kontinuerlige utredninger utilregnelighet og s rreaksjoner i g r i dag i morgen
Download
Skip this Video
Download Presentation
Kontinuerlige utredninger – utilregnelighet og særreaksjoner i går, i dag, i morgen

Loading in 2 Seconds...

play fullscreen
1 / 16

Kontinuerlige utredninger – utilregnelighet og særreaksjoner i går, i dag, i morgen - PowerPoint PPT Presentation


  • 117 Views
  • Uploaded on

Kontinuerlige utredninger – utilregnelighet og særreaksjoner i går, i dag, i morgen. Randi Rosenqvist OUS og Ila Fengsel. Det medisinske prinsipp Frifinnelse for straffbare handlinger som ble begått mens man var veldig syk Det psykologiske prinsipp

loader
I am the owner, or an agent authorized to act on behalf of the owner, of the copyrighted work described.
capcha
Download Presentation

PowerPoint Slideshow about ' Kontinuerlige utredninger – utilregnelighet og særreaksjoner i går, i dag, i morgen' - collin


An Image/Link below is provided (as is) to download presentation

Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author.While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server.


- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - E N D - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Presentation Transcript
kontinuerlige utredninger utilregnelighet og s rreaksjoner i g r i dag i morgen

Kontinuerlige utredninger – utilregnelighet og særreaksjoner i går, i dag, i morgen

Randi Rosenqvist

OUS og Ila Fengsel

Rosenqvist, januar 2013

slide2

Det medisinske prinsipp

    • Frifinnelse for straffbare handlinger som ble begått mens man var veldig syk
  • Det psykologiske prinsipp
    • Frifinnelse for straffbare handlinger som ble begått fordi man var veldig syk

Rosenqvist, januar 2013

straffeloven 44
Straffeloven § 44
  • Innholdsmessig uendret siden 1842?
  • Fra 1842 og til 1929, begge prinsipper.
  • Fra 1929 kun absolutt straffrihet for sinnssyke og bevisstløse

Rosenqvist, januar 2013

3

straffelovekomiteen av 1922
Straffelovekomiteen av 1922
  • Den alminnelige mening blant nutidenssinnssykelæger er imidlertid: at sjelelivet i sin helhet er så angrepet (abnormt) under alle de tilstande, som betegnes som sinnssygdom, …

…. at man ikke hos noen sinnssyke kan ha den vanlige sikkerhet for normal handlemåte på nogen område.

Rosenqvist, januar 2013

4

situasjonen da
Situasjonen da…
  • Sinnssyke lovovertredere forble sinnssyke og forble i asylene.
  • I tillegg hadde vi Reitgjerdet sykehus som var slått sammen med Kriminalasylet, hvor spesielt farlig psykisk syke lovovertredere ble innlagt.
  • ”Det offentlige ” så lite til disse pasientene og de ble som regel ikke fremstilt for retten.

Rosenqvist, januar 2013

nou 1990 5 s 51
NOU 1990:5. s 51
  • Som nevnt under 1.2 vil imidlertid ikke alle psykosediagnoser etter den offisielle diagnoselisten (ICD-9) føre til konklusjonen ”sinnssyk” i de rettspsykiatriske erklæringer. …..Utvalget ønsker å videreføre den praksis som her er trukket opp, …. Både etter gjeldende rett og etter utvalgets forslag vil straffrihet etter § 44 således bare tilståes de ”aktivt psykotiske”.

Rosenqvist, januar 2013

6

forslag til 44
Forslag til § 44
  • Psykotisk, og derved uten evne til realistiske vurdering av sitt forhold til omverdenen
  • Psykisk utviklingshemmet i høy grad
  • Samt et forslag til en fakultativ straffrihetsregel, § 45, for grensetilfeller, hvor det psykologiske prinsipp skulle vurderes av retten (ikke de sakkyndige)

Rosenqvist, januar 2013

7

gjeldene 44
Gjeldene § 44
  • Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs, straffes ikke
  • Det samme gjelder den som på handlingstiden var psykiskutviklingshemmet i høy grad.
  • Styrkegradspresiseringen ble tatt ut av JD med språklige begrunnelser, man avviste ikke styrkegraden som forslaget presenterte

Rosenqvist, januar 2013

slide9

Det er således en myte at det er diagnosen som fritar for straffansvar, det er funksjonssvikten.

  • Tilsvarende for de psykisk utviklingshemmede

Rosenqvist, januar 2013

strl 45
Strl § 45
  • Bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler) utelukker ikke for straff.
  • Kortvarige rusutløste psykoser er rettspsykiatrisk definert som bevisshetsforstyrrelse

Rosenqvist, januar 2013

10

reaksjoner
Reaksjoner
  • En utilregnelig person skal ikke straffes, fordi han ikke evner å ha staffansvar.
  • MEN, det forventes at barn blir tatt vare på, at syke får behandling etter helselovene og at psykisk utviklingshemmede får omsorg.
  • Gjennom straffeloven kan imidlertid de farlige utilregnelige dømmes til behandling/omsorg

Rosenqvist, januar 2013

p 1980 90 tallet
På 1980-90-tallet
  • Alvorlig sinnslidende fikk kortere innleggelser og skal bo i egen bolig med høy grad av autonomi.
  • Noen utilregnelige ble dømt til sikring og var i sykehus eller under tvungent ettervern ihht straffeloven. Dersom de ikke oppfylte kriteriene etter phvl, kunne de ikke retineres/tvangsbehandles
  • Sikringsdømte utilregnelige hadde ikke rett på behandling, selv om de oppfylte phvls kriterier

Rosenqvist, januar 2013

p 1980 90 tallet1
På 1980-90-tallet
  • Det var til enhver tid noen sikringsdømte psykotiske som var ved Ila sikringsanstalt (pluss/minus ti)
  • Man kunne følge antall ”rene” sikringer av kriminalstatistikken. Fengselsstyret bestemte sikringssted (a-f). Psykiatrien hadde ingen statistikk på dette.

Rosenqvist, januar 2013

lovendringen som tr dte i kraft i 2002
Lovendringen som trådte i kraft i 2002
  • Tilsa et de fleste utilregnelige lovovertredere skulle behandles som andre pasienter i psykiatrien. (flere hundre i året)
  • Men domstolene kunne dømme det offentlige helsevesen til å gi spesielt farlige psykotiske pasienter adekvat helsehjelp hvor også samfunnsvernet var ivaretatt. (ca 20 i året)

Rosenqvist, januar 2013

men hvor mange er det og hvor er de
Men hvor mange er det, og hvor er de?
  • Nasjonal koordineringsenhet skal fra 2013 holde en oversikt over de dømte.
  • Det er på tide!
  • Men hva med de som ikke blir dømt?
  • Vi har ikke hatt pålitelige statistikker over hvem, hvor og hvordan i disse sakene.
  • NRK har åpenbart mer detaljert oversikt enn helsevesenet.

Rosenqvist, januar 2013

n har vi en ny runde med utilregnelighetsutredninger
Nå har vi en ny runde med utilregnelighetsutredninger

Men hvilket faktagrunnlag har man om den gruppen det dreier seg om?

  • Hvor er forskningen?
  • DRKs arkiver og årsmeldinger er den viktigste kilden til samlet kunnskap om populasjonen. DRK kjenner de kliniske problemene i avgrensning av de utilregnelige
  • Nå kommer heldigvis også den nye koordineringsenheten vedrørende de dømte

Rosenqvist, januar 2013

ad