Læreruddannelsen i Århus og Høgskolen i Bergen

1. Læreruddannelsen i Århus og Høgskolen i Bergen Carsten Linding Jakobsen, Leif Brondbjerg og Jonas Christophersen Danske og norske elevers samfunnskunnskaper, -ferdigheter og demokratioppfatninger

2. Problemstillinger • Hva er forskjellen mellom danske og norske elevers samfunnskunnskaper generelt, politiske kunnskaper spesielt og elevenes opplevelse av demokrati? • Hvordan kan vi forklare disse forskjellene?

3. Tabell 4.2.Gjennomsnittlig samfunnskunnskapsog -ferdighetsindeks (fra 0 til 1) for 15-åringer i Norge (2011)og Danmark (2010). Sammenliknet med kunnskapsskåre i ICCS for 14-åringer (2009) [1] 95% sikkerhesnivå

4. Resultat • 15-årige elever, dvs. norske 10. klassinger og danske 9.klassinger skårer nokså likt «midt på treet», men: • Danske elever likevel signifikant noe bedre enn norske elever. • Stort sammenfall med ICCS-undersøkelsen der finske og danske 8. klassinger skårte noe bedre enn norske og svenske jevnaldrende, men alle er bedre enn det internasjonale gjennomsnittet. • Hvorfor disse forskjellene i kunnskaper og -ferdigheter?

5. Regresjonsanalyse av hva som påvirker elevers samfunnskunnskaper og –ferdigheter i Norge (2011)og Danmark (2010). Rangering av effekter (beta) i parentes.

6. Mulige forklaringer på ulikhetene • Dansk skole bruker mer tid på samfundsfagenn norsk skole (redusert under «Kunnskapsløftet») på samfunnskunnskap på ungdomstrinnet, men ikke i hele grunn-/folkeskolen. • Danske læreplaner vektlegger mer politikk og makrotema (vektlagt i vår undersøkelse) og er på et høyere taksonomisk nivå enn norske læreplaner • Slående likheter mellom de to landene mht. hva som påvirker kunnskaper mest • I begge land sterkest sammenheng mellom samfunnskunnskaper og elevenes politiske interesse/engasjement. Overensstemmelse med andre undersøkelser (Evaluering L97, ICCS osv.). Men hva er årsak og virkning? • Foreldres bakgrunn betydning i begge land, men på ulikt vis. • Lite støtte til aktivitetspedagogiske teser om samfunnsbasert elevaktiv læring, noen aktiviteter (spesielt elevbedrifter) negativ effekt • Arbeidsmåter lite effekt, men relativt størst effekt blant de arbeidsmåtene som er relativt mest brukt i hvert av landene: selvstendig arbeid (beta=0,14) i Norge og klasseromsbaserte elevaktive arbeidsmåter (r=0,08) i Danmark (bl.a. digital undervisning og dialogiske arbeidsmåter) • «Look to Denmark?» Har danskene noe å lære nordmenn og andre mht. faglig prioritering, læreplaner og å bruke elevaktive arbeidsmåter på en læringseffektiv måte? • Eller bruker vi i vår undersøkelse lite valide læringsindikatorer?

7. Danske og norske elevers demokratiopfattelser • Det deliberative/demokrati har første prioritet hos langt de fleste elever i begge lande • I relation til det aktive deltagelsesdemokrati, er der en mindre, men signifikant forskel mellem landene. Der er en gammaværdi på 261 *** • Norske elever har generelt har større tiltro end danske elever til værdien af demokratisk deltagelse i skolen, ICCS 2009

8. Demokrati i skolen - elevrådsarbejde • Der er større deltagelse og/eller opbakning til elevrådsarbejdet i Norge end i Danmark med en moderat til stærk sammenhæng på 0,277(Gamma, *** sig.) . • Dette understøttes også af ICCS 2009, hvor norske elever generelt scorer en del højere end danske elever i relation til deltagelse i skolens demokrati og særligt elevrådsarbejde.

9. Elevernes opfattelse af medindflydelse og medbestemmelse • Sammenlignet med medindflydelse er medbestemmelse på lavere niveau, 8,9 % point i Danmark og – 17,1 procentpoint i Norge. • Men der er en stor forskel i relation til specielt kulturel kapital. • standardiseret beta ,186*** i Danmark og , 201*** (kulturel kapital) • standardiseret beta ,085 ***(drenge i Danmark) (note – regressionsanalyse med køn, etnicitet og kulturel kapital) • Lidt flere elever i Danmark oplever anerkendelse/respekt fra læreren (gamma ,152 ***). Opinionsbalancerne er på henholdsvis 66,9 % - point og 55,9 % - point i dansk favør og tallene for (”helt enig” + ”enig”)er henholdsvis 76. 2 % (Danmark) og 67.2 % (Norge).

10. Lærernes opfattelse af elevernes medbestemmelse Opinionsbalancerne er på henholdsvis 31, 6 % - point i Danmark og - 4,6% - point i Norge. Danske lærere oplever signifikant (Gamma, 461***) at elevernes medbestemmelse er større end de norske lærere gøri relation til arbejdsformerne i samfundsfagsundervisningen. Det samme gælder i relation til indholdet. Opinionsbalancerne er henholdsvis 16,4 % - point i Danmark og – 32,8 % - point i Norge. I Danmark er der langt flere lærere, der mener at eleverne har været medbestemmende på samfundsfagsundervisningens indhold end i Norge. Gamma,- 0,559 ***

11. Konklusion • Måden eleverne arbejder med demokrati på i skolen synes tilsyneladende at have betydning for deres demokratiopfattelse. I Norge arbejder eleverne mere med elevrådsarbejde – og er aktive i andre formelle demokratiske organer - og er ( måske på grund af dette?) socialiseret mod en højere grad af deltagelsesdemokrati end danske elever. Generelt er dog både norske og danske elever væsentligst orienteret mod - og socialiseret til - en samtale/deliberativ demokratitilgang. • Demokrati i samfundsfagstimerne er primært et ”blødt” medindflydelses demokrati – lyttende, samtalende på højt niveau – modsat et mere ”hårdt” medbestemmelses demokrati – delegation af beslutningskompetence – som er på et lavt niveau. • I Norge er lærerne og eleverne nogenlunde enige om, at eleverne har relativ lille medbestemmelse, hvorimod lærerne i Danmark mener at de giver eleverne betydelig mere medbestemmelse end eleverne oplever det. Demokrati – anbefalinger og diskussion • Har elevrådsarbejde reel demokratisk betydning • Svækker samtaledemokratiet elevernes reelle demokratiske kompetencer? ”Snakke og synsnings-demokrati” versus ”aktivt processuelt demokrati” • Er demokrati, diskussion og læring i modsætning til hinanden? Note: I ”Samfundsfag i skolen” viste det sig at ”anerkendende demokratisk klassemiljø” øger ”engagement”, som igen øger læringen. Så undervisning ”gennem” demokrati øger læringen!!!