1 / 16

Kapittel 24. Kald krig

Kapittel 24. Kald krig. NYNORSK. Elevane skal kunne – undersøkje ein eller fleire internasjonale konfliktar etter 1945, og vurdere konfliktane , sett frå ulike perspektiv. Påbygging. Den kalde krigen i Europa. Kva var den kalde krigen?

Download Presentation

Kapittel 24. Kald krig

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kapittel 24. Kald krig NYNORSK Elevane skal kunne – undersøkjeein eller fleire internasjonale konfliktar etter 1945, og vurdere konfliktane, sett frå ulike perspektiv Påbygging

  2. Den kalde krigen i Europa Kvavar den kalde krigen? – Ein konflikt mellom to supermakter, USA og Sovjetunionen. – Ein ideologisk konflikt mellom to verdsoppfatningar. – Ein konfrontasjon om ordningen av Europa Påbygging

  3. Særtrekk ved den kalde krigen – Den kalde krigen skil seg ut frå andre periodar med eit spent forhold mellom stormaktene, ved at det aldri kom til væpna sammenstøytar mellom desse maktene. – Internasjonal politikk blei dominert av berre to makter. – Den raske utviklinga av øydeleggingsvåpen av eit helt nytt omfang. Påbygging

  4. Aust-Europa blir kommunistisk Etter andre verdskrigen innførte Moskva det sovjetiske systemet i dei austeuropeiske statane. Dei blei kalla folkerepublikkar: – 1945 - Jugoslavia (Tito) – 1946 - Bulgaria og Romania – 1947 - Ungarn og Polen – 1948 - Tsjekkoslovakia Påbygging

  5. Sovjetunionens mål med Aust-Europa-politikken – Politisk og ideologisk einsretting. – Byggje opp ein sovjetisk tryggleikssone. – Økonomisk gevinst. Påbygging

  6. USAs mål: Oppdemming (containment) mot kommunismen – I 1947 la ein amerikansk diplomat og sovjetekspert, George Kennan, fram tanken om ei langsiktig oppdemming (containment) mot den sovjetiske kommunismen. Oppdemming, både med militære og økonomiske middel, kom til å bli ei rettesnor for amerikansk politikk i åra etter andre verdskrigen. – Truman-doktrinen 12.3.1947. Løfte om amerikansk støtte til «dei frie folka som kjempar mot forsøk frå væpna minoritetar eller framande interesser på å vinne herredømme». – Marshallhjelpa juni 1947. Det blei sagt at hjelpa ikkje retta seg mot noko land eller nokon ideologi, men «berre mot svolt, fattigdom, desperasjon og kaos». – Marshallplanens strategi: Redde Vest-Europa frå kommunismen. Påbygging

  7. Eit todelt Europa – Berlin-blokaden juni 1948 – mai 1949. Årsak: Vestmaktene innførte den nye D-mark i Vest-Berlin. Konsekvens: Delinga av Tyskland blei framskynda. – Forbundsrepublikken Tyskland blei oppretta 23. mai 1949. Bonn blei hovudstad. – Den tyske demokratiske republikk (DDR) blei proklamert 7. oktober 1949. – 4. september 1949 blei Atlanterhavspakten (NATO) underteikna. – I 1955 danna Sovjetunionen og auststataneWarszawapakta som eit kommunistisk motstykke til NATO. Påbygging

  8. Gylne tider i Vesten – I dei første 30 etterkrigsåra utvikla landa i Vesten seg til overflodssamfunn med masseproduksjon og masseforbruk. – Til grunn for utviklinga av forbrukersamfunnet låg ein økonomisk vekst utan historisk sidestykke. Årsakene til den kraftige veksten: – Marshallhjelpa. – Handelen liberalisert. – Opnare klima i økonomien gjorde det lettare å investere i andre land, lettare å overføre pengar mellom land og lettare å reise mellom land. Påbygging

  9. – Rikeleg tilgang på billeg energi i form av olje. – Vest-Europa tok i bruk teknologi som amerikanarane hadde utvikla i 1930-åra og under andre verdskrigen. – Det politiske livet var prega av stabilitet. – Statsmakta spelte ei sentral rolle i økonomien. – Reformer innan undervisning og utdanning. – Store marknadsområde som EFTA og EU blei etablerte. Påbygging

  10. Koreakrigen – Eittidlegarehalvhjarta USA-engasjement i området blei erstatta av massivt militært nærvær. – Koreakrigen blei modellen for «den avgrensa krigen». – Det blei sagt at det kollektive tryggleiksprinsippet (FN) var blitt forsvart. – Den kalde krigen utvikla seg til ein global konflikt. – USA bygde opp ein mur av basar og alliansar rundt det sovjetiske imperiet. – Massiv militær opprusting. Påbygging

  11. Våpenkappløpet – 1949: Sovjetunionen detonerte sin første atombombe. – 1952: USA svarte med å detonere ei hydrogenbombe. – 1954: President Eisenhower (USA) lanserte strategien «massiv gjengjelding». – 1957: Sovjetunionen sende romfartøyet Sputnik 1 i bane rundt jorda. – 1961: RussarenJurij Gagarin blei det første mennesket som kretsa rundt jorda i eit romfartøy. – 1969: Amerikanaren Neil Armstrong blei det første mennesket som satte foten på månens overflate. Påbygging

  12. Cubakrisa Kviforsette Khrusjtsjov i gang krisa? – Offisiell motivering: Omsorg for Cubas tryggleik. – Knappe inn på USAs forsprang. – Kunne få gevinstar i Europa − fjerne amerikanske rakettar i Tyrkia. Påbygging

  13. Kvifor sette Khrusjtsjov i gang krisa? – Sikre Sovjetunionen eit fotfeste i Latin-Amerika for videre framstøt. – Skade USAs prestisje. – Khrusjtsjov hadde behov for utanrikspolitiskesigrar for å halde stillinga i partiet. – Sovjetisk behov for å bli sett på som likeverdig med USA. Påbygging

  14. Resultat av krisa – Krisa viste at den kalde krigen vedgjekk heile verda, fordi ein konflikt mellom USA og Sovjetunionen kunne føre til ein katastrofe for menneskeætta. – Den kalde krigen hadde også komme til Latin-Amerika. Han var blitt verdsomspennande. – Supermaktene inngjekk avtalar om ikkje-spreiing av atomvåpen til nye land og om rustingskontroll. Påbygging

  15. Slutten på den kalde krigen Ulike forklaringar – Ronald Reagans aggressive politikk mot Sovjetunionen («triumfalismen»).  – Avskrekkings- og oppdemmingspolitikken som var blitt ført av USAs presidentar frå Truman til Reagan. – Deigrunnleggjandeforandringane som skjedde i Sovjetunionen under Mikhail Gorbatsjov. Påbygging

  16. Sovjetunionens fall Årsaker til Sovjetunionens fall: – Økonomisk krise. – Enorme utgifter til militære formål. – Moralsk og politisk krise. – Gorbatsjovs reformprogram. Påbygging

More Related