1 / 52

PRESENTASJON FOR UTDANNINGSFORBUNDET

PRESENTASJON FOR UTDANNINGSFORBUNDET. Barneverntjenesten i Bodø kommune. Barnevernleder Tone Hilde Birkelund. Forebyggende barnevern 1. Systemarbeid / IKT 2. Jurist og rådgiver 2. Merkantil 3. Ressursteam 2.

ehren
Download Presentation

PRESENTASJON FOR UTDANNINGSFORBUNDET

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. PRESENTASJON FOR UTDANNINGSFORBUNDET

  2. Barneverntjenesten i Bodø kommune Barnevernleder Tone Hilde Birkelund Forebyggende barnevern1 Systemarbeid / IKT2 Juristog rådgiver2 Merkantil3 Ressursteam 2 DUE / FoyerLeder DUE/Foyer, Jan Arne LedingProsjektleder, Karen StjernenDUE koordinatorer / Foyer 13 Seksjonsleder ungdom Janne Joakimsen Seksjonsleder omsorg Ketil Øyen Mottak / barnevernvaktSeksjonslederBritt Linda Klausen Seksjonsleder barn Mary Brattøy 8Barnevernkonsulenter 6 Barnevernkonsulenter 8-10 Barnevernkonsulenter 11 Barnevernkonsulenter Utekontakten i BodøFagkoordinator Randi Albertsen+4 feltarbeidere

  3. OMSORG OG OMSORGSSVIKT Kunnskap om omsorg som utgangpunkt for læring om omsorgssvikt

  4. Kjennetegn hos barn som får god omsorg – hva ser vi? • Fornøyde • I psykisk balanse • Normal frekvens av sykdom/skader • Kledd i samsvar med anledning/årstid/vær • Rene og hele klær • Mette • Trives hjemme og i barnehage • Forteller om foreldre/søsken på en stort sett positiv måte

  5. Hva ser vi hos barna? • Ikke spesielt redd for andre voksne, men samtidig aldersadekvat kritisk til voksne • Stort sett normalt opplagt • Evne til å more seg • Evne til å konsentrere seg om en oppgave • En viss porsjon selvtillit • Klarer samspill med andre barn/voksne

  6. Hva ser vi hos barna? • Har noen venner og beholder dem • Normalt opptatt av egen/andres kropp • Viser omsorg for andre, men ikke overdrevent opptatt av å yte omsorg for andre • Framstår som trygge på hva som skal skje – kjenner rutinene • Klarer aldersadekvate oppgaver som spising, påkledning, do-besøk osv.

  7. Hva ser vi hos barna? • Passelig selvstendige • Nysgjerrige • Trygge • Selvfølelse • Som oftest glade for å treffe igjen foreldrene sine • Som oftest glade for å skulle dra hjem igjen

  8. Hva ser vi hos barna? • Får med seg tingene sine til/fra barnehagen • Tar hensyn til andre • Evne til å tilpasse seg • Finner løsninger i konflikter • Snakker mer enn de slår • Holder stort sett avtaler • Klarer stort sett å følge opp beskjeder

  9. Kjennetegn hos foreldre • Forutsigbare i handling og holdning overfor barn og voksne – i positiv forstand • Passende kritiske til hvem de vil være sammen med/bo sammen med • Innlevelsesevne • Tar ansvar for å være rusfrie, stort sett. I alle fall med barna til stede

  10. Hva ser vi hos den voksne? • Evner til å utsette egne behov til fordel for barnets behov • Har en grei boligsituasjon • Noenlunde konsekvent i sin oppdragelse • Oppmuntrer barnet til lek og utfoldelse • Gir aldersadekvat slipp på kontrollen over barnet • Sikrer barnets utvikling av sosiale ferdigheter

  11. Hva ser vi hos den voksne? • Holder avtaler • Viser at de er glade i barna sine • Nysgjerrige på barnets utvikling • Tar generelt ansvar for barnet sitt

  12. God omsorg avler god omsorgsevne • Skal du kunne gi adekvat omsorg så bør du ha opplevd å ha fått adekvat omsorg • Det er vanskelig å gi videre noe man ikke har fått • Mange som ikke selv har opplevd god omsorg tenderer til å gi overdrevet mye eller lite omsorg til barna sine

