har l ringspsykologi1

Hvilken betydning har læringspsykologi?

Mulig betydning i psykologiske prosesser som kjennetegnes ved motstand mot endring, eks.:

  • Langtidseffekt ved intervensjoner

Frode Svartdal


Ulike l ringsformer

Ulike læringsformer

  • Habituering og sensitisering

  • Klassisk betinging

  • Operant/instrumentell betinging

  • ”Komplekse” læringsformer

    • Observasjonslæring

    • Innsikt

    • Problemløsning

Frode Svartdal


Ulike atferdsformer

Ulike atferdsformer

  • Reflekser: Ufrivillig atferd

    • En stimulus utløser en respons

    • Eksempel: Vindpust mot øyet  blunking

    • Merk: Definisjonen av ”refleks”

  • Handlinger: Viljestyrt atferd

    • En handling utføres ”for å oppnå” noe

    • Eksempel: Kjøper lodd  vinne i Lotto

Frode Svartdal


Refleks

Refleks

  • En refleks er en reliabel relasjon mellom en stimulus og en respons

    STIMULUSRESPONS

    • Vindpust mot øyet  blunking

    • Mat i munnen sikling

    • Morfin injisert smertereduksjon

    • Inntak av sukke økt aktivitet

Frode Svartdal


Vokabular

Vokabular

  • Stimulus

    • En hendelse …

    • Eksempler:

      • En lampe tennes

      • Pappa er til stede

      • En person rødmer

Frode Svartdal


Vokabular1

Vokabular

  • Respons

    • Noe en levende organisme gjør eller reagerer med

    • Eksempler:

      • En person stammer

      • En rotte trykker på en spak

      • En person rødmer

Frode Svartdal


Vokabular2

Vokabular

  • ”Stimulus” og ”respons” er merkelapper

  • Samme hendelse – rødming – kan både være en stimulus og en respons

  • Stimulus og respons defineres i hver situasjon

  • Svært åpne begreper

Frode Svartdal


Habituering

Habituering

  • Definisjon: Responsen i en refleks svekkes ved gjentatt presentasjon av stimulus

  • Eksempel: Tikking fra en klokke “forsvinner” – vi overhører den

  • Funksjon: Organismen lærer å overse uviktige stimuli

Frode Svartdal


Habituering1

Habituering

Frode Svartdal


Sensitisering

Sensitisering

  • Definisjon: Responsen i en refleks øker ved gjentatt presentasjon av stimulus

  • Eksempel: Tikking fra en klokke blir mer og mer irriterende

Frode Svartdal


Habituering og sensitisering

Habituering og sensitisering

  • Habituering og sensitisering er definert atferdsmessig

  • Samme underliggende prosess?

Frode Svartdal


Thompson habituering vs habitueringprosess sensitisering vs sensitiseringsprosess

Thompson:Habituering vs habitueringprosess;sensitisering vs sensitiseringsprosess

Nettoeffekt

sensitisering

Nettoeffekt

habituering

Frode Svartdal


Klassisk betinging

Klassisk betinging

Utgangspunkt:

  • En biologisk viktig stimulus (US) utløser en respons (UR)

    Prosedyre:

  • En nøytral stimulus (BS) presenteres sammen med US gjentatte ganger

Frode Svartdal


Klassisk betinging tilegnelse

Klassisk betinging: Tilegnelse

  • BS + US  UR

  • BS + US  UR

  • BS + US  UR

  • BS … BR + US  UR

  • BS … BR + US  UR

  • BS … BR + US  UR

  • BR = lært respons i situasjonen; øker

  • i styrke over trials

Frode Svartdal


Klassisk betinging tilegnelse1

Klassisk betinging: Tilegnelse

BR øker i styrke ved gjentatt presentasjon av BS + US

Tid

Frode Svartdal


Klassisk betinging1

Klassisk betinging

  • Foregår raskest hvis

    • BS presenteres litt før US

      = Kontiguitet mellom BS og US

    • BS blir et signal på at US snart kommer

      = Kontingens mellom BS og US

Frode Svartdal


Klassisk betinging2

Klassisk betinging

  • Generalisering: BR vises til BS, men også til andre stimuli som ligner BS

    Lille Albert & rotta:

