1 / 35

Pasientforløp . Hvordan gjøre de til et nyttig redskap for primærhelsetjenesten ?

Pasientforløp . Hvordan gjøre de til et nyttig redskap for primærhelsetjenesten ?. Anders Grimsmo Professor, NTNU Medisinsk faglig rådgiver, NHN. NTNU. Samhandlingsprosjekt i Midt-Norge. Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH ) (2007)

don
Download Presentation

Pasientforløp . Hvordan gjøre de til et nyttig redskap for primærhelsetjenesten ?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Pasientforløp. Hvordan gjøre de til et nyttig redskap for primærhelsetjenesten? Anders Grimsmo Professor, NTNU Medisinsk faglig rådgiver, NHN NTNU

  2. Samhandlingsprosjekt i Midt-Norge • Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) (2007) • St. Olavs hospital (inkl. Orkdal sykehus) og Molde sykehus • Trondheim, Orkdal, Hitra, Surnadal, Sunndal og Fræna • Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (2009) NTNU

  3. Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Hjemmetjeneste Pasientforløpet i helsetjenesten er informasjonsdrevet Utfordringer Brudd i eierskap Brudd i styringssystem Brudd i regelverk Brudd i finansiering Brudd i behandling Brudd i faglige mål Brudd i informasjonsflyt Fastlegebesøk NTNU

  4. Hovedstrømmer ved innleggelser Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) Innleggelse 2 millioner henvisninger Legevakt 40% 60% 25% Fastlege Poliklinikk Øyeblikkelig hjelp 37% 75% 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner 37% Vanlig henvisning NTNU

  5. Hvem legger inn i sykehuset? Legevaktslegen Poliklinikk legen NTNU

  6. Årsaker til innleggelse oppgitt av lege i mottakelsen NTNU

  7. Hvorfra kommer pasientene som blir innlagt i sykehus? 21 % NTNU

  8. Øyeblikkelig hjelp innleggelser – muligheter? • 550 000 øh.j innleggelser • 50 000 ( 10 %) akuttsituasjoner (”rød respons”) • 220 000 (40%) hastetilfeller (”gul respons”) • Resten (50%) grønn respons – tilgjengelig for alternativer? • Forebyggbare innleggelser: Fra 0 til 30% • 1/2 skyldes mangelfulle primærhelsetjenester (hjemmesykepleie, etc) • 1/3 skyldes mangel på informasjon (epikrise, etc) • Hver femte pasient kunne unngått innleggelse hvis alternativer fantes • Akutt tilbud i kommunen, observasjonsplasser, akutt poliklinikk, mm. (registrering ved legevakten) NTNU

  9. Sykehjem Død 2% 8% Død Bolig Hj. sykepl 840 000 opphold ”Omsorgs- og rehabiliteringskjeden” Hovedstrømmene ved utskriving NTNU

  10. Utfordringer ved utskriving • Manglende regelverk og uklare mandater har gitt • «en skog av selvgrodde systemer» • Det er en utstrakt ”uformell” muntlig kommunikasjon og muntlige avtaler • i en stegvis oppbygging av informasjon preget av tilfeldigheter og upålitelighet i et betydelig asymmetrisk samarbeidsforhold • utskrivingsdagen er Informasjon i utskrivningsdokumentene er allerede kjent • Utskrivningsdagen: «et system av rutinemessige forsinkelser»: • venting på ferdigstilling av dokumenter som skal følge pasienten. • venting på andre pasienter for samordning av transport Paulsen B, Romøren TI, Grimsmo A. A collaborativechainoutofphase. Int J Integrated Care NTNU

  11. Fastlegens oppfølging av eldre syke Brøyn N, Lunde ES, Kvalstad I. SEDA – Sentrale data fraallmennlegetjenesten 2004-2006. Oslo: StatistiskSentralbyrå, 2007 NTNU

  12. Samarbeid i kommunehelsetjenesten • Samarbeid om felles pasienter • Fysisk atskilt • Hvert sitt pasientjournalsystem • Ingen eller få formelle møteplasser • Organisatoriske barrierer • Fraværende overbygning (kommuneledelse) • Inkongruente finansieringsordninger • Personlig kontinuitet vs. organisatorisk kontinuitet NTNU

  13. Standardiserte pasientforløp (behandlingslinjer) Opphold i sykehus Kommune-helsetjenester Kommune-helsetjenester Utred- ning Inn- leggelse Diagno- stikk Behand- ling Ut- skrivelse Opp- følging Standardisert pasientforløp (protokoll) individuell behandlingsplan Fra Sykehuset Østfold NTNU

