Psykoedukativ fleirfamilie-gruppe for personer med psykose

1. Teori, Metode, Erfaringar. Ingri Skulstad Voss DPS Psykiatrisk rehabiliteringsteam Psykoedukativ fleirfamilie-gruppe for personer med psykose Bergen 15102008

2. Modell • Til Norge som ein del av TIPS-prosjektet ( Tidlig oppdagelse og behandling ved psykose) • Utvikla av William McFarlane i USA • Til no ca. 180 grupper i Norge • Gruppa vår er den første etter denne modellen i Helse-Bergen Bergen 15102008

3. Familieforståelse i psykoedukativt familiearbeid • Familiane er gitt oppgåver som overstigkapasitet og uthald • Problemløysing og kommunikasjon er prega av å vera fastlåst og liten tilgang på løysinger • Familien/pårørande er eignviktig, menoverveldaressurs for pasienten • Familien sin byrde er forsterka avisolasjon Bergen 15102008

4. Hovudbodskap • Familien er ein del av løysinga; ikke ein del av problemet • Familien er ein viktig samarbeidspartnar • Psykoedukative fleirfamiliegrupper kan visa til betydeleg effekt for alle partar Bergen 15102008

5. Psykoedukativ FFG: • Arbeider for å styrka naturlige meistrings-mekanismer. • Mobiliserer all tilgjengeleg støtte. • Vektlegg undervisning om sjukdommen. • Basert i stress-sårbarheit-mestrings modellen. Bergen 15102008

6. Målsetting: • Betra forløpet av sjukdommen • redusere risiko for tilbakefall og auka pasienten sin aktivitet og sosiale funksjonsevne • Hjelpa familiemedlemmer til betra meistring av det daglege samværet med pasienten • Letta familien sin opplevde byrde • Betra samarbeidet mellom pasient, familie og helsevesen Bergen 15102008

7. TilbakefallsrisikoBebbington & Kuipers 1994 Bergen 15102008

8. Fellestrekk ved psykoedukativt familiearbeid • Metode: • Familien vert inkludert i behandlinga som viktige samarbeidspartnarar saman med pasienten • Forståing: • Schizofreni er ein sjukdom • Familien ber ikkje på ansvar for utvikling av lidinga Bergen 15102008

9. Betra kommunikasjon Holdning til familien renska for anklager om skuld Fokus på meistring Strukturmed problemløysing Implementering av forståelse Faseorienterte forventninger Fortynna familieatmosfære Metode:Kva virker?: Bergen 15102008

10. Psykose: Brot med verkelegheitsoppfattinga Positive symptom Negative symptom Kognitive symptom Lite endra av informasjon frå andre Tilbakefallsrisiko: 70-80% høg tilbakefallsrisiko 15-20 % ein psykotisk episode 10% vedvarende psykotisk Grunnforståing for psykoedukativt familiearbeid ved psykose Bergen 15102008

11. Studier av tilbakefall ved PsykoEdukativt Familiearbeid Utvikling Av • Goldstein et.al. 1978 6 mnd: 0%-48% • Leff et.al 1982 9 mnd: 9%-44% • McFarlane et.al. 1995 1år: • Dynamisk FFG 42,9% • PE Enkelt Familie Gruppe 23,5% • PE Fleir Familie Gruppe 12,5% Bergen 15102008

12. PORT: The Schizophrenia Patient Outcomes Research Team ” Personer med schizofreni som trenger langvarig behandlingskontakt og deres familier, skal tilbys • familieintervensjon med en varighet på minst ni måneder, • undervisning om sykdommen, • kriseintervensjon, • følelsesmessig støtte og trening i å hanskes med symptomer og problemer relatert til lidelsen.” Lehman, 2004(Schiz.Bull.) Bergen 15102008

13. Stress/Sårbarheitsmodell Forventningar/ Stress Psykosedebut Livshendingar Psykotiske symptom Frustrasjons terskel Symptomfri Tid Medfødt eller tidlig erverva funksjonssvikt(sårbarheit) Bergen 15102008 Zubin &Spring,1977

14. Stress/sårbarheit • Personarmed ein sårbarheit for utvikling av psykose viser ein spesielt lav toleranse for stressande situasjonar prega av • Livshendingar eller rolleforandringar • Atskillelse frå familie og venner • Sterkt følelsesmessig engasjement • Normal-forventningar (expressed emotion) • Rus • Intensitet og kompleksitet Bergen 15102008