    • BS (hvit rotte) + US (høy, skremmende lyd)

    • BS (hvit rotte)  redsel

    • ”BS” (hvit kanin)  redsel

Frode Svartdal


Klassisk betinging3

Klassisk betinging

  • Diskriminasjon: BR etableres bare til BS, i liten grad til lignende stimuli

    • BS (1000 Hz) + US

    • ”BS” (1300 Hz) + …

    • BS (1000 Hz) + US

    • osv. …

    • 1000 Hz  BR

    • 1300 Hz  ingen BR

Frode Svartdal


Klassisk betinging ekstinksjon

Klassisk betinging: Ekstinksjon

BR (den lærte responsen) svekkes og forsvinner fordi BS presenteres alene uten US

  • Læring : BS  US= BR

  • Ekstinksjon: BS  … = BR

Frode Svartdal


Klassisk betinging ekstinksjon 2

Klassisk betinging: Ekstinksjon 2

BR (den lærte responsen) svekkes fordi kontingensrelasjonen mellom BS og US opphører:

  • Læring : BS  US = meget sannsynlig

    BS  US = lite sannsynlig

  • Ekstinksjon: BS  US = noe sannsynlig

    BS  US = noe sannsynlig

Frode Svartdal


Klassisk betinging4

Klassisk betinging

  • Ekstinksjon

  • Spontan tilbakekomst

Responsen øker i styrke

etter en pause i ekstinksjon

Frode Svartdal


Klassisk betinging5

Klassisk betinging

  • Tilegnelse: BR etableres til BS

  • Generalisering: BR etableres som en ”upresis” respons til BS

  • Diskriminasjon: BS etableres som en ”presis” respons til BS

  • Ekstinksjon: BR avlæres

  • Spontan tilbakekomst: BR inntreffer ”spontant” etter avlæring

Frode Svartdal


Klassisk betinging sentrale problemstillinger

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger

Kontingens vs. kontiguitet

  • Pavlov: Kontiguitet BS-US avgjørende for klassisk betinging

  • Rescorla (1966): Kontingens BS-US, ikke kontiguitet, er avgjørende

Frode Svartdal


Klassisk betinging sentrale problemstillinger1

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger

Pavlov: Kontiguitet

BS: | | | | | | | | | |

US: | | | | | | | | | |

tid 

Dvs.: BS og US inntreffer med kort intervall;

perfekt kontiguitet mellom BS og US

Frode Svartdal


Klassisk betinging sentrale problemstillinger2

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger

Rescorla (ca. 1965): Kontingens

BS: | | | | | | | | | |

US: | | | | | | | | | |

tid 

Men: BS og US inntreffer også slik at det er perfekt

perfekt predikerbarhet mellom BS og US

BS  US med 100% sannsynlighet

Frode Svartdal


Klassisk betinging sentrale problemstillinger3

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger

Rescorla (ca. 1965): Kontingens

BS: | | | | | | | | | |

US: | | | | |

tid 

Mao: US kommer alltid i nærvær

av BS (= kontiguitet), men

predikerbarheten er fraværende

BS  US: 50% sannsynlighet

BS  US: 50% sannsynlighet

Frode Svartdal


Klassisk betinging sentrale problemstillinger4

Klassisk betinging – sentrale problemstillinger

Hva er egentlig klassisk betinging?

