Om hudkreft, sol og solarium

1. NOppdatert Høsten 2012. Kreftforeningen, i samarbeid med hudlege Per Helsing

2. Om hudkreft, sol og solarium For videregående skole, hudpleielinje Oppdatert januar 2012. Kreftforeningen, i samarbeid med hudlege Per Helsing

3. Innhold: • Kan kreft forebygges? • Om hudkreft • Om sol og solarium Hvor på kroppen får vi mest føflekkreft? Kan stoffene i sminke og kosmetikk gi kreft? Hvem er mest utsatt for å få hudkreft? Hva er egentlig en føflekk? Hvordan får vi vitamin D? Hvorfor har vi mye hudkreft i Norge?

4. 1/3 av krefttilfellene i Norge har sammenheng med levevaner • Tobakk • Kosthold – overvekt • Fysisk aktivitet • Solvaner At vi har flere krefttilfeller nå enn før skyldes også at: * vi lever lenger * at vi har blitt flinkere til å oppdage kreft enn før

5. Vi har ingen garanti for å unngå kreft, men vi kan gjøre mye for å minske risikoen. • Hvis ingen røykte ville det vært 85 prosent færre tilfeller av lungekreft. • 90-95 prosent av hudkrefttilfellene har sammenheng med at vi blir solbrent og er mye i sol og solarium. • Hvis befolkningen har sunnere kosthold, er mer fysisk aktive og har normal kroppsvekt skal det være mulig å forebygge 30-40 prosent av all kreft.

6. Følg med på forandringer i huden Unngå å bli solbrent og å oppholde deg mye i intens sol De fleste av hudkrefttilfellene kan forebygges. Det er viktig å komme tidlig til lege hvis du oppdager forandringer i huden. Sjansen for å bli frisk avhenger av at en svulst behandles før den har spredd seg.

7. Hudkreft i Norge • Føflekkreft (malignt melanom) Den mest alvorlige formen for hudkreft. I 2010 fikk 743 menn og 775 kvinner føflekkreft sykdommen. 338 døde av den (2009). • Annen hudkreft / plateepitelkreft Kan i sjeldne tilfeller spre seg. I 2010 fikk 830 menn og 706 kvinner denne sykdommen. 50 døde av den (2009). • Annen hudkreft / basalcellekreft Mindre alvorlig form for hudkreft. Kan være plagsom og kreve mye behandling. kreftforeningen.no og kreftregisteret.no

8. Føflekkreft Blant kvinner er føflekkreft den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-50 år, etter brystkreft. Blant menn er føflekkreft den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-50 år, etter testikkelkreft.

9. Hvor på kroppen får vi mest føflekkreft? Hode 15 % Hode 10 % Overkropp 39 % Overkropp 56 % Armer 9 % Armer 13 % Bein 30 % Bein 12 % Kilde: Kreftregisteret/Kreftforeningen

10. Andre vanlige solskader i huden Pigmentforandringer Huden beskytter seg ved å danne pigment (melanin) når den utsettes for UV-stråler. Mye UV-stråling kan både føre til hudområder med lite pigment / farge og til hudområder med mye pigment / farge.

11. Andre vanlige solskader i huden forts. RynkerI huden har vi proteiner, som kollagen og elastiske fibre. UV-strålene ødelegger de elastiske fibrene og dette gjør at huden blir tidligere rynkete. SolvorterFortykkelser i huden som er ru og ”skjelliknende” kalles ofte solvorter og kan være forstadier til hudkreft. De kommer ofte på områder som har vært i mye sol. Sprengte blodkarUV-stråler kan gi skader på de elastiske fibrene og gjøre at blodkarene utvider seg, såkalt sprengte blodkar. Tørrhet i huden, økt antall sorte prikker og forstørrede talgkjertler.

12. En tankevekkende film om noen som har hatt føflekkreft – og hvordan vi kan redusere risikoen ”Dear 16 yearoldme” http://www.youtube.com/watch?v=_4jgUcxMezM

13. Hva er en føflekk? • En samling pigmentceller i overhuden • Kan ha forskjellige form og størrelse • Kan oppstå som en ”knute” • Er som oftest brunlig Følg med på om: - føflekken forandrer seg - føflekken klør eller blør

14. Det er normalt å ha mange føflekker. Men det er lurt å holde et øye med dem. Overfladisk spredende melanom Eksempel på føflekker som en lege burde få sjekke. Nodulært melanom Føflekkreft er en kreftsvulst som oppstår i hudens pigmentceller.

