Utfordringer for Skatteetaten i fremtiden

1. Utfordringer for Skatteetaten i fremtiden Professor Guttorm SchjelderupSenter for Skatteforskning Norges Handelshøyskole

2. To utfordringer Skatteetaten står trolig foran sine mest utfordrende år. Det skyldes interne og eksterne utfordringer: • Interne utfordringer: • Sammenslåinger og ny kontorstruktur • Eksterne utfordringer • Etterlevelse i en globalisert og digitalisert verden

3. Sammenslåinger • Store deler av tolletaten, alle skatteoppkreverne, hele Statens Innkrevingssentral og (mindre) deler av kartverket skal inn i Skatteetaten • Begrunnelsen for disse sammenslåingen er på papiret rasjonelle (stordriftsfordeler i innkreving, synergier etc) • Det er en stor litteratur knyttet til virkningene av bedriftssammenslåinger: Den har et klart budskap!

4. Oppkjøp og sammenslåinger av bedrifter (her er noen lærdommer) • Synergieffektene er ofte overdrevne • Kulturforskjellene er større enn forutsatt • Sammenslåinger som skal være kostnadsbesparende viser seg å være kostnadsdrivende i en overgangsfase • Drift og lønnsomhet faller oftere enn man skulle tro både i den bedriften som kjøper opp og den som blir overtatt • Og det tar tid å snu en negativ utvikling

5. Kan lærdommene overføres til Skatteetaten? • Det er åpenbart at det vil eksistere kulturforskjeller mellom Skatteetaten og de virksomhetene man nå overtar som vil redusere effektiviteten i etaten • De som blir overtatt kan oppleve dette som en forverring («hostile takeover») fordi de må omstille seg • Skatteetaten bør sette av ressurser til denne omstillingen: Faren er at disse ressursene tas fra andre områder noe som vil svekke kjernevirksomheten

6. Ett enkelt råd fra en forsker • Sette ned en ekspertgruppe på høyt nivå som ser på litteraturen om bedriftssammenslåinger (og ta med forskere på M&A området for råd) • Hensikten er: • Finne ut om lærdommen er relevant for fusjonene i SKD • Hva som må gjøres • Hvilke ressurser som må settes inn • Det haster med disse tiltakene

7. Ny Kontorstruktur • Skatteetaten skal legge ned en rekke lokalkontorer • Begrunnelsen er rasjonell drift • Det ligger noen utfordringer her: • Kommunereformen (legges for mange kontorer ned i lys av den?) • Man mister lokalkunnskap (informasjon om hva som skjer der ute) • Distriktspolitikerne vil mislike nedleggelser (snubletråder) • Tilstedeværelse er ofte positivt korrelert med etterlevelse

8. Bekymring • Både sammenslåingene og ny kontorstruktur kommer til å ta oppmerksomhet (både tid og penger) fra Skatteetatens kjerneområder (tror jeg) • Og sammenslåingene og ny kontorstruktur har ingen klare synergier til etterlevelsesarbeidet! • Finansdepartementets rolle som styrer av etaten • Sikre at Skatteetaten når målene (holde trykket oppe) • Delta for å forstå utfordringene

9. Nye utfordringer knyttet til etterlevelse • Økt omfang av investeringer og eierskap over landegrensene (flernasjonale selskaper) • Stor arbeidsinnvandring • Økt digitalisering • Alle disse forholdene øker kostnadene knyttet til etterlevelse for Skatteetaten

10. Vi vet fra forskningen hvor Skatteetaten har de største etterlevelsesutfordringene • Det er når skattyter selv-rapporterer at etterlevelsen svikter (Kleven et al 2011) • Personinntekt: Lønnsmottakere får innrapportert sin inntekt fra tredjepart (arbeidsgiver): automatisk etterlevelse • Kapitalinntekter opptjent i Norge (og land med automatisk rapportering til Norge): automatisk etterlevelse

11. Et overblikk over skattesystemet

12. Flernasjonale selskaper har flere muligheter enn nasjonale selskaper til å reduser sin skattebyrde • Internprising; salg av materielle og immaterielle aktiva mellom selskaper i konsern på tvers av landegrenser • Selge dyrt til høyskatteland eller selge for billig ut av høyskatteland • Tynn kapitalisering • Store gjeldsfradrag i høyskatteland, korresponderende renteinntekt i lavskatteland • Flytter patenter til lavskatteland dess mer verdifulle de er • Leier patenter ut til døtre i høyskatteland (hvor de er frembrakt) • Skatteplanlegging • For eksempel bruken av skatteavtaler for å unngå dobbeltbeskatning som ender med ingen skatt betalt noe sted (var det formålet med avtalene?) eller hybride instrumenter hvor inntekt har ulik klassifisering mellom land (ender med null skatt)

13. Et eksempel: Internprising • Et norsk selskap kjøper en opsjon på å bygge et kjemikalieskip i Sør-Korea innen utgangen av 2014 av morselskap i utlandet. • Hva er riktig pris (markedspris/armslengdepris) på opsjonen? • Få eller ingen tilsvarende kontrakter omsettes! Verdien kan være endret fra inngåelsen og avhenger av en rekke faktorer hvorav noen er bedriftsspesifikke og andre reflekterer markedsrisiko og byggekostnader • Hvor store ressurser skal Skatteetaten sette inn i en slik sak? • Har man kompetansen til å finne verdien (om mulig)? Hvis ikke bør man bygge den opp? Hvor ofte kommer slik spesifikk ”opsjons” kompetanse til anvendelse?