15. Bergen 15102008

16. Sårbarheit og familie • Personen si symptomatferd induserer angst, sinne, sosial tilbaketrekking og forvirring hjå familie og andre nære omsorgspersonar. • Familien sin reaksjon triggar sårbarheiten eller forsterkar de psykotiske symptoma Pasient Familie Bergen 15102008

17. Kva kan familien gjera for å væra til hjelp og støtte: • Senka tempo; tilpassa forventningar • Skapa ein gunstig balanse mellom for mykje og for lite stimulering • Unngå negativ kritikk • Snakka i korte setningar med konkret innhald • Løysa problem på en strukturert(oversiktlig) måte Bergen 15102008

18. Behandlingsprosess i ei psykoedukativ fleirfamiliegruppe Undervisning Fortløpende FFG Familiar og pasientar Allianse Familie og pasientatskilt Familie og pasient atskilt Bergen 15102008

19. Psykoedukative fleirfamiliegrupper: PEFFG • Fleirfamiliegrupper: • 2 gruppeleiarar • 5 pasientar kvar med inntil 3 familiemedlemmer, • Strukturert problemløysing og kommunikasjonstrening 2 år: annakvar veke a 90 min. • Alliansesamtalar • Krisesamtalar • Kontaktetablering • Motivering for gruppedeltakelse • Undervisningsseminar • Før gruppestart: Atskilt seminar for familiemedlemmer og pasientar • Midtvegs:Fellesseminar for pasientar og pårørande Bergen 15102008

20. Fleirfamiliegruppemøter 1. Møte: Presentasjonsmøte 2. Møte: Korleissjukdommen har forandra liva våre 3.Møte og utover:Problemløysing: 15 min. småsnakk 20 min. runde 5 min. problemvalg 45 min. problemløysing 5 min. småsnakk Bergen 15102008

21. Kommunikasjonsreglar • Bruk ordetEGnår du beskriv eit problem • Snakk aldriOMnokon • Snakkkort • Beskrivdet du har registrert, vær konkret • La den som snakkar,få fullførauforstyrra • Avbrytelsar skal veraavtalt Bergen 15102008

22. 1Kva er problemet - ønskje om endring 2. Før opp mulige løysingsforslag,maks åtte (8) - uten å diskutere dei 3 Drøft løysingsforslaga - finn fordelar og ulemper; (sett pluss og minus framfor forslaga, eller skriv ut fordelar og ulemper) 4. Pasient og familie velger den (dei) beste løysinga/ane: 5. Lag ein plan for å setja løysingsforslaget ut i livet: For å overvinna problemet - hva trengs - kven gjer kva. 6. Gå gjennom løysingsforslaget for å vurdera om problemet vart løyst. Kva er forandra sidan sist? Juster planen ut frå erfaringar med problemløysinga ALL ENDRING MOT MÅLET VERT GODSKRIVE Problemløysingsmal Bergen 15102008

23. Problemløysing • Kva går bra? • Er det noko du kunne ønskt gjekk betre? • Er det noko du har lyst til å gjera, men ikkje fått til? Bergen 15102008

24. Problemløysing • Plukka ut situasjonar som • All problemløysng må vera knytt til pasienten sine opplevingar • har sammenheng med tilbakefallsrisiko • er knytt til neste skritt mot betring • Reformulera familien si bekymring Bergen 15102008

25. Bekrefta meistring, aktiv lytting Knyta kunnskap inn i kvardagen Gi hjelp til å gjera seg forstått Personlig, strukturert leiing Reformulera kritikk Realistiske forventningar Tydeleggjera engasjement - påpeika likheit Rollemodell Gruppeleiaren sine oppgåver: Bergen 15102008

26. Behandling: • Andre år: • Ta omsyn til sårbarheiten gjennom å: • Gradvis planlegga utdanning og arbeid • Første år: • Bli kjent med eigen sårbarheit • Unngå tilbakefall • Gradvis gjenoppta vanleg rollefunksjon • Ingen nye,store prosjekt • Utvikla sosial fungering Bergen 15102008

27. Verksame terapeutiske element i psykoedukativt fleirfamiliearbeid. • Etablering av ein relasjon basert på ei ikkje-dømmande haldning • Empowerment • Meistringserfaring over tid • Oversikt og forutsigbarheit • Dele opp problem i delkomponentar og løysa dei på ein stegvis måte • Støtte frå eit nettverk som deler forståelse av problematikken. • Fortynna familieatmosfære( i ei gruppe) Bergen 15102008

