1 / 26

Kriminalitet i LAR, legemiddelassistert rehabilitering

Kriminalitet i LAR, legemiddelassistert rehabilitering. Ingrid Amalia Havnes LAR-Øst, Aker universitetssykehus og Senter for rus og avhengighetsforskning, SERAF, Universitetet i Oslo i.a.havnes@medisin.uio.no ingrid.havnes@akersykehus.no. Risikofaktorer for kriminalitet Kryssregisterstudie

felcia
Download Presentation

Kriminalitet i LAR, legemiddelassistert rehabilitering

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Kriminalitet i LAR,legemiddelassistert rehabilitering Ingrid Amalia Havnes LAR-Øst, Aker universitetssykehus og Senter for rus og avhengighetsforskning, SERAF, Universitetet i Oslo i.a.havnes@medisin.uio.noingrid.havnes@akersykehus.no

  2. Risikofaktorer for kriminalitet • Kryssregisterstudie • Kvalitativ studie

  3. Risikofaktorer for kriminalitet i LAR • Fortsatt bruk av heroin (Cushman, 1988) • Manglende sosial støtte(Hammersley et al, 1990) • Retensjon i behandling (French et al 1993) • Metadon dose nivå korrelerer med retensjon i behandling og reduksjon i heroinbruk (Capelhorn, Batey, 1992)

  4. Risikofaktorer 2 • Arbeid(Hall et al, 1993) • Identitet(Spunt, 1993) • Psykopatologi→rusbruk+kriminalitet (Corty, 1988) • Primære antisosiale økt risiko for å voldelig kriminalitet og kvalifisere for diagnosen antisosial personlighetsforstyrrelse (Kaye et al, 1998)

  5. Psykopatologi • Høy score på antisosial personlighetsfaktor: økt risiko for både voldelig og ikke-voldelige kriminelle siktelser. Lav score på empati faktor ga høy risiko for voldelig kriminalitet (Bovasso, 2002)

  6. Kriminalitet i LAR/OMT - internasjonalt • LAR/OMT reduserer kriminalitet • Rusmisbruk hovedårsak til fortsatt kriminalitet • 50% av LAR/OMT-pasienter kriminelt aktive

  7. Kriminalitet i LAR, 3-delt prosjekt • Nasjonal registerstudie • Selvrapporteringsstudie • Kvalitativ studie

  8. Kryssregisterstudien • Endring i kriminalitet før, under og etter LAR • Nasjonalt LAR-register 1998-2003 : 3980 personer • LAR-registeret kobles mot nasjonalt straffesaksregisteret

  9. Foreløpige resultater • Nedgang i kriminalitet under behandling, • En liten andel ansvarlig for halvparten av kriminalitet • Videre analyser gjøres på bl.a. kjønnsforskjeller, voldelig kriminalitet og endring av kriminalitet under og etter behandling

  10. Dybdestudie LAR-pasienter i varetekt • Oslo fengsel • Bredtveit kvinnefengsel • 20 pasienter • 1/3 kvinner ønskelig, vanskelig • 2/3 menn

  11. Kvalitativ studie • Kvalitativ fenomenologisk studie av LAR-pasienter i varetekt. • Forstå flere individers felles eller delte erfaringer av et fenomen, det å være LAR-pasient og være kriminelt aktiv under behandling. • Informasjon om individenes forståelse av hvorfor de kontinuerer kriminell aktivitet under behandling.

  12. Inklusjonskriterier • LAR-behandling • Varetekt • VIC, rask dom • Eksklusjonskriterier • Aktiv rus • Sterke abstinenssymptomer (senere intervju) • Psykose

  13. Tema i dybdeintervju • Opplevelsen av å være LAR-pasient • Egen forståelse av årsak til fortsatt kriminell aktivitet • Livssituasjonen før varetekt • Kriminell aktivitet • Illegal bruk og omsetning av metadon/buprenorfin • Bakgrunnsinformasjon • Egen mental helse • Opplevelsen av helsevesenet

  14. Forarbeid • Nøkkelinformanter • Tidl høykriminelt aktiv rusmisbruker som aldri har sonet • Innsatte under soning • LAR-pasienter – kvinner og menn • Fengselshelsetjenesten • Fengselsbetjenter • Prøveintervju med og uten lydopptak • Prøveintervju i fengsel Arbeidet også som psykiater på rusinstitusjon ca 10% i 5 mnd.