  • En situasjon hvor tidligere trivielle stimuli begynner å fungere som signaler på viktige biologiske stimuli

    • Metronomtikking  mat i munnen

    • Sprøyte med morfin  smertereduksjon

Frode Svartdal


Klassisk betinging fenomener og anvendelse

Klassisk betinging – fenomener og anvendelse

  • Fobier

  • Aversjonslæring

    (Garcia & Koelling, 1966)

  • Fryktbetinging

    (Watson & Rayner, 1926)

  • Toleranse

    (Siegel, 1983)

Frode Svartdal


Smaksaversjon

Smaksaversjon

  • Støy – sjokk

  • Smak – kvalme

  • Laaaaangt BS-US intervall

    Garcia og Koelling,

    1966

Frode Svartdal


Toleranse

Smertereduksjon etter få

administrasjoner av US

Toleranse

Smertereduksjon etter mange

administrasjoner av US

Frode Svartdal


Blokkering

Blokkering

  • Støy hindrer etablering av lys som BS

Frode Svartdal


Operant instrumentell betinging

Operant/instrumentell betinging

Thorndike (1898): “Effektloven”

  • En respons som etterfølges av en behagelig konsekvens knyttes sterkere til situasjonen

  • En respons som etterfølges av en ubehagelig konsekvens knyttes svakere til situasjonen

Frode Svartdal


Operant instrumentell betinging1

Operant/instrumentell betinging

  • Edward L. Thorndike

    • Katt i bur (men mange andre situasjoner)

    • Blind prøving og feiling (”trial and error”)

    • Læring skjer gradvis

    • Discrete-trial

    • Konneksjonisme…

Frode Svartdal


Thorndike

Tid til escape

= avhengig variabel

Thorndike

Discrete-trial situation

Frode Svartdal


Operant instrumentell betinging2

Operant/instrumentell betinging

Fri-operant:

  • SD (diskriminativ stimulus)

  • R (respons)

  • SR (konsekvens)

Fri operant – kan studere

atferd i ”fri flyt”

Frode Svartdal


L ringspsykologi intro profesjonsstudiet

B. F. Skinner

Frode Svartdal


Operant instrumentell betinging3

Primærforsterkere:

Stimuli som har effekt uavhengig av læring, dvs. biologisk viktige stimuli

Mat, vann, sex, …

Sekundærforsterkere

Stimuli som har forsterkereffekt fordi de er forbundet med primærforsterkere

Klikk  mat

Operant/instrumentell betinging

Frode Svartdal


Operant instrumentell betinging4

Positiv forsterkning

En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser som presenteres avhengig av en respons

Spiller i Lotto – vinner  Spiller mer i Lotto

Negativ forsterkning

En respons øker i sannsynlighet pga konsekvenser som tas bort avhengig av en respons

Hodepine slapper av hodepine borte

Hodepine  SLAPPER AV  …

Operant/instrumentell betinging

Frode Svartdal


Operant instrumentell betinging5

Positiv straff

En respons avtar i sannsynlighet når en konsekvens inntreffer

Masing “IKKE MAS!” masing avtar

MERK: POSITIV FORSTERKNING:

Masing “IKKE MAS!” masing fortsetter

Negativ straff

En respons svekkes når en stimulus fjernes responskontingent

“Hvis du roter på rommet får du fratrekk i ukelønnen”

Operant/instrumentell betinging

Frode Svartdal


Operant instrumentell betinging6

Operant/instrumentell betinging

Ekstinksjon:

En tidligere forsterket respons avlæres når den ikke lenger etterfølges av forsterkere

Ekstinksjon 2:

En tidligere forsterket respons avlæres når kontingensrelasjonen mellom atferd og forsterker opphører

Frode Svartdal


Operant instrumentell betinging7

Operant/instrumentell betinging

Forsterkning og straff defineres funksjonelt (dvs. etter hvordan læringsbetingelsene faktisk virker)