15. Når du sjekker føflekker bør du se etter «den stygge andungen» – en føflekk som ikke ligner de andre du har Hudleger bruker også ABCDE-regelen” for å sjekke en føflekk: Afor asymmetri Ofte ujevne i formen. B for begrensning Uskarp avgrensning mot huden. C for ”color” eller farge Ujevn farge, ofte med svarte partier. D for diameter Vanligvis større enn 5 millimeter. E Endring Ny føflekk eller en føflekk somforandrer seg. Engelsk film om solkrem, og å holde øye med føflekker (2 min 53 sek)

16. Malignt melanom av superfisiell spredningstype • Nodulært melanom • Lentigomaligna melanom • Akraltlentiginøst melanom Malingt melanom inndeles i fire hovedtyper

17. Eksempler på føflekkreft Overfladisk spredende melanom Lentigomaligna melanom (rammer ofte eldre, i ansiktet). Malignt melanom som har spredt seg (metastaser)

18. Hvorfor har vi mye hudkreft i Norge? Vi har jo nesten ikke sol her! Se hva som skjer med cellene når vi blir solbrentSe hva som skjer i huden når vi blir solbrent. Film fra Cancer Research UK, 1,45 minutter.

19. Føflekkreftiulikealdersgrupper 1993-2008 1955-1970 10-års aldersgrupper

20. Nest vanligstekreftformialdersgruppen 25-49 årForekomst 1954-2008, i 4 aldersgrupper Kreftregisteret, 2009

21. Alle krefttyper, fordelt på fylker Tallene viser hvor mange per 100 000 som får sykdommen Aldersjustert insidensrate etter kjønn og fylke 2005-2009. Kilde: Kreftregisteret)

22. Hvor i landet er det flest som får føflekkreft? Aldersjustert insidensrate etter kjønn og fylke 2005-2009. Kilde Kreftregisteret

23. Hvem er mest utsatt for hudkreft?

24. Hvilken hudtype har du? Lys hudtype er mest utsatt for å bli solbrent. I Norge har de fleste hudtype 3 eller lavere. 3 1 2 4 5

25. Hudtype 1 Blir lett rød og sjelden eller aldri brun. Har lys, ømfintlig hud og iblant fregner. Ofte lys blond eller rødhåret. Anbefaling: Beskytt deg godt mot solen med lette sommerklær, solbriller og noe på hodet. I tillegg bør du bruke solkrem med minst aktor 15 på ubeskyttet hud. Hudtype 2 Blir nesten alltid rød og av og til brun. Har lys hud og ofte blondt hår, men også mørkblonde kan ha hudtype 2. Anbefaling: Ikke bruk mindre enn solfaktor 15 i solen, og bruk klær, solbriller og noe på hodet.

26. Hudtype 3 Blir rød av og til, men alltid brun etter hvert. Anbefaling: Begynn med korte perioder i solen når huden er uvant med sol, senere kan tiden i solen økes. Bruk solfaktor 15, klær og solbriller for å minske risikoen for at du brenner deg. Hudtype 4 Aldri rød, alltid brun. Hudtype 4 er vanlig i landene rundt Middelhavet. Anbefaling: Har en naturlig bra solbeskyttelse, og blir lett brun. Skal du være ute lenge, bør du likevel ta på litt klær og bruke solfaktor 15.

27. Hudtype 5 og 6 Har naturlig svart/brun hud og oftest mørk brune øyne og svart/brunt hår. Anbefaling: Har naturlig god solbeskyttelse og vil sjelden være utsatt i Norge. Kan likevel ta pauser fra solen midt på dagen der UV-indeksen er svært høy.

28. ”Omvendt” budskap hvis du har mørk hud. Solstråler gjør at kroppen produserer vitamin D. Jo mørkere hud, desto mer sol må til.

29. Hudkreft er en kreftform det er enkelt å minske risikoen forHvis vi følger Solvettreglene, vil det bli mindre hudkreft i Norge

30. 1. Ta noen pauser fra sola når den er sterkest Solstrålene er mest intense midt på dagen (kl12-15). Da står sola høyt på himmelen, og skyggen er kortere enn oss selv.

31. 2. Bruk klær, solhatt og solbriller

32. 3. Bruk solkrem når du ikke beskytter deg på annen måte Vi er avhengige av sola, men Ikke bli solbrent Unngå mye, intens sol Bilde:FraFlickr-brukerLos Dragónnes, lisensiert CC by-nc-sa/2.0

33. 4. Unngå solarium • Solarium øker risikoen for føflekkreft. Risikoen er høyere hvis du begynner å ta solarium når du er ung. Fra 1.7.2012: Aldersgrense 18 år i solarier. Fra 1.1.2014: Solarier skal være betjent.

34. Undersøkelse om ungdom, sol og solarium • Undersøkelse 15-24 år, april 11, webpanel Av de som bruker solarium: 78 prosent av jentene og 56 prosent av guttene begynte før de var 18 år hver fjerde jente og 14 prosent av guttene begynte før de var 15 år. 64 prosent av jentene og nesten halvparten av guttene sier at de har blitt solbrent i solarium.