28. Bergen 15102008

29. Aukar sosial funksjon deltakelse i arbeidslivet Aukar dagleg meistring Hjelp til å gjera seg forstått Reduserer angst og psykotiske symptom Behandlings complience Gjenoppbygging av sosialt nettverk Aukar familien sin livskvalitet Samlar splitta familier Reduserer stigma; skam og skuldkjensle Reduserte kostnader Dixon, 2001 Effekt av PE FFG Bergen 15102008

30. Tilfredsheit med psykoedukativt familietilbud • Pasientar: • Det er ein lettelse at familien min forstår kva eg strevar med • Læra problemløysing. Eg såg kanskje ikkje det mulige like lett før • I denne gruppa får eg den tida eg treng til å henta fram energien min • Fint å høyra at andre meistrar mål dei har sett seg • Å vera trygg nok til å ta opp saker ein lurer på Bergen 15102008

31. Tilfredsheit med psykoedukativt familietilbud • Familiemedlemar • Å møte andre familiar i samme situasjon • Denne gruppa har hjelpt oss til å snakka saman i vår familie • Å sjå at det er håp for ungdom med store psykiske problem til å takla og fungera i kvardagen • Det hjelper meg å høyra at det går bra med andre. • Som einsleg forsørgar forstår ikkje korleis eg skulle klart meg utan denne gruppa Bergen 15102008

32. Våre erfaringar • Familieseminar 080308 • Pasientseminar 120308 • Oppstart gruppemøter 260308 • Oppstart alliansesamtaler haust 2007 • Fire pasienter, sju familiemedlemmer, to gruppeleiarar • Alle er med til no Bergen 15102008

33. Forts……. • Teoretisk utdanning • Følgjer ein mal frå begynnelse til slutt • Kvalitetssikring • Utfylling av skjema • Veiledning Bergen 15102008

34. Bruka lang tid på alliansearbeid Familien i krise Bearbeida tidlegare hendelsar og erfaring med hjelpeapparatet Kunnskap/informasjon om sjukdommen viktig ” Ting tar tid….me må gje pasient og pårørande tid” Trekka inn pårørande på ein systematisk måte; ” Slik er det her hjå oss – dette har vi erfaring for er virksomt” Lært oss som gruppeleiarar: Bergen 15102008

35. Takk til familiane/pårørande • Støttar oss som gruppeleiarar • Støttar pasientar og familiar • Håpar me kan vera til hjelp og støtte for kvarandre framover! Bergen 15102008

36. Fagfeltet sine utfordringar • Integrera evidensbasert behandling • auka fagpersonar sin kompetanse på familiesamarbeid • Anerkjenna familien sitt engasjement • Aktivt samarbeid mellom helsevesen, pasient og familie Bergen 15102008

37. Pasienter med schizofreni Prepsykotiske tilstander O`Brien, in press Førstegangsepisode Fjell et al, 2007 Kronifiserte forløp Dixon, 2001 Bipolar lidelse Rea,Tomsen & Miklowitz, 2003 OCD Van Noppen et al.,1997 Borderline Berkowitz & Gundersen, 2002. Effektstudier på PE FFG Bergen 15102008

38. Goldstein et al. 1978 Leff et al. 1982 McFarlane et al. 1995 Zubin & Spring, 1977 Brown et al. 1972 Bebbington % Kuipers. 1994 Dixon et al. 2001 Fjell et al. 2007 Rea, Thomsen & Miklowitz, 2003 Van Noppen et al 1997 Berkowitz & Gundersen. 2002 Psykisk Helse, 2006-4 Referanser Bergen 15102008

39. Utdanningskurs i psykoedukativt familiearbeid • TIPS ØST • www.ulleval.no/tips • anne.fjell@uus.no • Stavanger Universitetssykehus • www.sus.no • alo@sus.no Bergen 15102008

40. Erfaring knytt til intervuet: • Mann med lang sjukehistorie, over 20 tvangsinnleggelsar • Gjennom ein prosess • Pårørande(sambuar) inn i behandlinga. • Varselsteikn/kriseplan • Individuell plan og ansvarsgruppe Bergen 15102008

41. Pårørande sine erfaringar • Høyrt • Sett • Teken på alvor • TRYGG: - Vil få hjelp Bergen 15102008