  13. Omsorgssvikt i en juridisk barnevernfaglig betydning • Alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller i forhold til personlig kontakt og trygghet som barnet trenger etter sin alder og utvikling • Et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn som ikke får dekket behovet for behandling/opplæring

  14. Omsorgssvikt i en juridisk barnevernfaglig betydning • Barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep • Barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene ikke klarer å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

  15. Forskjellige måter å mishandle på: Aktiv fysisk og psykisk mishandling • Voldelig mot barn • Låser inne barn • Nekte barna mat • Begå overgrep • Snakke gjennomgående negativt til/om barnet • Sjikanere, true, skremme, gjøre narr av..

  16. Passiv psykisk mishandling • Understimulering • Vold mellom de voksne • Voksne som uteblir fra hjemmet • Følelsesmessig avvisning • Voksne som (passivt) ikke bryr seg om barna

  17. Passiv fysisk mishandling • Manglende renhold, mat, søvn, beskyttelse, medisinsk hjelp • Altså der foreldrene (passivt) unnlater å gi god omsorg

  18. Hvem kan disse foreldrene være? • Voldelige voksne • Rusmisbrukere • Psykisk syke voksne • Seksuelt misbrukte voksne • Psykisk utviklingshemmede • En stor gruppe av disse har selv vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt

  19. Omsorgssvikt – hva gjør det? • Dess flere omsorgsfaktorer som svikter - jo verre er det for barnet • Dess lengre varighet omsorgssvikten har – jo verre er det for barnet • Dess flere voksne som svikter (foreldre, slekt, naboer, barnehageansatte, andre voksne) jo verre er det for barnet

  20. Omsorgssvikt – hva gjør det? • Jo tidligere omsorgssvikten inntrer, jo verre er det for barnet • Det vi husker med hjernen er stort sett det som har skjedd etter at vi ble 2-3 år gamle • Det som preger oss mest emosjonelt og tilknytningsmessig har stort sett skjedd tidligere enn det • Det vi ikke husker er vanskelig å behandle senere

  21. Kjennetegn hos barn som har vært/ er utsatt for omsorgssvikt • Mimikkløst uttrykk • Ser ulykkelig ut – lite innslag av glede • Feil kledd – eller dårlige klær • Isolerer seg eller fremstår som påfallende ukritisk til andre barn/voksne • Sterkt bebreidende mot andre eller selvbebreidende • Unormalt rastløs – kanskje særlig før/etter helg • Dårlig samspill med andre barn/voksne

  22. Kjennetegn hos barn som har vært/ er utsatt for omsorgssvikt • Konsentrasjonsvansker • Stadige utbrudd av sykdom/skader • Uklare/ulike forklaringer på skader • Klager over smerter i hode, mage osv • Aggressiv • Engstelig mht rom/mørke/bestemte personer eller generelt i grupper (sosial angst)

  23. Kjennetegn hos barn som har vært/ er utsatt for omsorgssvikt • Dårlig språk • Tar overdrevet mye eller lite ansvar • Overdrevet redd for å gjøre feil • Har mareritt • Ofte uopplagt • Overdrevet bekymret for foreldrene mht foreldrenes helse/omsorgsbehov • Forteller lite/ikke noe fra hjemmet

  24. Kjennetegn hos foreldre som har vært utsatt for omsorgssvikt/utsetter barnet for omsorgssvikt • Vanskelig for å forholde seg til avtaler • Vanskelig for å forholde seg til voksne/ansatte • Framstår som sterkt medisinert/sløv, eventuelt ruset uten lukt • Lukter alkohol ved henting/bringing, evt kombinert med bilkjøring • Bruker ofte eldre søsken/andre til å hente/bringe barnet til/fra barnehagen

  25. Kjennetegn hos foreldre som har vært utsatt for omsorgssvikt/utsetter barnet for omsorgssvikt • Stadig rot med klær, beskjeder, kommer med barnet på planleggingsdag, glemmer utstyr som skal tas med på spesielle dager • Overdrevet bekymret for barnets helse • Ukritisk til potensielt farlige situasjoner

