1 / 20

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA. NTL Forskningsinstituttenes nettverkssamling FREMTIDEN TIL FORSKNINGSINSTITUTTENE Agnes Landstad 21.mai 2014. Forskningsinstituttene i FFA 2014. 25 % av samlet norsk forskning 48 forskningsinstitutt 6300 årsverk NOK 8,7 mrd (2012)

jeb
Download Presentation

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Forskningsinstituttenes fellesarenaFFA NTL Forskningsinstituttenes nettverkssamling FREMTIDEN TIL FORSKNINGSINSTITUTTENE Agnes Landstad 21.mai 2014

  2. Forskningsinstituttene i FFA 2014 • 25% av samlet norsk forskning • 48 forskningsinstitutt • 6300 årsverk • NOK 8,7 mrd (2012) • NOK 1,1 mrd fra utlandet • NOK 420 mill fra EU (2012) – 60% av norsk deltakelse • 40% av Forskningsrådets midler • 10% grunnbevilgning • Anvendt forskning – bindeledd til brukere • Tverrfaglig, prosjektorientert • 1 av 10 PhD-kandidater tilknyttet instituttene • Omfattende FoU-samarbeid med bedrifter og off.virksomheter • Høy internasjonalisering • Non-profit

  3. Aktuelle instituttsaker • Langtidsplan for forskning og høyere utdanning • Internasjonalisering • Forskningsrådets instituttstrategi • Internasjonalisering – Horisont 2020, Landpolicy • Basisbevilgning • Doktorgrad • SAK • Offentlig innkjøp • Nedbemanning • Skatt • Forskningsetisk utvalg

  4. Forskningsmeldinga om instituttene • Spiller en viktig rolle i forskningssystemet og hovedlinjene skal ligge fast de kommende årene • Heterogenitet er en styrke for det norske forskningssystemet • Den viktigste aktøren innen norsk anvendt forskning og er hovedleverandør av FOU til offentlig og privat sektor • Henter mer fra EU og andre utenlands inntekter enn UH-sektor • Er internasjonalt konkurransedyktige og klarer seg godt i konkurransen om nasjonale programmidler • Har betydelig og økende vitenskapelig produksjon, sitering over verdensgjennomsnittet og bedre enn UH

  5. Regjeringens 7 punkter for høyere kvalitet i forskning og utdanning • 3. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning • 4. Utvikle verdensledende forskningsmiljøer • 5. Økt deltagelse i Horisont 2020 • 6. Karriereutvikling vitenskapelige ansatte

  6. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning • Innspill FFA: • 3% målet – offentlig stimulering næringsretta forskning og innovasjon • Mål for internasjonalisering, rammevilkår deltakelse i H2020; Stim-EU, PES • Rammevilkår for faglig utvikling - basisbevilgning • Samspill med offentlig og privat virksomhet; forskning, innovasjon, omstilling • Økt avkastning av forskning; tematisk, brukerstyring, innovasjon, kommersialisering • PhDi instituttsektoren • SAK • Konkret plan, 30-50s: Samordning, koordinering, langsiktighet • 10-års perspektiv, oppdateres årlig • Lanseres høsten 14 – før SB15 • - Viktig at LTP forskning og utdanning støttes!

  7. 3% målet: Økt forskningsinnsats er nødvendig nå • Produktivitetsveksten flater ut i Norge, jfr OECD • Næringslivet priser seg ut av globale markeder • Taper innovasjonskraft i forhold til konkurrenter jfr Union InnovationScoreboard • Deler av næringslivet har lav evne til å utnytte forskning og innovasjon jfr lav FoU-innsats • Lite forskning og innovasjon i offentlig sektor • Samarbeid med forskning gir økt innovasjonstakt • Andre land investerer mer i FoI • Bygge forskningsmiljøer som er attraktive for morgendagens næringsliv og samfunnsliv!

  8. Internasjonalt marked, deltagelse i EUs 7 RP, Kroner Instituttene er mest aktive i EUs 7RP - selv om UH-sektoren og næringslivets forskning er større

  9. Internasjonalisering • Forventning om økt internasjonal deltakelse; tematisk, prosjekt, publisering • KDs EU-strategi; instituttenes deltakelse i EU-forskning • H2020 finansieringsmodell (FFA, NFR, KD) • Forenkling; 100% + 25% • Medfinansiering - "receitsofthe action" • PES, Stim-EU, programstøtte • Annualhours • Leiestedskostnader • Stim-EU nivå må økes

  10. Karriereutvikling vitenskapelig ansatte • Faste stillinger • Stor fleksibilitet • Arbeidsmiljøusgir positive vurderinger • Mindre individuell frihet enn i UH-sektor • Stort arbeidspress