35. Aldersgruppen 15-24 år skiller seg ut: • Tar mer solarium • Reiser oftere til Syden • Er mindre flinke til å beskytte huden • Blir oftere solbrente Menn: • Bruker mindre solkrem • Blir oftere solbrent Undersøkelse utført av MMI på oppdrag fra Statens strålevern og Kreftforeningen, 2004

36. Mange er blitt flinkere til å beskytte seg i solen, men… Over halvparten har blitt solbrent i løpet av det siste året. Vi reiser stadig mer til solrike strøk. Til tross for at folk flest er mer opptatt av solbeskyttelse på slike reiser, har 62 prosent blitt solbrent det siste året. Norge er fortsatt blant de fem landene i verden som har flest tilfeller av føflekkreft.

37. Helseeffekter av UV-stråling Avhengig av bestrålingstid og strålingens intensitet og bølgelengde. UVB UVA • UVA-stråler trenger dypere ned i huden slik at vevet kan bli skadet og hudkreft kan oppstå. UVA-strålingen påvirker også hudens elastisitet og kan gjøre at huden blir fortere rynkete. • UVB-strålene er de som gjør oss brent.

38. ”Se og lær-filmer” laget av Susanne, finalist i en konkurranse i 2010: «Bloggere med solvett» http://susannekarlsen.blogspot.no/2010/09/se-og-lr-2.html

42. Noen fakta om UV-stråling og vitamin D • UV-stråling er den viktigste vitamin D-kilden. • Vi trenger sol, men store mengder sol og solbrenthet kan føre til hudkreft. • Det er lite UV-stråling som skal til for å få nok vitamin D. • For mye UV-stråling bryter ned vitamin D. • Man kan få vitamin D i solarium, men får samtidig mye UVA- stråler. • UVA-strålene gir ikke vitamin D og øker risikoen for føflekkreft. I et solarium får vi opptil 1,5 gang så mye UVB som i naturlig sol og 3-8 ganger så mye UVA-stråler.

43. Mer om D…: • Vitamin D er viktig for å ha en sterk beinbygning og kan forebygge noen sykdommer. • De som har mørk hud, eldre, de som spiser lite fet fisk eller sitter mye inne, risikerer vitamin D-mangel. • Vitamin D-status er bedre hos folk flest i Norge enn for eksempel i solrike land sør i Europa. • Men vi har mye mer hudkreft enn solrike land som • for eksempel Hellas eller Spania!

44. Hvordan får vi vitamin D? • Den viktigste kilden er UV-stråling • Fet fisk (sild, makrell, laks, ørret) • Tran • Vitamin-tilskudd • Noen matvarer, blant annet melk og • margarin, er tilsatt vitamin D • Vi får ikke vitamin D via sollys om vinteren i Norge. • Betyr det at vi bør ta solarium om vinteren for å få vitamin D?

45. Solarium er en kjent kreftrisiko som vi enkelt kan unngå + = Mer UV-stråling til sammen og større risiko for hudkreft

46. De fleste tar solarium for å bli brune”Her blir vi brunest”

47. Kan stoffene i sminke og kosmetikk gi kreft? Kjemikalier i hårfargingsmidler kan ha en mulig sammenheng med kreft, spesielt blærekreft, hvis man bruker disse midlene mye. Frisører anbefales derfor å benytte hansker når de arbeider med hårfargingsmidler. Bruk av selvbruningskremer er en tryggere måte å bli raskt brun på enn bråsoling eller solarium. De som jobber med selvbruningskabinetter må ta hensyn til at «bruningsstoffet» DHA, skal ikke inhaleres eller komme i kontakt med slimhinner. Navn stilling i Kreftforeningen settes inn via “Sett inn” -> “Topptekst og bunntekst”

48. Parabener brukes som konserveringsmiddel i kosmetikk. Kan ha svake hormonforstyrrende egenskaper, men skal være trygt å bruke i den konsentrasjonen som er tillatt. Det er mulig at det oppstår en såkalt «cocktaileffekt» når man bruker mange kosmetikkprodukter eller for eksempel mange lag med ansiktskrem. Vil du vite mer om innhold i kosmetikk? Sjekk nettsiden www.erdetfarlig.noog www.kreftforeningen.no Vil du være ekstra forsiktig, kan du velge Svanemerkede produkter. Navn stilling i Kreftforeningen settes inn via “Sett inn” -> “Topptekst og bunntekst”

49. Kan hudpleiere gjøre noe med at det er mye hudkreft i Norge, da? Dette sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel:

50. Lenker med mer informasjon: Kreftforeningen Rikshospitalet.no (om hudkreft) http://bit.ly/pCRfFT Statens strålevernhttp://uv.nrpa.no ttp://www.oncolex.no/Hud Lurer du på noe om kreft? Ring Kreftlinjen på 800 57 338 eller 800 KREFT