1 / 13

Litt landbruksfakta!

:. Litt landbruksfakta! Økonomisk vekst, auka levestandard og høgt personleg forbruk i industrilanda aukar energibehovet. 80% av denne energien vert skapt gjennom forbrenning av fossilt materiale.

dinah
Download Presentation

Litt landbruksfakta!

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. : Litt landbruksfakta! Økonomisk vekst, auka levestandard og høgt personleg forbruk i industrilanda aukar energibehovet. 80% av denne energien vert skapt gjennom forbrenning av fossilt materiale. Om lag 20 % av det globale klimagassutsleppet kjem frå kjøtproduksjon. Særleg kvegkjøtproduksjon skapar store utslepp på grunn av dårleg utnytting av energien i foret og det høge utsleppet av klimagassen metan frå dyra si fordøying.

  2. Utviklinga i klimagassutslepp 1996 – 2006 med framskriving.Kjelde : SSB

  3. Totale klimagassutslepp 2007. Radøy kommuneKjelde : SSB Ein vanleg kommune i Hordaland

  4. Primærnæringane • Primærnæringane må sjå på driftsformene sine og prøva å nyttiggjera seg metangassen til forbrenning, dette minkar klimagasseffekten. • Landbrukssektoren må gjera mange gode grep framover når det gjeld å få redusert kraftig bruken av fossilt brensel. • Bruken av tunge kjøretøy i samband med drift og varetransport i landbruket syner og ein stor klimagassauke.

  5. TiltakTa vare på dei produktive skog- og jordbruksareala og motivere for å bruke dei naturgjevne ressursane i regionen på ein klimavenleg måte. Godt samarbeid med eigarar av naturressursar for å få dei inn som medspelarar i klimatiltak. Motivera til småfehald, mjølkeproduksjon, åkerbruk, skogbruk og produksjon av biobrensel.

  6. Det å stimulera våre innbyggjarar til lokal bruk av våre kultur- og naturressursar på ein måte som er hyggeleg og berekraftig på lang sikt må vera ei prioritert oppgåve. • Skal me ta vare på planeten vår må trivselsfaktoren og folkehelsearbeidet vera med oss i det globale dugnadsarbeidet.

  7. Det å nytte våre tradisjonelle utmarksbeiter på ein tilnærma økologisk måte vil og vera fornuftig klimamessig. Landbruksektoren sine tiltak i Hordaland er viktig for å nå våre klimamål. • Kjeldefordelte utslepp til luft av klimagassar, Radøy kommune. 2006. (1 000 tonn CO2-ekvivalenter) • I alt 22 • Industri 1 • Oppvarming utanom industri 1 • Landbruk 9 • Vegtrafikk 8 • Annan mobil forbrenning 3

  8. Landbruket i Hordaland Landbruket i Hordaland er ikkje stort i nasjonal målestokk. • I gjennomsnitt eig bøndene i Hordaland dei minste landbrukseigedommane, men mange bønder her driv mange eigedommar samstundes på ymse vis. • Hordaland har stor produksjon i landssammanheng innanfor område som frukt, bær og grønsaker. • Gode klimatiske tilhøve eit aktivt fagmiljø og lange tradisjonar er årsaker for det. Hovudproduksjonane er mjelk og kjøtproduksjon på storfe, gris og særleg sau. I tillegg har meein vesentleg produksjon innan fjørfehoad og grønsakproduksjon. • Ein kommune i landet har størst fruktproduksjon (Ullensvang) og kommunen med størst villsaubestand (Austevoll). 40 % av all norsk frukt kjem fra Hordaland, det viktigaste fruktfylket i landet, etterfulgt av Telemark, Sogn og Fjordane og Rogaland. • Jordbruksarealet er ca 432 000 dekar. Cirka 282 000 dekar vert brukt til dyrka mark. Jordbruket er spredt i heile fylket.

  9. Oppsummering • Landbruket må sjå framover og ta omsyn til miljøet og klima. Mindre transport av fossilt brensel på gardane. • Småfehald må stimulerast. • Kjøtproduksjon av storfe berre i samband med mjølkeproduksjon. • Kunstgjødselforbruket må reduserast. • Kraftforforbruket må reduserast. • Husdyrhald på eigne grovforressursar må stimulerast • Kortreist mat til forbrukarane • Auka produksjon av frukt, bær, grønsaker m.m. • Auka bruk av biobrensel og lokalt trevyrkje

More Related