  14. ”Kulturforskjeller” Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Planlegging Langsiktig – mot resten av livet Lite/langsom endring Kortsiktig – ofte med store endringer på kort tid. Helseproblemer Multimorbide pasienter, hele spektret diagnoser/problemer Ofte fokus på ett problem om gangen. ADL-orientert tilrettelegging, og pasienten deltar mye selv. Behandling Diagnoseorientert og med avansert teknologi. Pasient – helsepersonell forhold Kontinuerlig over mange år, Sterk pasientrolle Sjelden og i korte perioder. Svak pasientrolle Beslutninger Tas ofte av helsepersonell alene eller av få, og ofte med vekt på pasientpreferanser Tas gjerne i møter med flere og med adheranse først og fremst til faglige retningslinjer Samarbeid med andre Med mange, også utenfor helsetjenesten, og tett med evt. pårørende I hovedsak med kommune-helsetjenesten, sporadisk kontakt med pårørende Røsstad T, Garaasen H, Steinsbekk A, Sletvol O, Grimsmo A. Development of a patient centered care pathway across health care providers: A qualitative Study. BMC Health Service Research 2013; NTNU

  15. Helsefaglige tiltak – med dokumentert effekt Felles kjennetegn for suksess: Pasientgrupper • Slagpasienter • Kronisk lungesyke • Hjertepasienter • Hofteopererte • Geriatriske pasienter • Tidlig mobilisering, tidlig utskriving • Med vante oppgaver i vante omgivelser • Kompetanse fra spesialisthelsetjenesten • Deltar i overføring til kommunen og etablering av videre opplegg • Pasient- og pårørendeopplæring • Avtalt systematisk oppfølging etter utskriving • Pleie og omsorg • Fastlege NTNU

  16. Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Ny episode Daglig observasjon og tjenesteyting Daglig observasjon og tjenesteyting Pasienten blir dårligere Hjem: Bruker/pårørende Primær-kontakt/-sykepleier Besøk av sykepleier innen 3 dager Ny samtale med primærkontakt ved 4 uker Ø.hj: Forsterket hjemmetjeneste Hjemmetjeneste Video-møte Kontakt-person Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Ø.hj: Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Sykehjem Fysio-/ergoterapi LV-sentral Lege-vakt Fastlege Besøk hos fastleger etter 2 uker Oppfølging fastlege Fastlege Legevakt Møte sykehus kommune Bestillerkontor Poliklinikk Observasjon Akutt poliklinikk Mottak i sykehus Pasienten vurderes utreiseklar Utredning/behandling, avdeling Sykehus Start

  17. TRONDHEIM KOMMUNE Bedre kompetanse i primærhelsetjenesten Basiskompetanse Styrke egenmestring Forebyggende tiltak ObservasjonVurdering Tiltak Evaluering Kompenserende tiltak(praktisk bistand) Rehabilitering/trening Klare selv!Forebygge selv! Helsetiltak, inkl. beredskapsplan ved forverring NTNU

  18. BMJ 2012;345:e5205 doi: 10.1136/bmj.e5205 (Published 3 September 2012) Managing patients with multimorbidity: systematic review of interventions in primary care and community settings • Conclusions • Interventions to date have had mixed effects, although are likely to be more effective if targeted at functional difficulties and risk factors. Training, muscle strength • Adverse drug events • Insufficient health care utilization • Depression • Mal nutrition • Falls, fire, etc http://www.bmj.com/content/345/bmj.e5205 NTNU

  19. Alle utskrivningsklare pasienter NTNU

  20. Skrives pasienter ut tidligere? NTNU

  21. NTNU

  22. Mer fragmenterte pasientforløp? • Hovedmålet med reformen er helhetlige pasientforløp, men: • økt bruk av institusjoner før og etter opphold i sykehus gir et mer oppstykket forløp for mange pasienter • betydelig flere personer å forholde seg til for pasient og pårørende • flere overganger • mer administrativt arbeid • høyere risiko for feil NTNU

  23. Til ettertanke • Hvorfor forteller bare et mindretall av kommunene at de planlegger å styrke hjemmetjenestene? • Med unntak av noen bestemte pasientgrupper oppnås de samme resultatene av medisinsk behandling hjemme som i institusjon1 • De beste rehabiliteringsresultatene oppnås hjemme eller boende hjemme2 • Hjemmebehandling gir størst pasienttilfredshet • Internasjonalt er det en utvikling mot mer hjemmebasert behandling – hvorfor kan det se ut som om vi går motsatt vei? • Eksempler3-5: «Patientcenteredmedicalhomes», «Hospital at home», «The chroniccaremodel» • Evalueringer3,6: høyere kvalitet, lavere kostnad ogpositivepasienterfaringer Grimsmo A. Hvordan har kommunene løst utfordringen med utskrivningsklare pasienter? Sykepleien forskning 2013;8(2):148-155 NTNU