  • Per gjør lekser  overdreven ros  mindre motivert til å gjøre lekser

    = POSITIV STRAFF av lekselesning

  • Per maser  får skjenn av mor  mer eller like mye masing

    = POSITIV FORSTERKNING av masing

Frode Svartdal


Operant instrumentell betinging8

Operant/instrumentell betinging

Differensiell forsterkning

  • Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd, mens andre ikke forsterkes

    • Forsterke RASK TALE hos foreleser

      Shaping

  • Forsterker bestemte kvaliteter ved atferd i økende grad

    • Forsterke STADIG RASKERE TALE hos foreleser

Frode Svartdal


Operant instrumentell betinging9

Operant/instrumentell betinging

Enkeltrespons

  • En fysisk respons vi kan observere

  • Eksempel

    • Rotta trykker ned en spak med høyre forben

    • Klasse av responser

  • En kategori av responser vi har definert

  • Eksempel

    • Spaktrykking hos en rotte

    • Langsom tale hos en foreleser

    • Aggresjon hos en skoleelev

Frode Svartdal


Operant instrumentell betinging10

Operant/instrumentell betinging

Kontinuerlig forsterkning (CRF)

Forsterke alle responser i en klasse når de inntreffer

Intermitterende (partiell) forsterkning

Forsterker responser I en responsklasse av og til

  • Ratio: Hver n-te respons

  • Intervall: Første respons etter n sekunder

  • Fast: Bestemt antall responser eller sekunder

  • Variabelt: Variabelt antall responser eller sekunder

Frode Svartdal


Operant betinging

Merk:

VR/VI = GLATTE KURVER

FR/FI = MØNSTRE I KURVENE

Operant betinging

Frode Svartdal


Operant instrumentell betinging11

Operant/instrumentell betinging

Intermitterende vs. kontinuerlig forsterkning

  • Intermitterende forskerkning gir ofte flere responser under læring (”more for less”)

  • Ekstinksjon foregår langsommere etter partiell forsterkning (responsen blir ”sterkere”)

Frode Svartdal


Partial reinforcement extinction effect pree

Partial Reinforcement Extinction Effect (PREE)

  • PREE:

    • Intermitterende forsterkning (50%)

      • = sterk respons under ekstinksjon

    • Kontinuerlig forsterkning (100%)

      • = svak respons under ekstinksjon

  • Gjelder både klassisk og operant betinging

  • For interesserte:

    • http://www.sv.uit.no/seksjon/psyk/pree4_norsk.pdf

50%

100%

Frode Svartdal


Partial reinforcement extinction effect pree1

Partial Reinforcement Extinction Effect (PREE)

  • PREE:

    • Intermitterende forsterkning  sterk respons under ekstinksjon

    • Kontinuerlig forsterkning  svak respons under ekstinksjon

  • Gjelder både klassisk og operant betinging

  • For interesserte:

    • http://www.sv.uit.no/seksjon/psyk/pree4_norsk.pdf

Frode Svartdal


Operant instrumentell betinging12

Escape (unnslippe)

Negativ forsterkning – unnslipper en aversiv situasjon ved å gjøre en bestemt respons

Hodepine  SLAPPE AV  hodepine forsvinner

Avoidance (unngåelse)

Negativ forsterkning(?) – unngår en aversiv situasjon ved å gjøre en bestemt respons

Slappe av før hodepine inntreffer  hodepine inntreffer ikke.

Operant/instrumentell betinging

Frode Svartdal


Anvendelse

Anvendelse

  • Atferdsterapi

  • Anvendt atferdsanalyse

    • Se http://www.atferd.info (Norsk bok!)

