1 / 26

POLITISK ANALYSE: Oppgaveskriving

POLITISK ANALYSE: Oppgaveskriving. Innledning Problemstilling Analyseopplegg Belegg Formelle krav. Bachelor-oppgaven [STV-3090]. Omfang på 10-15 sider Selvvalgt problemstilling 10 studiepoeng Formål: FORDYPNING (i avgrenset tema)

Download Presentation

POLITISK ANALYSE: Oppgaveskriving

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. POLITISK ANALYSE: Oppgaveskriving • Innledning • Problemstilling • Analyseopplegg • Belegg • Formelle krav

  2. Bachelor-oppgaven [STV-3090] • Omfang på 10-15 sider • Selvvalgt problemstilling • 10 studiepoeng Formål: • FORDYPNING (i avgrenset tema) • SKRIVETRENING (øvelse i vitenskapelig forfatterskap)

  3. Noen bør nok bruke mer tid… Fra evalueringen våren 2004

  4. BESTANDDELER:Problem → Analyse → Konklusjon

  5. En oppgave “som mangler et plot (en tydelig problemstilling) og et typegalleri som inkluderer både good guys og bad guys, kan nemlig være så lærd den bare vil, men den letter sjelden fra bakken.”Thomas Hylland Eriksen iinnledningen til Umberto Ecos Kunsten å skrive en akademisk oppgave.

  6. Eksemplarisk forsker-prestasjon Strøm, K. 1984. ”Minority Governments in Parliamentary Democracies. The Rationality of Nonwinning Cabinet Solutions”, Comparative Political Studies 17: 199-227. • PROBLEM: Hvorfor mindretallsregjeringer? Lite studert regjeringsform (ofte sett som krisefenomen). Slike regjeringer vanlige (ikke krisefenomen). • ANALYSE: (1) Formulerer teori om dannelsen av mindretallsregjeringer, og avleder hypotese om Opposisjonsinnflytelse→Mindretallsstyre. (2) Operasjonaliserer sentrale elementer i teorien. (3) Tester teorien på data fra Vest-Europa 1945-82. • KONKLUSJON: Teorien får støtte; tidligere teori må modifiseres. Grad av opposisjonsinnflytelse i parlamentet vesentlig for å forklare mindretallsparlamentarisme (dette besvarer innledningsspørsmålet).

  7. PROBLEMSTILLINGEN Spørsmål ──── Påstand, tese, hypotese (claim) Svar på spørsmål Påstand holdbar eller ikke (”styrket” eller ”svekket”) • Klart spørsmål eller klar påstand [PRESISERE] • Realistisk problemstilling å analysere gitt tid og ressurser [AVGRENSE (av og til: ”kill your babies”)]

  8. Hvor kommerPROBLEMSTILLINGENfra? • Lesing (studium av tidligere analyser) • Nedbryting av “big questions” i mindre biter ved å tenke konkret på prosesser og (kausale) mekanismer • Aktuelle hendelser, beslutningsprosesser, o.l. (f.eks. omtalt i massemediene) • Intuisjon (forfølge følelsen en har for hvordan ting henger sammen) • Abduksjon (oppdage beslektede mønstre i helt ulike sammenhenger)

  9. ANALYSEFORMER • Empirisk analyse • Beskrive (inkl. eksplorerende undersøkelser) • Forklare (besvare et hvorfor-spørsmål) • Forutsi (predikere) • Normativ analyse (bl.a. bør-utsagn, verdispørsmål) - Vekt på begrunnelse (fra premisser til konklusjoner) - Presisjon - Fullstendighet • Konstruktiv analyse (finne ”løsninger”; hva kunne vært) • Kritisk analyse (f.eks. av bøker, artikler ─ foreliggende analyser)

  10. Typer analyse med eksplorerende formål eller med formål å forklare • Case-studier • Narrasjon og ”tykk” beskrivelse (bl.a. søke etter mekanismer, klarlegge prosesser) • Moteksempel (”motbevise” generell teori) • Hypotesedannende • Komparativ analyse(få enheter) • Problemet med seleksjon på avhengig variabel • Antall variable versus antall enheter • Samsvarsmetoden (uegnet som analysestrategi) • Forskjellsmetoden (kontroll for tredjevariable) • Statistisk analyse(mange enheter) - Lage små datafiler (fra 20-30 enheter og 3-4 variable) - Benytte eksisterende databaser

  11. PÅSTAND (”claim”; jf. problemstillingen) GRUNNER el. ÅRSAKER (”reason”) BELEGG (”evidence”) Klar og presis påstand (svaret hvis problemstillingen et spørsmål) Påstanden holdbar fordi ………… (begrunnelse) Belegg som er: Korrekt (autoritative kilder) Presist Tilstrekkelig Representativt Om argumentasjonen ved empiriske analyser

