1 / 15

Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Innføring i Helse Sør og Akershus

Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Innføring i Helse Sør og Akershus. Januar 2005 Nina Aass og Sjur B. Hanssen, Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling , Helse Sør, Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF Torunn Haugstøl og Ørnulf Paulsen, Palliativ enhet, Sykehuset Telemark HF.

hazel
Download Presentation

Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Innføring i Helse Sør og Akershus

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Edmonton Symptom Assessment System (ESAS)Innføring i Helse Sør og Akershus Januar 2005 Nina Aass og Sjur B. Hanssen, Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling , Helse Sør, Rikshospitalet – Radiumhospitalet HF Torunn Haugstøl og Ørnulf Paulsen, Palliativ enhet, Sykehuset Telemark HF

  2. Utfordringer i symptomlindrende behandling • Hvordan har pasienten det egentlig? • Hjelper det vi gjør? • Kan vi måle effekten av tiltak vi setter i gang?

  3. ESASEdmonton Symptom Assessment System • Systematisk symptomregistrering for pasienter i lindrende behandling • Et internasjonalt anerkjent verktøy • Innlemmet i Norsk standard for palliasjon (Lægeforeningen /NFPM) • Systematisk symtomregistrering kreves for utløsning av DRG, Z 51.5

  4. Historikk ESAS • 1991: Edmonton, Canada • 2000: Seksjon Lindrende Behandling, Trondheim • 2001: Pilotprosjekt Helse Vest • 2001: Palliativ enhet, Sykehuset Telemark HF • 2004: Incitament fra Helsedepartementet

  5. Forskning viser at…. Pasienter med langtkommen kreftsykdom har mange symptomer samtidig. Helsepersonell fanger opp et lite antall symptomer(Pain Management2001, 21:189-196) Helsepersonell har en tendens til å feilvurdere (undervurdere) plagene(Journal of Palliative Medicine 1999, 13:311-323)

  6. ESAS – satsningsområde • Palliativ enhet – ressurs / pådriver • Lederforum – palliativ DRG • Avdelingsmøter • Sertifisering • Legegruppen • Kontaktsykepleiernettverket • Systematisk undervisning i kommunene

  7. Henvisning • Mann 83 år, cancer prostata: • Ønsker kontakt med palliativ enhet: ”smertebehandling” • Smerter venstre hofte og nedover venstre lår. Smerter også i korsrygg og noe i høyre hofte. • Pt Dolcontin 60 mg x 2. Økning gitt plagsom tretthet.

  8. Muntlig informasjon • Et skjema du skal fylle ut selv • Vi registrerer plager på denne måten for at du skal ha det så bra som mulig • Registreringen gjør at vi får et bedre inntrykk av hvordan du har det • Med registreringen kan vi bedre vurdere hva vi kan gjøre med plagene dine, og gi deg best mulig behandling

  9. Fordeler ved bruk av ESAS • Kartlegging av pasientens subjektive opplevelse • Enkel beskrivelse av symptomer • Fellesreferanseramme i kommunikasjon og rapportering av pasientenes tilstand • Godt grunnlag for previsitt og henvisning • Forenkler og standardiserer dokumentasjon

  10. Fordeler fortsetter... • Bidrar til å få fram endringer i intensiteten mellom to tidspunkter. • Lettere å evaluere tiltak som er satt i gang • Kvalitetssikring • ESAS kan brukes i forskning

  11. Begrensninger ved ESAS • Dekker ikke alle palliative symptomer • Kan være vanskelig å sette tall på sammensatte problemer • Pasientens tilstand

  12. ErfaringerFra Nursing notes, General hospital, Canada • Tidsbesparende • Oversiktlig • Lidelse er det pasienten sier det er • Et felles språk mellom lege og sykepleier

More Related