Ny utgave 2010

Frode Svartdal


Eksempel anvendelse smerte

Eksempel, anvendelse: Smerte

  • Smerte (eks. rygglidelser)

  • Smerte

    • Viktig funksjon: Tegn på skade, sykdom

    • Over tid: Smerten mister sin funksjon, den er bare plagsom

    • Personen utvikler en rekke atferdsmønstre for å forhindre eller avhjelpe smerte

      • Gå forsiktig, ta det med ro, ikke belaste ryggen uheldig

      • Ta medisiner mot smerte (“ved behov”), aktiv sykmelding

    • Smerteopplevelse er i fokus

Frode Svartdal


Smerte

  • Oppmerksomhet

  • Forventninger

  • Belønningsmekanismer

    • Unngåelsesatferd

    • Medisinbruk (tar en pille ”ved behov”)

  • ”Ryggfobi”

Smerte

Psykologisk

Primær

  • Gjelder svært mange mennesker

  • Enkle tiltak  god effekt

  • Enorm samfunnsøkonomisk betydning

Læringspsykologiske prinsipper

høyst relevante for å forstå og

endre/avhjelpe

Artikkel deles ut!

Frode Svartdal


Operant instrumentell betinging13

Operant/instrumentell betinging

  • Hos mennesker:

    • Kontingensforming: Direkte effekt av læringsbetingelser (“ubevisst læring”)

    • Regelstyring: Verbal styring av atferd (“bevisst læring”)

      • Mye forskning på forholdet mellom kontingensforming og regelstyring

      • Kan “ubevisst læring” foregå hos mennesker?

Stoff om regelstyring: http://uit-psyk.net/regel/

Frode Svartdal


Prosedyre vs prosess

Prosedyre vs. prosess

  • Prosedyre: Hva gjør eksperimentator?

  • Atferdsmessig prosess: Hva gjør forsøksperson/ -dyr?

Frode Svartdal


Prosedyrer

Prosedyrer

  • Stimulus presenteres (S)

    • Habituering og sensitisering

  • Stimulus presenteres sammen med en annen stimulus (BS + US)

    • Klassisk betinging

  • Stimulus presenteres etter at en bestemt respons har inntruffet (R  S)

    • Instrumentell/operant betinging

Frode Svartdal


Prosedyre vs prosess1

Prosedyre vs. prosess

  • Forskjeller mellom klassisk og operant betinging

    • Prosedyre

      • Klassisk: BS + US uavhengig av atferd

      • Operant: SR presenteres avhengig av atferd

    • Prosess

      • Klassisk: BS  BR

      • Operant: R øker i sannsynlighet

Frode Svartdal


Prosedyre vs prosess2

Prosedyre vs. prosess

Klassisk: BS BR mat (US)

Implisitt: R  mat (SR)

Operant: SD R  mat (SR)

Implisitt: BS  BR

Frode Svartdal


Prosedyre vs prosess3

Prosedyre vs. prosess

  • Salivering hos Pavlovs hund

    BR = SALIVERING

    Klassisk: BS -BR - US (mat)

    Operant: SDR  SR

    Hvordan kan vi avgjøre hvilken kontingens som øker responsen i denne situasjonen?

Frode Svartdal


Prosedyre vs prosess4

Prosedyre vs. prosess

  • Hakkking hos duer

    R = HAKKING

    Operant: SDR  SR

    Klassisk: BS - BR US (mat)

    Hvordan kan vi avgjøre hvilken kontingens som øker responsen i denne situasjonen?

Frode Svartdal


Biologi og l ring

Biologi og læring

En rekke funn viser at biologiske forhold samspiller med læringsbetingelser

  • Smaksaversjon

  • Etablering av frykt

  • Begrensninger i hva som kan betinges

  • Nevrale mekanismer i læring

+

Frode Svartdal


Kognisjon og l ring

Innsikt (Köhler, 1925)

Aper lærte å bruke redskaper (pinner, kasser) for å få fatt i en banan (i taket, utenfor et bur)

Kognisjon og læring

Frode Svartdal


K hlers innsikt

MEN:

Tidligere erfaring (Köhler brukte aper uten kjent historie)?

Birch, 1952

MEN:

Biologiske særtrekk ved aper (aper liger å leke med pinner og kasser).