  24. CareTrack: assessing the appropriateness of health care delivery in Australia Runciman WB et al. Med J Aust 2012; 197 (2): 100-105 • The adult Australians in this sample from primary care received appropriate care at 57% (95% CI, 54%–60%) of 35 573 eligible health care encounters. NTNU

  25. Multimorbiditetiallmennpraksis Uijen AA. Eur J Gen Pract 2008, Vol. 14, No. s1 , Pages 28-32 • Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer • De fleste multisyke er likevel under 65 år • Om lag 2/3 av helsebudsjettet går med til behandlingen av multisyke NTNU

  26. Multimorbiditet “Multimorbidityis already the most important burden, and healthcare systems that continue to have a single disease led focus are no longer affordable” US Department of Health and Human Services www.hhs.gov/ash/initiatives/mcc/mcc_framework.pdf Leder: http://www.bmj.com/content/345/bmj.e5559 NTNU

  27. Kvinne 79 år: høyt blodtrykk, benskjørhet, slitasjegikt, sukkersyke, KOLS 12 seperate medisiner, 5 ulike tidspunkt på dagen og totalt 19 doser/dag. I tillegg til medisin: 14 anbefalte daglige aktiviteter (sjekke føtter, sjekke blodsukker, trene++). Må til fastlege 4 ganger pr år, i tillegg til øyelege 1 gang pr år. Årlig vaksinering, regelmessig oppfølging spesialsykepleiere Boyd, JAMA 2005;294:716-724

  28. Anvendbarhet av faglige retningslinjer ved multimorbiditet Boyd et al. JAMA 2005;294:716-724 Retningslinjer er i hovedsak basert på forskning på pasienter med én enkelt diagnose – hvor eldre og kronisk syke regelmessig er blitt ekskludert NTNU

  29. Retningslinjer i allmennpraksis • Resultat fra undersøkelse av 22 legekontor: • 855 forskjellige retningslinjer (68 cm høy stabel, 28 kg) • 75% omhandlet kliniske problemstillinger http://www.bmj.com/content/317/7162/862

  30. Archives of Internal Medicine Analysis of overall level of evidence behind guidelines from Infectious Diseases Society of America Practice. Lee DH, Vielemeyer O. 2011;171(1):18-22. doi:10.1001 • More than 4,200 recommendations have been made by Infectious Diseases Society of America (IDSA) between 1994 and 2010 (260 per year). • Only one in seven treatment recommendations from the were based on high-quality data from clinical trials. • Half the recommendations relied solely on expert opinion or anecdotal evidence.

  31. Ann Fam Med. 2009 July; 7(4): 293–299. doi: 10.1370/afm.1023 PMCID: PMC2713149 EDITORIAL The Paradox of Primary Care Kurt C. Stange, MD, PhD, Editor; Robert L. Ferrer, MD, MPH, Associate Editor Thus, the paradox is that compared with specialty care or with systems dominated by specialty care, primary care is associated with the following: apparently poorer quality care for individual diseases, yet better quality, better health, greater equity, and lower cost for whole people and populations. NTNU

  32. Satsing på primærhelsetjeneste og prematur dødelighet i 18 OECD land Potentialyearsoflife lost Analysis controlled for GDP, percent elderly, doctors/capita, average income (ppp), alcohol and tobacco use. R2(within)=0.77 Macinko et al, Health Serv Res 2003; 38:831-65 NTNU

  33. Pasienter og behov i primærhelsetjenesten • Mer enn 90 % av pasientene med behov for kommunal pleie og omsorg er multisyke • Pasienter med flere kroniske sykdommer har mer til felles enn hva som er særlige behov ved oppfølging • Diagnosebaserte forløp eller spesialisering av helsepersonell i primærhelsetjenesten er hverken effektivt eller bærekraftig • Det er sannsynlig at det vil gi bedre helse for pasienter i pleie og omsorg i kommunene hvis det blir lagt større vekt på funksjonsevne og redusere risikofaktorer NTNU

  34. Konkrete tilbud (SiO) • Hastetilbudi kommunen (sykehjem/hjemmetjeneste) • Pasienter med funksjonssvikt og avklart diagnose • Observasjonsplasser - Legevakt/Felles akuttmottak/DMS • Pasienter med smerter i brystet • Pasienter med magesmerter • Akutt poliklinikk • Type tilbud, åpningstider, timereservasjon • Interimplasser/forsterket systematisk oppfølgingetter utskriving (rehabilitering) • Redusere reinnleggelser og behov for kommunale tjenester • Forebygging/rehabilitering • Årlig besøk til alle over 75 år - rehabilitering Forebygge innleggelser NTNU

More Related