14. Hva slags offensiv bør Skatteetaten iverksette? Data: Se på næringer og sammenlikne effektive skattesatser for lokale og flernasjonale selskaper (for å finne ut hvem som peker seg ut for kontroll) Personell: Internprisingsaker er kompliserte. Skaffe kvalifisert personell. Holde på kompetansen! Dialog: Med politikere, finansdepartement og forskere om problemer og løsninger som sikrer likebehandling mellom bedrifter

15. Konsekvensene av at flernasjonale selskaper betaler mindre skatt er store • Fører til konkurransevridning i favør av flernasjonale selskaper • Påvirker eierstruktur (nasjonale selskaper kjøpes opp eller taper konkurransen) • Påvirker konkurranseintensiteten i markeder og derigjennom øker mulighetsrommet for stilltiende prissamarbeid og kartell • Større del av bedriftsskattebasen blir skattesensitiv på sikt • Underminerer kapitalbeskatningen på sikt!

16. Hva hvis bedriftsbeskatningen glipper?Klarer vi å skattlegge personlige aksjonærer? • Aksjonær skjuler eierskap • Typisk problemstilling med kun en eller et fåtall aksjonærer • Oppgir ikke eierskap eller eier selskap via stråmenn (skatteparadis) • Eller eier selskap via trust i skatteparadis • Truster i skatteparadis er private avtaler (ikke kjent for skattemyndighetene) • Tar ut utbytte gjennom tildelinger eller låner hos trusten (fradrag for renter i Norge og så mislighold av lån uten konsekvenser) • Eller fradrag for personlig konsum i bedriftens regnskap. • Typisk gjennom selskap i skatteparadis • Ingen offentlig revisjon og revisjon overlatt til selskapet i slike stater • Bedriftsbeskatningen er en viktig «backstop» for personbeskatningen

18. Merverdi • Konkurransefordel å slippe 25% påslag i utfaktureringsprisen • Innvandring og kulturforskjeller er en utfordring • Hvordan vet jeg at håndverkeren betaler mva? • Påfører jeg meg selv et prispåslag på 25% uten at staten får sitt? Slik tvil kan lede til økt aksept av svart arbeid

19. Hva kan Skatteetaten gjøre • Er det mulig å få til et system hvor private kan sjekke at håndverker betaler mva på arbeidet? • Hva gjør vi med de som har deler av omsetningen svart? Og hva med de som ikke er registrert i mva registeret? • Vi vet at «kjeppen» gir best etterlevelse men bare dersom den er truende nok (kontroll? straff? brev, samtale. Eller alt?) • Det er viktig å vite om noen tiltak er mer effektive enn andre eller om ulike områder må angripes med ulike metoder (ikke alltid kjeppen er best). Her er det rom for samarbeid mellom forskere og Skatteetaten

20. Merverdi og digitaliseringen • Stadig flere handler på nettet og kjøper fra utlandet • Selger i Kina, kjøper i Norge (salg over ebay for eksempel) • Hvilket incitament har selger til å sikre etterlevelse i Norge? • Selger setter tollverdi under mva-grensen for å oppnå høyt salg!

21. Skatteunndragelse i en digitalisert verden • Legge konsulentrapport i skyen; arbeid gjort i Norge • Kunde får tilgang til rapport i skyen (e-post og passord fra selger) • Faktura fra selskap i lavskatteland (som ikke har utført jobb ) • Selskap i skatteparadis ikke oppgitt til skattemyndighetene • Få pengene hjem: Bruke Ukash-kort • Anonymt kort med eget kontonummer (kjøpes på kiosk i Norge) • Overfører penger til kortet elektronisk fkes via skatteparadis • Underminerer mva-systemet og bedriftsbeskatningen. Denne type unndragelse egner seg ikke for alle typer virksomhet (heldigvis)

24. Skatteetaten er en viktig etat fordi • Tilliten til skattesystemet og velferdsstatens eksistens avhenger av hvordan Skatteetaten utfører sitt samfunnsoppdrag • Skatteetaten må derfor forvente • Å være i søkelyset for sin saksbehandling • Å bli misbrukt av særinteressegrupper • Mediehåndtering er en økende og viktig utfordring! • Legge seg flat eller kjempe for sitt syn • Viktig med fagkompetanse i mediehånteringen