  11. SAK(S) • Heterogenitet; mange institutter, ulikhet i størrelse, organisering, spesialiseringsgrad og samfunnsrolle • Størrelse; sårbarhet i markedet, infrastruktur, internasjonalisering og støttefunksjoner • Kvalitet; faglig nivå, nettverk, publisering • Internasjonalt • Økonomi? • Tema felleskonferanse UHR + FFA 17. nov 14 Geografisk akse – klynge Faglig akse – nettverk Økonomisk akse – ressursdeling Modeller: AFI+NOVA+HiOA CIENS? UiB+UNI+CMR NORUT Tromsø+Alta NHH+SNF HiÅlesund+Møreforsking ?? ??

  12. Forskningsrådets instituttstrategi:Instituttenes rolle i FoUoI-systemet Utfordringer Strategier • Kunnskap- og innovasjonsbehov i et geografisk spredt og differensiert næringsliv • Politikkutvikling og fornyelse off.sektor • Kunnskaps- og kompetanseutvikling for å møte de store samfunnsutfordringene • Kvalitet og relevans; publisering, gjennomslag NFR og EU, oppdrag • Systematisk evaluering 2013-2018 • Dialog mellom dept som brukere og instituttene • Øke instituttenes representasjon i Forskningsrådets styringsorganer

  13. Forskningsrådets instituttstrategi Utfordringer Strategier • Internasjonalisering • Flerfaglig forskning • Større konkurranse • Rekruttere de beste • Mange små institutter • Svak økonomi • Innovasjonsagent for næringslivet • Økt basis, resultatbasert andel • Stim-EU styrkes og målrettes • Inn/ut av basisbevilgning • FoU-bevilgninger fra deptkonkurranseutsettes • Off innkjøp hensiktsmessig praksis • Vektlegge samarbeid UH og I ved behandling av prosjektsøknader • SAK-ordning • PhD-stipendiater i inst.sektoren

  14. 30% av instituttene nedbemanner 2012-2014, tot2,9% 2014: minst 107 stillinger (2013:51,5, 2012: 20,5) Negativ EK-utvikling siste 3 år: 27%, positiv EK-utv: 54% Begrunnelse for nedbemanning: Økonomiske utfordringer Behov for omstilling og fornying Fagstrategisk Personalmessig Økonomiske utfordringer - årsaker Svikt i prosjekttilgang fra Forskningsrådet (65%) Svikt prosjekttilgang off.oppdragsgivereinkloff anskaffelser (61%) Økte pensjonskostnader (63%) Svikt prosjekttilgang private oppdragsgivere (37%) Underfinansiering EU-prosjekt Økt konkurranse med UH og konsulentvirksomheter Nedbemanningiinstituttene, jan 2014(Spørreundersøkelse, svar 37 av 50 institutter)

  15. Fordelingnedbemanning 2012-2014 • Fordelt på alle arenaer • NB! 37 av 50 institutter

  16. Spørreundersøkelse jan 2014

  17. Spørreundersøkelse jan 2014

  18. Inntektsskatt –avklaring fra Skattedirektoratet • Skattedirektoratets uttalelse: • Skatteplikt vurderes for det enkelte institutt • Skattefrie inntekter: basis, forvaltningsinntekter over SB, offentlige inntekter uten leveranse • Ofte skattefrie inntekter: bidragsinntekter (nasj, internasj) • Store trekk: > 50% av inntektene skattefri – skatt reduseres tilsvarende • Skattefunn • Berører ikke MVA

  19. Oppsummert • Instituttsektoren fungerer og leverer godt • Betydelig rolle i anvendt forskning nasjonalt og internasjonalt • Norsk og internasjonal satsing på næringsrettet forskning og innovasjon, tematisk forskning og globale samfunnsutfordringer • Instituttsektoren kan også bidra vesentlig mer til forskningspolitiske mål – sikre bruk og nytte av forskningen Men • Alvorlige signaler indikerer at deler av sektoren rammes av • Svekket økonomi • Nedbemanninger • Markedssvikt og økt konkurranse nasjonalt og internasjonalt • Krevende rammer for å konkurrere om internasjonale inntekter • Budsjettkutt reduserer forvaltningens tjenestekjøp • Risiko for at kompetanse og nasjonal kunnskapsbase forvitrer - svekket samfunnsnytte og konkurransekraft Utvikling, markedstilpasning og omstilling avgjørende Dagsavisen 19.mars 2014:

  20. FFAForskningsinstituttenes fellesarena Takk for oppmerksomheten! Agnes Landstad agnes.landstad@abelia.no +47 91 54 66 10

More Related