Kontinuerlige utredninger utilregnelighet og s rreaksjoner i g r i dag i morgen
This presentation is the property of its rightful owner.
Sponsored Links
1 / 16

Kontinuerlige utredninger – utilregnelighet og særreaksjoner i går, i dag, i morgen PowerPoint PPT Presentation


  • 84 Views
  • Uploaded on
  • Presentation posted in: General

Kontinuerlige utredninger – utilregnelighet og særreaksjoner i går, i dag, i morgen. Randi Rosenqvist OUS og Ila Fengsel. Det medisinske prinsipp Frifinnelse for straffbare handlinger som ble begått mens man var veldig syk Det psykologiske prinsipp

Download Presentation

Kontinuerlige utredninger – utilregnelighet og særreaksjoner i går, i dag, i morgen

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Presentation Transcript


Kontinuerlige utredninger utilregnelighet og s rreaksjoner i g r i dag i morgen

Kontinuerlige utredninger – utilregnelighet og særreaksjoner i går, i dag, i morgen

Randi Rosenqvist

OUS og Ila Fengsel

Rosenqvist, januar 2013


Kontinuerlige utredninger utilregnelighet og s rreaksjoner i g r i dag i morgen

  • Det medisinske prinsipp

    • Frifinnelse for straffbare handlinger som ble begått mens man var veldig syk

  • Det psykologiske prinsipp

    • Frifinnelse for straffbare handlinger som ble begått fordi man var veldig syk

Rosenqvist, januar 2013


Straffeloven 44

Straffeloven § 44

  • Innholdsmessig uendret siden 1842?

  • Fra 1842 og til 1929, begge prinsipper.

  • Fra 1929 kun absolutt straffrihet for sinnssyke og bevisstløse

Rosenqvist, januar 2013

3


Straffelovekomiteen av 1922

Straffelovekomiteen av 1922

  • Den alminnelige mening blant nutidenssinnssykelæger er imidlertid: at sjelelivet i sin helhet er så angrepet (abnormt) under alle de tilstande, som betegnes som sinnssygdom, …

    …. at man ikke hos noen sinnssyke kan ha den vanlige sikkerhet for normal handlemåte på nogen område.

Rosenqvist, januar 2013

4


Situasjonen da

Situasjonen da…

  • Sinnssyke lovovertredere forble sinnssyke og forble i asylene.

  • I tillegg hadde vi Reitgjerdet sykehus som var slått sammen med Kriminalasylet, hvor spesielt farlig psykisk syke lovovertredere ble innlagt.

  • ”Det offentlige ” så lite til disse pasientene og de ble som regel ikke fremstilt for retten.

Rosenqvist, januar 2013


Nou 1990 5 s 51

NOU 1990:5. s 51

  • Som nevnt under 1.2 vil imidlertid ikke alle psykosediagnoser etter den offisielle diagnoselisten (ICD-9) føre til konklusjonen ”sinnssyk” i de rettspsykiatriske erklæringer. …..Utvalget ønsker å videreføre den praksis som her er trukket opp, …. Både etter gjeldende rett og etter utvalgets forslag vil straffrihet etter § 44 således bare tilståes de ”aktivt psykotiske”.

Rosenqvist, januar 2013

6


Forslag til 44

Forslag til § 44

  • Psykotisk, og derved uten evne til realistiske vurdering av sitt forhold til omverdenen

  • Psykisk utviklingshemmet i høy grad

  • Samt et forslag til en fakultativ straffrihetsregel, § 45, for grensetilfeller, hvor det psykologiske prinsipp skulle vurderes av retten (ikke de sakkyndige)

Rosenqvist, januar 2013

7


Gjeldene 44

Gjeldene § 44

  • Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs, straffes ikke

  • Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykiskutviklingshemmet i høy grad.

  • Styrkegradspresiseringen ble tatt ut av JD med språklige begrunnelser, man avviste ikke styrkegraden som forslaget presenterte

Rosenqvist, januar 2013


Kontinuerlige utredninger utilregnelighet og s rreaksjoner i g r i dag i morgen

  • Det er således en myte at det er diagnosen som fritar for straffansvar, det er funksjonssvikten.

  • Tilsvarende for de psykisk utviklingshemmede

Rosenqvist, januar 2013


Strl 45

Strl § 45

  • Bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler) utelukker ikke for straff.

  • Kortvarige rusutløste psykoser er rettspsykiatrisk definert som bevisshetsforstyrrelse

Rosenqvist, januar 2013

10


Reaksjoner

Reaksjoner

  • En utilregnelig person skal ikke straffes, fordi han ikke evner å ha staffansvar.

  • MEN, det forventes at barn blir tatt vare på, at syke får behandling etter helselovene og at psykisk utviklingshemmede får omsorg.

  • Gjennom straffeloven kan imidlertid de farlige utilregnelige dømmes til behandling/omsorg

Rosenqvist, januar 2013


P 1980 90 tallet

På 1980-90-tallet

  • Alvorlig sinnslidende fikk kortere innleggelser og skal bo i egen bolig med høy grad av autonomi.

  • Noen utilregnelige ble dømt til sikring og var i sykehus eller under tvungent ettervern ihht straffeloven. Dersom de ikke oppfylte kriteriene etter phvl, kunne de ikke retineres/tvangsbehandles

  • Sikringsdømte utilregnelige hadde ikke rett på behandling, selv om de oppfylte phvls kriterier

Rosenqvist, januar 2013


P 1980 90 tallet1

På 1980-90-tallet

  • Det var til enhver tid noen sikringsdømte psykotiske som var ved Ila sikringsanstalt (pluss/minus ti)

  • Man kunne følge antall ”rene” sikringer av kriminalstatistikken. Fengselsstyret bestemte sikringssted (a-f). Psykiatrien hadde ingen statistikk på dette.

Rosenqvist, januar 2013


Lovendringen som tr dte i kraft i 2002

Lovendringen som trådte i kraft i 2002

  • Tilsa et de fleste utilregnelige lovovertredere skulle behandles som andre pasienter i psykiatrien. (flere hundre i året)

  • Men domstolene kunne dømme det offentlige helsevesen til å gi spesielt farlige psykotiske pasienter adekvat helsehjelp hvor også samfunnsvernet var ivaretatt. (ca 20 i året)

Rosenqvist, januar 2013


Men hvor mange er det og hvor er de

Men hvor mange er det, og hvor er de?

  • Nasjonal koordineringsenhet skal fra 2013 holde en oversikt over de dømte.

  • Det er på tide!

  • Men hva med de som ikke blir dømt?

  • Vi har ikke hatt pålitelige statistikker over hvem, hvor og hvordan i disse sakene.

  • NRK har åpenbart mer detaljert oversikt enn helsevesenet.

Rosenqvist, januar 2013


N har vi en ny runde med utilregnelighetsutredninger

Nå har vi en ny runde med utilregnelighetsutredninger

Men hvilket faktagrunnlag har man om den gruppen det dreier seg om?

  • Hvor er forskningen?

  • DRKs arkiver og årsmeldinger er den viktigste kilden til samlet kunnskap om populasjonen. DRK kjenner de kliniske problemene i avgrensning av de utilregnelige

  • Nå kommer heldigvis også den nye koordineringsenheten vedrørende de dømte

Rosenqvist, januar 2013


  • Login