  26. Spesifikke kjennetegn ved rusmisbruk • Ikke mye, men foregående kjennetegn gjelder også her • Du kan med andre ord ikke vite ÅRSAKEN til det du ser – og det er heller ikke så viktig for deg. Du ser symptomene/kjennetegnene • Det er barneverntjenestens ansvar å finne årsakene

  27. Forts. spesifikke kjennetegn ved rusmisbruk • Det kan være rus, psykiatri, vold, fattigdom eller helt andre forhold • Det er sjelden drikking er eneste problem. Ofte finner vi drikking i kombinasjon med andre vansker; psykisk, økonomisk, familiære forhold osv.

  28. Skal vi vente å se? • Det du ser – det ser du! • Det du ser kan du med fordel være enda mer direkte og ærlig om i møtet med foreldrene • Skjer det ingen positiv endring i løpet av kort tid (1-2 mnd) til tross for evt. samarbeid med foreldrene om bedring, så skal du ikke vente lenger

  29. VENTE Å SE? Det er dessverre mange voksne klienter på NAV, psykiatriske sykehus, i fengsel og i rusomsorgen som engang var barn som ventet hele sin barndom på at noen skulle se dem.

  30. Alles ansvar • Vi er mange som kan oppdage! • Vi er mange som er i posisjon til å gjøre noe for det enkelte barn • Vi er mange som jobber i skoler, barnehager, helsestasjon, sosialtjeneste, politi, oppfølgingstjeneste, sykehus, barnevern…

  31. Mistanke om at foreldre svikter sine barn i en slik grad at det er til skade for dem kan være uforståelig.

  32. Alles ansvar • Hvordan kan vi hindre at usikkerheten og ambivalensen gjør at vi ikke reagerer? • Bekymring om at et barn lider uten å gripe inn er å påføre barnet mer lidelse • Foreldre som selv har opplevd mishandling/omsorgssvikt som barn føler større svik fra de som visste, men ikke gjorde noe – enn fra de som utsatte dem for omsorgssvikten.

  33. Offentlig myndighets meldeplikt- barnevernloven § 6-4 • Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger til kommunens barneverntjenesten når: • Det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet • Det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt • Når barnet har vist vedvarende atferdsvansker

  34. Forts. offentlig meldeplikt • Barnevernlovens § 4-2 har ingen definisjon på hva som skal forstås med bekymring • Omsorgssvikt omfatter enhver type bekymring som er til skade for barnets helse, utvikling, integritet og verdighet.

  35. Meldeplikt er et selvstendig ansvar • Alle offentlige ansatte har en selvstendig meldeplikt • Interne rutiner på hvem i organisasjonen som er formell melder • I merknaden til barnevernloven sies det at denne bestemmelsen er en saksbehandlingsregel, men den fritar IKKE den enkelte ansatte fra meldeplikten.

  36. Barnehagelovens § 22 og Opplæringslovens § 15-1 og 15-3 • Opplysningsplikt til barneverntjenesten: • Personalet skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenestens side • Uten hinder av taushetsplikten skal personalet av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt.

  37. Meldinger til barneverntjenesten • En melding gir bare adgang til å iverksette en undersøkelse dersom vilkårene i barnevernlovens § 4-3 er oppfylt. ”Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet; § 4-4 om hjelpetiltak, § 4-12 om overtakelse av omsorgen, og § 4-24 om plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke.

  38. Frist for gjennomgang av meldinger Barneverntjenesten skal snarest og senest innen en uke gjennomgå meldinger for eventuelt videre undersøkelse etter § 4-3 eller henleggelse

  39. Innhold i bekymringsmelding • Barnets fulle navn og fødselsdato/ -nummer • Foreldrenes navn • Bostedsadresse • Foreldrenes telefonnummer • Barnets familiesituasjon: hvem bor det sammen med, er det delt omsorg, samvær, steforeldre, evt andre som er aktiv ift barnets omsorgssituasjon • Konkret hva bekymringen omhandler: Beskriv barnet, foreldrene og det som konkret gjør at barnehagen/skolen er bekymret • Forskjeller og endringer: Er det delt omsorg/samvær/ andre som er involvert: Er det forskjell når barnet er hos mor eller far, før og etter samvær, hvem som henter osv. Har barnet endret seg over tid? • Hva som er gjort ift det som er bekymringsfullt – hva er tatt opp med foreldrene, hva har endret seg i positiv eller negativ retning? • Hva barnehagen/skolen vurderer som viktig for barnet – både ang omsorg, utvikling, generell situasjon, det spesielle m.m.