  12. Primærkilder og sekundærkilder Tekster (bl.a. offentlige dokumenter, debatter, faglitteratur) Databaser (mange er tilgjengelige på nettet) (Informant)intervjuer Spørreskjema (enquete) Observasjon (som deltaker eller ”tilskuer”) Hvordan finne stoff: Bibliotekssøk Referanseverker Internet Samtaler Husk også at du kan lage egne små datafiler basert på informasjon fra tabeller i bøker og tidsskriftartikler Belegg

  13. PRO-argument I: Balansert parlamentarisme Støtte til p-IContra p-I PRO-argument II: Appell til folket Støtte til p-IIContra p-II PRO-argument III: Sikkerhetsventil Støtte til p-IIIContra p-III CONTRA-arg. I: Opportunisme Støtte til c-IContra c-I CONTRA-arg. II: Stadige nyvalg Støtte til c-IIContra c-II CONTRA-arg. III: Velgertretthet Støtte til c-IIIContra c-III Normativ analyse (pro et contra─analyse):BØR OPPLØSNINGSRETT INNFØRES?

  14. Innledning Teori Metode Data Empirisk prøving Resultater Konklusjon Problemet Kunnskapssituasjonen Forskningsdesign Kilder Analyse Diskusjon Avslutning DISPONERING av STOFFET:7-trinnsopplegg (empiriske oppgaver)

  15. Innledning (med problemstilling) Bakgrunn (ev. normativt utgangspunkt) Argumenter for Argumenter mot Samlet diskusjon (eller vurdering eller avveiing av argumentene mot hverandre) Avslutning (med oppsummering) Analysen står og faller på kvaliteten begrunnelsen har Presisjon i begrepsbruk Klare tankerekker; stringent oppbygning av argumentasjonen Fullstendighet i argumentasjonen (ensidighet må unngås) Normativ analyse (kan disponeres på mange måter)

  16. Hvordan begynne?─ Med begynnelsen eller hvor som helst (”rebuilding the ship in open sea”)─ ”Dramaturgi”─ Innholdet på de første 1-2 sidene (illustrert med nummererte mellomtitler):1. Innledning 1.1. Problemstilling 1.2. Avgrensning 1.3. Sentrale begreper 1.4. Disposisjon

  17. x. Konklusjon x.1. Oppsummering x.2. Holdbarhet x.3. Veien videre Bør inneholde: Oppsummering av resultater (og argumentasjon) − med de viktigste først Antyde noe om hvorfor resultatene er verdifulle Kort om hvor robuste resultatene er (ville et annet undersøkelsesopplegg gitt helt andre konklusjoner?) Kort om eventuell oppfølging og videre undersøkelser Avslutningen…

  18. Er det formelle i orden?─ Forside (talende tittel; sammendrag)─ Fortellende mellomtitler (max. 2 nivåer; ev. nummerering)─ Noteapparat (fortrinnsvis fotnoter)─ Referanse i teksten [f.eks. (Valen 1999: 22)]─ Litteraturliste (vær nøye med utformingen!)─ Markerte sitater (jf. problemet med plagiering)─ Tabeller og figurer (tabell- og figurtekster; riktig plassering)─ Flid (språk, tegnsetting)

  19. Budge, I. et al. 2001 Mapping Policy Preferences Perry og Robertson 2002 Comparative Analysis of Nations Bøker med data på CD-rom

  20. I II III a d g b e h c f i x x x ________________ y y y Samsvarsmetoden (ikke akseptabel argumentasjon) I II a a b b c c x ikke-x ________________ y ikke-y Forskjellsmetoden Komparativ (case)analyse

  21. Valg av case i komparativ analyse: Hvis du skal studere om grad av opposisjonsinnflytelse (i parlamentet) forklarer innslaget av mindretallsregjeringer, er det da naturlig å velge Finland og Island som enheter å sammenligne (jf. forskjellsmetoden)? [Se Rasch, Kampen om regjeringsmakten, kap. 3. (Begrunn hvorfor svaret er nei.)

  22. Slik en figur helst ikke skal se ut…

  23. En langt bedre (mer leselig) figur:Antall Dokument 8 forslag fra 1985 til i dag

  24. Her er tidsserien lenger, og mønsteret er et helt annet. Mønsteret med ”vekst” viser seg å gjelde base siste delen av tidsperioden. Ved bare å analysere siste del, risikerer en altså å få et helt galt bilde.Dokument 8 forslag fra 1970 til i dag

  25. Paradigme − består av … [Thomas Kuhn (1962). The Structure of Scientific Revolutions. Chicago: Chicago University Press.] • FAGLIG MATRISE Generaliseringer, grunnleggende forutsetninger (noen uerkjente, noen ubegrunnbare), verdier, eksemplariske forskerprestasjoner, osv. • DISIPLINÆR MATRISE Sosial struktur av forskere (forskernettverk), forskjellige former for samhandling, osv.

More Related