Schiller, 1952

Köhlers innsikt

Frode Svartdal


Kognisjon og l ring1

Kognitive kart (Tolman)

* Rotter utvikler en mental representasjon av labyrinten, uavhengig av forsterkning (belønning)

Kognisjon og læring

Frode Svartdal


Kognitive kart

Kognitive kart:

Sterk støtte i nyere forskning

Olton: Radial maze

Fugler lagrer mat på flere tusen steder om sommeren – finner den om vinteren

Kognitive kart

Frode Svartdal


Kognisjon og l ring2

Kognisjon og læring

Forventning og “surprise” i klassisk betinging

  • Rescorla & Wagner, 1972: Det avgjørende for klassisk betinging er i hvilken grad BS predikerer US

Frode Svartdal


Kognisjon og l ring3

Kognisjon og læring

Latent læring

(Tolman & Honzik,

1930)

  • Gr. 1: Alltid mat

  • Gr. 2: Aldri mat

  • Gr. 3: Mat fra 11. dag

Frode Svartdal


K lashley 1926 hva l res

K. Lashley (1926): Hva læres?

Fase 1: Rotter lærte å løpe i en labyrint for belønning

Labyrint fylt med vann

Fase 2: Rottene måtte svømme for å nå målboksen

S-R-prediksjon: Dårlig prestasjon

Kognitiv prediksjon: Samme prestasjon

Frode Svartdal


Kognisjon og l ring4

Kognisjon og læring

Observasjonslæring (Bandura)

  • Lærer fra en modell (snarere enn ved egenerfaring)

  • Iimitasjon vs. observasjonslæring

  • Observasjonslæring:

    • Hvilke responser er funksjonelle i situasjonen?

    • Hvilke konsekvenser kan oppnås?

    • Under hvilke betingelser oppnås konsekvenser?

Frode Svartdal


Kognisjon og l ring5

Kognisjon og læring

Fenomen vs. tolkning av fenomen

Eksempler:

Observasjonslæring

  • Tolkning 1: Kognitiv læring (Bandura)

  • Tolkning 2: Assosiasjonistisk: Generalisert imitasjon

    Köhlers innsiktsstudier

  • Tolkning 1: Innsikt (Köhler)

  • Tolkning 2: Lek (Schiller)

Frode Svartdal


Behaviorismen

Behaviorismen

John Watson, 1913: Behaviorism

  • Psykologiens tema = atferd

  • Atferd = observerbar atferd

  • ”Mekanistisk” S—R-psykologi

  • Enorm betydning for psykologien

Frode Svartdal


Behaviorisme

Behaviorisme

Watsons etterfølgere:

  • Hull, Tolman, Guthrie, Skinner…

  • Flere ”behaviorismer”:

    • Metodologisk (Tolman, Hull)

    • Radikal (Skinner)

Frode Svartdal


Behaviorisme1

Behaviorisme

  • Metodologisk behaviorisme:

    • Gitt forankring i gode observasjoner kan vi konstruere hjelpebegreper om hvordan relasjonen mellom S og R skal forstås

      • Tolman: Kognitivt kart

  • Slike forhold er ikke noe som personen kan observere; det er noe forskeren postulerer

    • Tolman: Kognitivt kart

  • Metodologisk behaviorisme forløper for kognitiv psykologi

    • Tolman (kognitive kart), Hull, Mowrer

  • Frode Svartdal


    Radikal behaviorisme

    Radikal behaviorisme

    • Skinner

    • Godtar ikke teoretiske konstrukter (så som ”kognitive kart”)

    • ”Radikal” = altomfattende, konsekvent

    • Radikal behaviorisme sterk kritisk til metodologisk behaviorisme (og dermed til kognitiv psykologi)

    • Radikal behaviorisme svært opptatt av ”kognitive” forhold (bevissthet, språk, tenkning)

      • Verbal behavior (Skinner, 1957)

    Frode Svartdal


  • Login