  40. Før bekymringsmelding • Mistanke/ bekymring om vold og seksuelle overgrep tas IKKE opp med foreldrene! Melding sendes til barnevernet uten at foreldrene informeres eller at bekymringen tas opp med dem i forkant. • Annen bekymring tas opp med foreldrene første – kanskje endringer kan skje uten melding til barnevernet, og kanskje er det ”normale” forklaringer på noe av det som bekymrer. • Når manglende tro på endring (f.eks rus) – eller endring ikke skjer: Snakk uansett med foreldrene først, informer om hvorfor dere er bekymret og at dere vil sende bekymringsmelding til barnevernet

  41. Forts. før bekymringsmelding • Ved mistanke om rus og kjøring i ruspåvirket tilstand: Kontakt straks politiet! • Bekymringen og hva dere skal/ kan gjøre, kan drøftes med barnevernet før skriftlig melding sendes. Be om å få snakke med mottaksansvarlig. • Meldinger kan også drøftes/ gis i møte mellom barnehage/ skole , barnevern og foreldre.

  42. Videre saksgang i barnevernet • Konklusjon på undersøkelsen, frist på tre måneder. Kan i særlige tilfeller utvides til seks måneder. • Tiltak eller henleggelse – frivillighet • Oppstart av tiltak • Hjemmebaserte tiltak eller plassering • Gi tilbakemelding til offentlig melder om det settes i gang undersøkelse, om den henlegges eller konkluderes med tiltak

  43. SAMARBEID • Samarbeid med andre instanser er nødvendig for at barnevernet kan ivareta sine oppgaver • Jo mer alvorlig, jo større utfordringer er det i samarbeidet • Barnevernet skal ha fokus på barna og deres situasjon • Ikke sjelden interessekonflikter mellom barnas behov for god omsorg, og foreldrenes forventninger om at de skal klare å gi god omsorg

  44. SAMARBEID • Barnevernet er avhengig av opplysninger fra andre for å være oppdatert på barnets situasjon • Hvis barnehagen/skolen ser at det er behov for mer kommunikasjon/ samarbeid rundt et barn: Ta kontakt med barnevernet! • Hvis et barn som har kontakt med barnevernet kommer i en negativ utvikling: Ta kontakt med barnevernet!

  45. BARNEHAGER OG SKOLER HAR KUNNSKAP OM BARNA SOM ANDRE IKKE HAR

  46. TILTAK I BARNEVERNET • Lov om barneverntjenester § 4-4 • Vilkår: At et barn pga forholdene i hjemmet eller av andre grunner har et særlig behov for tiltak • Generelt: Barnet må ha et hjelpebehov som er større enn det som er vanlig for de fleste andre barn

  47. TILTAK I BARNEVERNET Begrunnelser for barnets tiltak kan være: • Svake sosiale ferdigheter • Tilpasningsproblemer på skole, barnehage eller hjemme • Psykiske problemer • Konsentrasjonsvansker • Manglende tilhørighet • Manglende nettverk • Emosjonelle problemer • Atferdsproblemer • Kan også være sosiale problemer, økonomi eller boforhold

  48. EKSEMPLER PÅ TILTAK I BARNEVERNET • Støttekontakt • Barnehageplass • Avlastningstiltak som besøkshjem og fosterhjem • tilsyn i hjemmet • Økonomisk stønad til fritidsaktiviteter, utdanning eller arbeid • Råd og veiledning • Hjemmekonsulent • Institusjoner for familieveiledning, rådgivning, observasjoner • PMTO (foreldreveiledningsprogram for barn under 12 år) • MST (foreldreveiledningsprogram barn 12-18 år) • Plassering utenfor hjemmet; fosterhjem, institusjon

More Related