  15. Intervjuer, så langt Datainnsamling pågår… inkluderer nye kontinuerlig • 2 kvinner • 6 menn • Alder 28-51 • Sonet fra 2-20 år • 2-4 intervjuer/subjekt • lydopptak

  16. Foreløpige resultater av opplevde årsaksfaktorer til fortsatt kriminalitet: • Rusmisbruk • Avhengighet av kriminalitet • Svikt i LAR / øvrige helsetjeneste • Indre faktorer • Personlighetsforstyrrelser • Psykiatrisk sykdom • Identitet • Ytre faktorer • Kriminelt nettverk • Gjeld og lav inntekt • Boforhold, isolasjon, manglende daglig aktivitet • Tillært adferd • Plutselige uventede hendelser

  17. Hva er kriminalitet? ”Kriminalitet er jo bare noe for å dekke et behov.” ”Det loven sier er kriminalitet.” ”Jeg ser på kriminalitet som noe som bryter hverdagsnormer til vanlige mennesker, eller som andre mennesker ser på som…ja, ifølge loven. Men for meg selv, så lenge jeg ikke bryter moralske retningslinjer jeg har lagt opp for meg selv, så ser jeg ikke på det som kriminalitet.”

  18. Rusmisbruk ”Jeg drar til byen, alene, jeg har akkurat fått trygda mi. Jeg har noen tusenlapper i lommeboka. Og så kommer jeg over noen som har en del piller som jeg synes er veldig bra, så kjøper jeg en del piller og gjerne noen til og så gjerne litt andre piller og så tar man de innafor og så blir det litt for mye, så blir det en sprekk på amfetamin fordi det er noen som kommer med amfetamin og da er det sånn at det bare går av seg selv.”

  19. Rusmisbruk ”Så lenge jeg spiser Rivotril og Rohypnol blir jeg helt rabiat. Jeg blir et helt annet menneske. Jeg gir helt faen i andre mennesker. Der er når jeg får sånne tabletter – jeg forandrer personlighet da. Og jeg er ingen fin person å ha med og gjøre da. Jeg er slem, rett og slett…Virkeligheten min, jeg blir likegyldig, da. Rett og slett. Jeg driter i hva folk sier. Og hvis du prøver å stoppe meg og ikke har på deg uniform og er to stykker, da må du passe deg.”

  20. ’Avhengighet’ av kriminalitet ”Det har jo vært en katt-og-mus-lek med politiet. Og plutselig har du ikke den delen av livet ditt som opptok kanskje 20 timer av døgnet. Det blir et veldig tomrom da. Og da er det greit en gang i blant å få spenning ved å stjele litt, ikke sånn at jeg gjør det hver dag. Du må rett og slett ha noe å fylle tomrommet med som kriminaliteten har vært en del av livet ditt. ”…så kommer den der ”basillen” over meg. Jeg har slutta med kriminalitet, ja på en måte. Jeg får den spenningen av det enda, ikke sant. Så går jeg kanskje og stjeler meg en treningsbukse istedenfor å kjøpe den.”

  21. Svikt i LAR ”Jeg ringte og sa at jeg hadde sprukket, så fikk jeg en tekstmelding: ’ja, hva gjør du nå?’ og ’hva trenger du nå?’ Jeg ba om kort opphold på institusjon. Det eneste som skjedde var at det ble innskrenkninger i urinprøver og sånne ting…. Jeg hadde sprukket ikke bare en, men to ganger, det var en varsellampe som hadde begynt å lyse, det var ikke vanskelig for meg å se at jeg kom til å skli fullstendig ut.”

  22. Indre faktorer ”Gjør du noen ganger kriminelle handlinger som ikke er planlagt?” ”Ja, jeg er spontanitetens gud. Fikk diagnosen ADHD på institusjonsopphold. Det er sånn jeg har vært i alle år, ingen har greid å holde følge med meg, de handlingene jeg har gjort.”

  23. Ytre faktorer ”Jeg mottar 5000 kroner fra sosialkontoret. Hvis jeg jobber full tid gjennom NAV får jeg 11000 utbetalt. Du greier deg ikke på det, heller. Følelsen når du kommer hjem fra jobb er mye deiligere, men man skal jo leve. Samtidig er det så lettjente penger på den andre siden. Man trenger ikke anstrenge seg i det hele tatt.”

  24. Tillært adferd • ”Når livet blir kjedelig så velger jeg å falle tilbake til gamle mønstre med å ruse meg litt og gjøre sånne ting, da. Det er viktig, jeg vet ikke hvor viktig det er for andre, men for meg så er det i hvert fall viktig at de 16-17 timene jeg ikke jobber, minus de jeg sover, er fylt opp med et eller annet, da. Det har jeg liksom ikke tatt tak i.”

  25. Hvordan unngå kriminalitet? ”Du blir mye mer psykisk sliten når du går på strøket, det er mye mer krenkende og vondt, du blir utsatt for en risiko hele veien, for å bli voldtatt eller slått eller sånne ting, men som alle andre ting så venner du deg til det, det er helt sykt. Men da har du på en måte litt kontroll.”

  26. Zanzibar

More Related